Innførsel av levende dyr av hestefamilien og sæd, egg og embryo fra hestefamilien
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/659 av 12. april 2018 om vilkår for innførsel til Unionen av levende dyr av hestefamilien og sæd, egg og embryo fra hestefamilien
Commission Implementing Regulation (EU) 2018/659 of 12 April 2018 on the conditions for the entry into the Union of live equidae and of semen, ova and embryos of equidae
Norsk forskrift kunngjort 20.7.2020
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 27.4.2020)
Sammendrag av innhold
Rettsakten gjelder innførsel av levende dyr av hestefamilien og sæd, egg og embryo fra dyr av hestefamilien til Unionen. Rettsakten fastsetter en liste over tredjeland og områder av tredjeland som det er tillatt å innføre fra. Rettsakten fastsetter også de dyrehelsemessige betingelsene og de veterinære sertifiseringskravene for innførselen.
Tredjelandslister og generelle innførselskrav
Listen over tredjeland og områder det er tillatt å innføre fra er vedlegg til rettsakten. Listen er satt opp i form av en tabell.
Tabellen viser hvorvidt følgende er tillatt fra hvert enkelt land og område på listen:
• Midlertidig innførsel av registrerte hester,
• Transitt av dyr av hestefamilien,
• Gjeninnførsel av registrerte hester etter deltakelse i løp, konkurranser eller kulturelle arrangementer,
• Import av registrerte hester,
• Import av slaktedyr av hestefamilien, og
• Import av registrerte dyr og avls- og produksjonsdyr av hestefamilien.
Tabellen viser også hvorvidt det er tillatt å innføre sæd, egg eller embryo fra de aktuelle landene og områdene.
Rettsakten krever at sæd kommer fra listeførte sædstasjoner eller sædlagre og at egg og embryo kommer fra listeførte embryoinnsamlingsgrupper eller embryoproduksjonsgrupper. Listene over stasjoner, lagre og grupper utarbeides av vedkommende myndighet i hvert enkelt tredjeland. EU-kommisjonen gjør listene tilgjengelige på EU-kommisjonens nettsider.
Rettsakten krever at forsendelsene av dyr, sæd, egg eller embryo følges av helsesertifikater. Det er ulike sertifikater avhengig av hva forsendelsene består av. Modeller for helsesertifikatene er vedlegg til rettsakten. Rettsakten har også bestemmelser om utfylling og utstedelse av sertifikatene og hvor lenge sertifikatene er gyldige.
Krav til transport av levende dyr
Rettsakten fastsetter generelle krav til hvordan forsendelser av levende dyr skal transporteres. Kravene omhandler samtransport av dyr, transitt av dyr gjennom tredjeland, krav til rengjøring og desinfeksjon av bokser/containere, utforming av transportmidlene, tiltak for å beskytte dyrene mot angrep fra insektvektorer og avlessing av dyr i tredjeland. Rettsakten fastsetter i tillegg spesielle krav til henholdsvis luft- og sjøtransport av dyrene.
Krav til testing og vaksinering
Rettsakten fastsetter krav til laboratorietestene som dyrene eller donordyrene av sæd, egg eller embryo skal gjennomgå. For sykdommene snive, ondartet beskjelersjuke, infeksiøs anemi, virusencefalomyelitt (EEE, WEE,VEE, JE og WNF), vesikulær stomatitt, virusarteritt og smittsom metritt, skal testene oppfylle kravene i siste utgave av Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) sin landdyrhelsekode og manual for diagnostiske tester og vaksiner til landdyr. For afrikansk hestepest skal testen oppfylle kravene direktiv 2009/156/EF. Testene skal utføres på laboratorier som er anerkjent av myndighetene i avsenderlandet. Laboratorierapportene skal ligge til grunn for utstedelse av helsertifikater for forsendelsene.
Rettsakten fastsetter hvilke rutiner som skal følges dersom resultatet av en laboratorietest som tas i forbindelse med veterinær grensekontroll ikke bekrefter resultatet av en laboratorietest som er attestert i et helsesertifikat. I slike tilfeller skal testen gjentas på det nasjonale referanselaboratoriet og, hvis resultatet ikke er sikkert, på EUs referanselaboratorium for sykdommen.
Rettsakten fastsetter krav til vaksinasjoner som skal attesteres i helsesertifikatene. Kravene omfatter at vaksinasjonen skal være utført etter produsentens anvisninger eller nasjonal lovgivning. Videre skal vaksinen skal være lisensiert og oppfylle kravene i siste utgave av OIE sin manual for diagnostiske tester og vaksiner til landdyr. Hvis det attesteres for at en positiv test for Afrikansk hestepest skyldes at dyret er vaksinert, skal vaksinasjonen være dokumentert i dyrets identifikasjonsdokument (pass).
Rettsakten fastsetter krav relatert til virusarteritt. Kravene omfatter testing av ukastrerte hanndyr og at vaksinasjoner og testing skal skje under offentlig tilsyn. I tillegg er det gyldighetskrav til vaksinasjoner mot sykdommen.
Krav til identifikasjon
Rettsakten krever at alle dyr som skal innføres til Unionen må være individuelt identifisert og at identifikasjonen skal oppfylle bestemte krav i EUs hestepassforordning. Rettsakten fastsetter også krav til identifikasjonsmidler som kan/skal benyttes på slaktedyr.
Spesielle krav til dyrehelse og sertifikater
Rettsakten fastsetter hvilke tiltak som myndighetene på grensekontrollstasjonene for inn- og utreise og myndighetene på bestemmelsesstedet og eventuelle midlertidige oppholdssteder skal iverksette for å sikre sporbarhet av registrerte hester som innføres midlertidig. Tiltakene omfatter oppbevaring og utstedelse av helsesertifikater, varsling av andre myndigheter via TRACES og utstedelse, utlevering og tilbaketrekking/ugyldiggjøring av CVED. Hvis grensekontrollstasjonen for utreise ikke har dokumentert at hestens opphold er avsluttet innen 90 dager etter innreisedatoen, vil grensekontrollstasjonen for innreise og myndighetene på bestemmelsesstedet og eventuelle midlertidige oppholdssteder bli varslet automatisk via TRACES.
Rettsakten pålegger operatøren som er ansvarlig for en midlertidig innførte registrert hest å sikre at dyret alltid følges av helsesertifikatet og CVEDet sitt, at den holder seg i den medlemsstaten og på de stedene som er oppgitt i erklæringen som skal følge helsertifikatet. Operatøren skal også sikre at dyr som skal flyttes til en annen medlemsstat i løpet av oppholdet får utstedt helsesertifikat og et modifisert CVED, samtidig som han/hun overlater det forrige CVEDet til vedkommende myndighet for tilbaketrekking/ugyldiggjøring. Videre skal operatøren sikre at hesten forlater Unionen via grensekontrollstasjonen som er oppgitt i helsesertifikat senest 89 dager etter innreisedatoen som er oppgitt i CVEDet. Operatøren er i tillegg pålagt visse varslingsforpliktelser ved endring av reiserute eller utførselsdato, hvis hesten skulle dø eller bli borte eller det skulle oppstå en nødssituasjon.
Rettsakten gir rom for at myndighetene kan tillate at registrerte hester, som er midlertidig innført til Unionen, blir gjeninnført etter at de har vært midlertidig utført til bestemte tredjeland eller områder for å delta i bestemte løp, konkurranser eller kulturelle tilstelninger. Forutsetningen er at gjeninførselen skjer mindre enn 90 dager etter datoen for utstedelse av CVEDet for den midlertidige innførselen. Rettsakten beskriver hvilke tiltak myndighetene i så fall skal gjennomføre. Tiltakene omfatter utstedelse og oppbevaring av helsesertifikat, varsling av andre myndigheter via TRACES og utstedelse av nytt/tilbaketrekking av gammelt CVED.
Rettsakten gir rom for at myndighetene, etter søknad fra operatøren, kan omgjøre midlertidig innførsel av en registrert hest til permanent innførsel. Vilkårene for dette omfatter at hesten kommer fra et tredjeland eller område som det er tillatt å innføre registrerte hester permanent fra, at kravene til testing og vaksinering som gjelder for permantent innførsel oppfylles og at hesten har vært under offentlig veterinærtilsyn i vedkommende medlemsstat i tre måneder etter ankomsten til Unionen. Rettsakten beskriver hvilke tiltak myndighetene skal gjennomføre med hensyn til registrering i TRACES, utlevering av nytt og tilbaketrekking av forrige CVED og ugyldiggjøring/tilbaketrekking av dyrets helsesertifikat. Rettsakten fastsetter også hvilke tiltak operatøren skal gjennomføre i overgangstida. Tiltakene omfatter å sørge for veterinærbesøk, journalføring av forflytninger, fortolling og utstedelse/tilpasning av identifikasjonsdokument til hesten. Rettsakten beskriver også hvilke tiltak myndighetene skal gjennomføre hvis en registrert hest skulle dø eller bli borte under oppholdet i Unionen. Tiltakene omfatter registrering i TRACES og ugyldiggjøring/tilbaketrekking av CVED.
Rettsakten tillater gjeninnførsel av registrerte hester som har vært midlertidig utført for å delta i løp, konkurranser eller kulturelle tilstelninger. Vilkårene for dette omfatter at hesten ikke skal ha vært utenfor Unionen i mer enn 30 dager (visse unntak gjelder). Videre skal hesten ikke ha vært i tredjeland eller områder som tilhører en annen sanitærgruppe enn tredjelandet der helsesertifikatet til hesten er utstedt. Helsesertifikat for midlertidig utførsel av hesten skal legges fram hvis grensekontrollstasjonen for gjeninnførselen til Unionen ber om det. Helsesertifikat for midlertidig utførsel kreves hvis en hest utføres til et tredjeland via et annet medlemsland. Sertifikatet skal samsvare med helsesertifikatet som kreves for handel med dyr av hestefamillien i Unionen.
Rettsakten gir rom for gjeninnførsel av registrerte hester som har vært midlertidig eksportert i mer enn 30 dager for deltakelse i bestemte løp, konkurranser eller kulturelle tilstelninger. Vilkårene for dette er at dyrene oppfyller kravene i helsesertifikater som er fastsatt for arrangementene. Helsesertifikatene er vedlegg til rettsakten. Videre skal hesten ikke ha vært i tredjeland eller områder som tilhører en annen sanitærgruppe enn tredjelandet der helsesertifikatet til hesten er utstedt.
Rettsakten fastsetter spesielle bestemmelser om innførsel av slaktedyr. Bestemmelsene fastsetter hvordan dyrene skal fraktes til slakteriet og hvor raskt etter innførselen de skal slaktes.
Overgangs- og sluttbestemmelser
Rettsakten fastsetter at medlemsstatene inntil 31. desember 2018 skal tillate innførsel av dyr av hestefamilien og sæd, egg og embryo fra dyr av hestefamilien som følges av helsesertifikater som er utstedt i samsvar med modellene som gjaldt før denne rettsakten tar til å gjelde den 1. oktober 2018.
Rettsakten opphever beslutningene 92/260/EØF, 93/195/EØF, 93/196/EØF, 93/197/EØF, 94/699/EF, 95/329/EF, 2003/13/EF, 2004/177/EF, 2004/211/EF, 2010/57/EU og 2010/471/EU. Referanser til de opphevede rettsaktene skal leses som referanser til denne rettsakten.
Rettsakten gjelder fra 1. oktober 2018. Noen av bestemmelsene som er knyttet til midlertidig innførsel av registrerte hester gjelder likevel ikke før 14. desember 2019.
Vedlegg
Rettsakten har følgende vedlegg:
• Vedlegg I. Liste over tredjeland og områder av tredjeland for innførsel av forsendelser av dyr av hestefamilien og sæd, egg og embryo fra dyr av hestefamilien
• Vedlegg II. Modeller for helsesertifikater og erklæringer for innførsel til Unionen av levende dyr av hestefamilien
• Vedlegg III. Modeller for helsesertifikater for innførsel til Unionen av sæd, egg og embryo fra dyr av hestefamilien
• Vedlegg IV. Kategorier av hanndyr av hestefamilien som vilkårene for virusarteritt gjelder for i henhold til artikkel 15(b)(ii) i direktiv 2009/156/EF
• Vedlegg V. Modeller for erklæringer
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i følgende forskrifter og instrukser:
• Forskrift 31. desember 1998 nr. 1488 om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og utførsel av dyr av hestefamilien,
• Forskrift 31. desember 1998 nr. 1477 om dyrehelsemessige betingelser for import av sæd, egg og embryoer fra visse dyrearter,
• Forskrift 20. februar 2004 nr. 464 om dyrehelsemessig vilkår for import og eksport av levende dyr, sæd, egg og embryo (forskrift om handel med dyr)
• Forskrift 31. desember 1998 om tilsyn og kontroll ved import og eksport av levende dyr, annet avlsmateriale og animalsk avfall innen EØS, og ved import av levende dyr fra tredjestater,
• Instruks 11. februar 2000 nr. 1710 til grenseveterinæren ved tilsyn og kontroll av levende dyr fra land utenfor EØS.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten er en opprydning og modernisering av regelverket på området. Rettsakten berører importører av dyr av hestefamilien, importører av sæd, egg og embryo fra dyr av hestefamilien og Mattilsynet. Alle får et tydeligere og mer helhetlig regelverk å forholde seg til. Importørene må tilpasse seg de oppdaterte innførselsvilkårene. Mattilsynet må tilpasse seg de oppdaterte rutinene for kontroll med forsendelsene. Det er ikke snakk om store, kostnadskrevende omstillinger. Det er liten innførsel av dyr av hestefamilien og avlsprodukter fra slike dyr til Norge fra tredjeland. Data fra Statistikkbanken viser at det i perioden 2015-2017 er innført kun noen titalls levende dyr per år, hovedsakelig fra Island og Nord- og Mellom-Amerika. Det er ikke grunn til å tro at rettsakten vil påvirke innførselsvolumet nevneverdig.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er under vurdering av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget er ikke ferdig med sin vurdering.
Vurdering
Rettsakten samler bestemmelser som tidligere har vært spredt i flere rettsakter. Samtidig oppheves de gamle rettsaktene. Regelverket for innførsel av dyr av hestefamilien og sæd, egg og embryo fra slike dyr blir dermed mer helhetlig og oversiktlig.
Rettsakten fastsetter bestemmelser som skal sikre at dyr av hestefamilien beholder den sertifiserte helsestatusen sin under transporten fra det eksporterende tredjelandet til EU. Dette er en forbedring sammenliknet med tidligere rettsakter.
Rettsakten fastsetter bestemmelser om kvaliteten på tester og registrering av vaksinasjoner. Den fastsetter også bestemmelser om å få testresultatet bekreftet ved EUs referanselaboratorium dersom stikkprøver tatt av dyrene som ledd i den veterinære grensekontrollen gir et annet resultat enn det avsenderlandet har attestert. Dette er også forbedringer.
Rettsakten oppdaterer kravene til testing av hanndyr for smittsom virusarteritt i forhold til anbefalinger fra Den vitenskaplige veterinærkomiteen og anbefalingene i 2016-utgaven av OIEs landdyrhelsekode.
Rettsakten ivaretar behovet for et nytt standardhelsesertifikat som skal brukes ved transitt gjennom EU/EØS av av levende dyr fra et tredjeland eller en del av et tredjeland til et annet tredjeland eller til en annen del av samme tredjeland.
Rettsakten fastsetter spesielle og supplerende bestemmelser om bruk av veterinærinformasjonssystemet TRACES i forbindelse med midlertidig innførsel av registrerte hester, gjeninnførsel av registrerte hester etter midlertidig utførsel, transitt av dyr og omgjøring av midlertidig innførsel av registrerte hester til permanent innførsel. Dette kan bidra til å sikre ensartet gjennomføring av kontrollen som skal foretas i EU-/EØS-landene.
Rettsakten harmoniserer helsesertifikatene som skal følge med levende dyr av hestefamilien og sæd, egg og embryo fra dyr av hestefamilien med EUs standardmodell for slike sertifikater. Dermed blir regelverket blir enklere og mer konsistent.
Rettsakten beskriver hvordan midlertidig innførsel kan endres til permanent innførsel, inkl. bestemmelser om opplysninger som skal gi i TRACES og utveksling av det felles veterinærdokumentet ved import (CVED). Dette kan bidra til at EU-/EØS-landene håndterer slike saker mer enhetlig.
Rettsakten ivaretar behovet for å videreføre særskilte dyrehelsevilkår for gjeninnførsel av registrerte hester etter midlertidig utførsel til tredjeland for deltakelse i bestemte veddeløp, konkurranser og kulturelle tilstelninger. De tilhørende helsesertifikatene er fastsatt i vedlegg til rettsakten.
I EUs bestemmelser om samhandel med levende dyr og produkter som skal eksporteres til tredjeland defineres begrepet "utgangssted". Videre stilles det bl.a. krav om at dyrene på vei til utgangsstedet skal følges av et helsesertifikat som minst gjelder for samhandel med slaktedyr av den aktuelle arten. Det stilles også krav om at myndighetene på avsenderstedet gir melding om den planlagte flyttingen til utgangsstedet. I denne rettsakten gjøres det klart at "utgangsstedet" bør være et grensekontrollsted og at helsesertifikatet bør være det som brukes ved samhandel i EU/EØS, også når det dreier seg om registrerte hester.
Rettsakten gir aktørene tid til å tilpasse seg til de nye reglene ved å fastsette en overgangsperiode hvor det er tillatt å innføre dyr, sæd, egg og embryo som oppfyller kravene i standardhelsesertifikatene som gjaldt før denne rettsakten trådte i kraft.
Rettsakten lister Norge som et tredjeland. Dette er uheldig fordi det medfører at det fra rettsakten kan utledes at utførsel av levende dyr av hestefamilien og sæd, egg og embryo fra dyr av hestefamilien fra Norge til EU ikke omfattes av samhandelsreglene (direktiv 2009/156/EF kapittel II, direktiv 92/65/EØF kapittel II og direktiv 90/425/EØF) men reglene om import fra tredjeland (direktiv 2009/156/EF kapittel III, direktiv 92/65/EØF kapittel III og direktiv 91/496/EØF). Dette bryter med prinsippet i EØS-avtalen vedlegg I, kapittel I (veterinæravtalen) om at forflytning av varer mellom Norge og EU skal skje etter de samme reglene som gjelder mellom EUs medlemsland. Det kan innebære at både norske dyr og avlsprodukter blir stoppet ved innførsel til EU. Et tilleggsmoment er at lister over tredjeland ofte dukker opp i annet veterinærregelverk som listene ikke har noen direkte sammenheng med. Kommisjonen foreslår ofte henvisning til tredjelandslister for å forenkle hvilke land det er tillatt å importere noe fra.
Man har i dialog med Kommisjonen prøvd å finne en løsning på dette problemet og resultatet er forordning (EU) 2019/2147 som endrer forordning (EU) 2018/659 og fjerner Norge fra tredjelandslisten.
Denne endringen legger også til rette for at framtidige rettsakter som endrer forordning (EU) 2018/659 kan innlemmes i EØS-avtalen etter såkalt forenklet prosedyre. Vanligvis skal gjennomføringsrettsakter som omhandler import fra tredjeland innlemmes i EØS-avtalen etter forenklet prosedyre, jf. EØS-avtalen innlendende del nr. 7. Denne prosedyren innebærer at rettsaktene skal innlemmes raskt og skal gjennomføres i EFTA-landene samtidig som i EU, uten forutgående vedtak i EØS-komiteen.
Mattilsynet anser rettsakten EØS-relevant og akseptabel nå som forordning (EU) 2019/2147 endrer rettsakten slik at Norge ikke lenger blir å betrakte som et tredjeland.
Forordning (EU) 2019/2147 må innlemmes samtidig med forordning (EU) 2018/659.
Andre opplysninger
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13
Status
Rettsakten er vedtatt i EU.
Rettsaktene er under vurdering i EØS/EFTA-statene.
Sammendrag av innhold
Rettsakten gjelder innførsel av levende dyr av hestefamilien og sæd, egg og embryo fra dyr av hestefamilien til Unionen. Rettsakten fastsetter en liste over tredjeland og områder av tredjeland som det er tillatt å innføre fra. Rettsakten fastsetter også de dyrehelsemessige betingelsene og de veterinære sertifiseringskravene for innførselen.
Tredjelandslister og generelle innførselskrav
Listen over tredjeland og områder det er tillatt å innføre fra er vedlegg til rettsakten. Listen er satt opp i form av en tabell.
Tabellen viser hvorvidt følgende er tillatt fra hvert enkelt land og område på listen:
• Midlertidig innførsel av registrerte hester,
• Transitt av dyr av hestefamilien,
• Gjeninnførsel av registrerte hester etter deltakelse i løp, konkurranser eller kulturelle arrangementer,
• Import av registrerte hester,
• Import av slaktedyr av hestefamilien, og
• Import av registrerte dyr og avls- og produksjonsdyr av hestefamilien.
Tabellen viser også hvorvidt det er tillatt å innføre sæd, egg eller embryo fra de aktuelle landene og områdene.
Rettsakten krever at sæd kommer fra listeførte sædstasjoner eller sædlagre og at egg og embryo kommer fra listeførte embryoinnsamlingsgrupper eller embryoproduksjonsgrupper. Listene over stasjoner, lagre og grupper utarbeides av vedkommende myndighet i hvert enkelt tredjeland. EU-kommisjonen gjør listene tilgjengelige på EU-kommisjonens nettsider.
Rettsakten krever at forsendelsene av dyr, sæd, egg eller embryo følges av helsesertifikater. Det er ulike sertifikater avhengig av hva forsendelsene består av. Modeller for helsesertifikatene er vedlegg til rettsakten. Rettsakten har også bestemmelser om utfylling og utstedelse av sertifikatene og hvor lenge sertifikatene er gyldige.
Krav til transport av levende dyr
Rettsakten fastsetter generelle krav til hvordan forsendelser av levende dyr skal transporteres. Kravene omhandler samtransport av dyr, transitt av dyr gjennom tredjeland, krav til rengjøring og desinfeksjon av bokser/containere, utforming av transportmidlene, tiltak for å beskytte dyrene mot angrep fra insektvektorer og avlessing av dyr i tredjeland. Rettsakten fastsetter i tillegg spesielle krav til henholdsvis luft- og sjøtransport av dyrene.
Krav til testing og vaksinering
Rettsakten fastsetter krav til laboratorietestene som dyrene eller donordyrene av sæd, egg eller embryo skal gjennomgå. For sykdommene snive, ondartet beskjelersjuke, infeksiøs anemi, virusencefalomyelitt (EEE, WEE,VEE, JE og WNF), vesikulær stomatitt, virusarteritt og smittsom metritt, skal testene oppfylle kravene i siste utgave av Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) sin landdyrhelsekode og manual for diagnostiske tester og vaksiner til landdyr. For afrikansk hestepest skal testen oppfylle kravene direktiv 2009/156/EF. Testene skal utføres på laboratorier som er anerkjent av myndighetene i avsenderlandet. Laboratorierapportene skal ligge til grunn for utstedelse av helsertifikater for forsendelsene.
Rettsakten fastsetter hvilke rutiner som skal følges dersom resultatet av en laboratorietest som tas i forbindelse med veterinær grensekontroll ikke bekrefter resultatet av en laboratorietest som er attestert i et helsesertifikat. I slike tilfeller skal testen gjentas på det nasjonale referanselaboratoriet og, hvis resultatet ikke er sikkert, på EUs referanselaboratorium for sykdommen.
Rettsakten fastsetter krav til vaksinasjoner som skal attesteres i helsesertifikatene. Kravene omfatter at vaksinasjonen skal være utført etter produsentens anvisninger eller nasjonal lovgivning. Videre skal vaksinen skal være lisensiert og oppfylle kravene i siste utgave av OIE sin manual for diagnostiske tester og vaksiner til landdyr. Hvis det attesteres for at en positiv test for Afrikansk hestepest skyldes at dyret er vaksinert, skal vaksinasjonen være dokumentert i dyrets identifikasjonsdokument (pass).
Rettsakten fastsetter krav relatert til virusarteritt. Kravene omfatter testing av ukastrerte hanndyr og at vaksinasjoner og testing skal skje under offentlig tilsyn. I tillegg er det gyldighetskrav til vaksinasjoner mot sykdommen.
Krav til identifikasjon
Rettsakten krever at alle dyr som skal innføres til Unionen må være individuelt identifisert og at identifikasjonen skal oppfylle bestemte krav i EUs hestepassforordning. Rettsakten fastsetter også krav til identifikasjonsmidler som kan/skal benyttes på slaktedyr.
Spesielle krav til dyrehelse og sertifikater
Rettsakten fastsetter hvilke tiltak som myndighetene på grensekontrollstasjonene for inn- og utreise og myndighetene på bestemmelsesstedet og eventuelle midlertidige oppholdssteder skal iverksette for å sikre sporbarhet av registrerte hester som innføres midlertidig. Tiltakene omfatter oppbevaring og utstedelse av helsesertifikater, varsling av andre myndigheter via TRACES og utstedelse, utlevering og tilbaketrekking/ugyldiggjøring av CVED. Hvis grensekontrollstasjonen for utreise ikke har dokumentert at hestens opphold er avsluttet innen 90 dager etter innreisedatoen, vil grensekontrollstasjonen for innreise og myndighetene på bestemmelsesstedet og eventuelle midlertidige oppholdssteder bli varslet automatisk via TRACES.
Rettsakten pålegger operatøren som er ansvarlig for en midlertidig innførte registrert hest å sikre at dyret alltid følges av helsesertifikatet og CVEDet sitt, at den holder seg i den medlemsstaten og på de stedene som er oppgitt i erklæringen som skal følge helsertifikatet. Operatøren skal også sikre at dyr som skal flyttes til en annen medlemsstat i løpet av oppholdet får utstedt helsesertifikat og et modifisert CVED, samtidig som han/hun overlater det forrige CVEDet til vedkommende myndighet for tilbaketrekking/ugyldiggjøring. Videre skal operatøren sikre at hesten forlater Unionen via grensekontrollstasjonen som er oppgitt i helsesertifikat senest 89 dager etter innreisedatoen som er oppgitt i CVEDet. Operatøren er i tillegg pålagt visse varslingsforpliktelser ved endring av reiserute eller utførselsdato, hvis hesten skulle dø eller bli borte eller det skulle oppstå en nødssituasjon.
Rettsakten gir rom for at myndighetene kan tillate at registrerte hester, som er midlertidig innført til Unionen, blir gjeninnført etter at de har vært midlertidig utført til bestemte tredjeland eller områder for å delta i bestemte løp, konkurranser eller kulturelle tilstelninger. Forutsetningen er at gjeninførselen skjer mindre enn 90 dager etter datoen for utstedelse av CVEDet for den midlertidige innførselen. Rettsakten beskriver hvilke tiltak myndighetene i så fall skal gjennomføre. Tiltakene omfatter utstedelse og oppbevaring av helsesertifikat, varsling av andre myndigheter via TRACES og utstedelse av nytt/tilbaketrekking av gammelt CVED.
Rettsakten gir rom for at myndighetene, etter søknad fra operatøren, kan omgjøre midlertidig innførsel av en registrert hest til permanent innførsel. Vilkårene for dette omfatter at hesten kommer fra et tredjeland eller område som det er tillatt å innføre registrerte hester permanent fra, at kravene til testing og vaksinering som gjelder for permantent innførsel oppfylles og at hesten har vært under offentlig veterinærtilsyn i vedkommende medlemsstat i tre måneder etter ankomsten til Unionen. Rettsakten beskriver hvilke tiltak myndighetene skal gjennomføre med hensyn til registrering i TRACES, utlevering av nytt og tilbaketrekking av forrige CVED og ugyldiggjøring/tilbaketrekking av dyrets helsesertifikat. Rettsakten fastsetter også hvilke tiltak operatøren skal gjennomføre i overgangstida. Tiltakene omfatter å sørge for veterinærbesøk, journalføring av forflytninger, fortolling og utstedelse/tilpasning av identifikasjonsdokument til hesten. Rettsakten beskriver også hvilke tiltak myndighetene skal gjennomføre hvis en registrert hest skulle dø eller bli borte under oppholdet i Unionen. Tiltakene omfatter registrering i TRACES og ugyldiggjøring/tilbaketrekking av CVED.
Rettsakten tillater gjeninnførsel av registrerte hester som har vært midlertidig utført for å delta i løp, konkurranser eller kulturelle tilstelninger. Vilkårene for dette omfatter at hesten ikke skal ha vært utenfor Unionen i mer enn 30 dager (visse unntak gjelder). Videre skal hesten ikke ha vært i tredjeland eller områder som tilhører en annen sanitærgruppe enn tredjelandet der helsesertifikatet til hesten er utstedt. Helsesertifikat for midlertidig utførsel av hesten skal legges fram hvis grensekontrollstasjonen for gjeninnførselen til Unionen ber om det. Helsesertifikat for midlertidig utførsel kreves hvis en hest utføres til et tredjeland via et annet medlemsland. Sertifikatet skal samsvare med helsesertifikatet som kreves for handel med dyr av hestefamillien i Unionen.
Rettsakten gir rom for gjeninnførsel av registrerte hester som har vært midlertidig eksportert i mer enn 30 dager for deltakelse i bestemte løp, konkurranser eller kulturelle tilstelninger. Vilkårene for dette er at dyrene oppfyller kravene i helsesertifikater som er fastsatt for arrangementene. Helsesertifikatene er vedlegg til rettsakten. Videre skal hesten ikke ha vært i tredjeland eller områder som tilhører en annen sanitærgruppe enn tredjelandet der helsesertifikatet til hesten er utstedt.
Rettsakten fastsetter spesielle bestemmelser om innførsel av slaktedyr. Bestemmelsene fastsetter hvordan dyrene skal fraktes til slakteriet og hvor raskt etter innførselen de skal slaktes.
Overgangs- og sluttbestemmelser
Rettsakten fastsetter at medlemsstatene inntil 31. desember 2018 skal tillate innførsel av dyr av hestefamilien og sæd, egg og embryo fra dyr av hestefamilien som følges av helsesertifikater som er utstedt i samsvar med modellene som gjaldt før denne rettsakten tar til å gjelde den 1. oktober 2018.
Rettsakten opphever beslutningene 92/260/EØF, 93/195/EØF, 93/196/EØF, 93/197/EØF, 94/699/EF, 95/329/EF, 2003/13/EF, 2004/177/EF, 2004/211/EF, 2010/57/EU og 2010/471/EU. Referanser til de opphevede rettsaktene skal leses som referanser til denne rettsakten.
Rettsakten gjelder fra 1. oktober 2018. Noen av bestemmelsene som er knyttet til midlertidig innførsel av registrerte hester gjelder likevel ikke før 14. desember 2019.
Vedlegg
Rettsakten har følgende vedlegg:
• Vedlegg I. Liste over tredjeland og områder av tredjeland for innførsel av forsendelser av dyr av hestefamilien og sæd, egg og embryo fra dyr av hestefamilien
• Vedlegg II. Modeller for helsesertifikater og erklæringer for innførsel til Unionen av levende dyr av hestefamilien
• Vedlegg III. Modeller for helsesertifikater for innførsel til Unionen av sæd, egg og embryo fra dyr av hestefamilien
• Vedlegg IV. Kategorier av hanndyr av hestefamilien som vilkårene for virusarteritt gjelder for i henhold til artikkel 15(b)(ii) i direktiv 2009/156/EF
• Vedlegg V. Modeller for erklæringer
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i følgende forskrifter og instrukser:
• Forskrift 31. desember 1998 nr. 1488 om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og utførsel av dyr av hestefamilien,
• Forskrift 31. desember 1998 nr. 1477 om dyrehelsemessige betingelser for import av sæd, egg og embryoer fra visse dyrearter,
• Forskrift 20. februar 2004 nr. 464 om dyrehelsemessig vilkår for import og eksport av levende dyr, sæd, egg og embryo (forskrift om handel med dyr)
• Forskrift 31. desember 1998 om tilsyn og kontroll ved import og eksport av levende dyr, annet avlsmateriale og animalsk avfall innen EØS, og ved import av levende dyr fra tredjestater,
• Instruks 11. februar 2000 nr. 1710 til grenseveterinæren ved tilsyn og kontroll av levende dyr fra land utenfor EØS.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten er en opprydning og modernisering av regelverket på området. Rettsakten berører importører av dyr av hestefamilien, importører av sæd, egg og embryo fra dyr av hestefamilien og Mattilsynet. Alle får et tydeligere og mer helhetlig regelverk å forholde seg til. Importørene må tilpasse seg de oppdaterte innførselsvilkårene. Mattilsynet må tilpasse seg de oppdaterte rutinene for kontroll med forsendelsene. Det er ikke snakk om store, kostnadskrevende omstillinger. Det er liten innførsel av dyr av hestefamilien og avlsprodukter fra slike dyr til Norge fra tredjeland. Data fra Statistikkbanken viser at det i perioden 2015-2017 er innført kun noen titalls levende dyr per år, hovedsakelig fra Island og Nord- og Mellom-Amerika. Det er ikke grunn til å tro at rettsakten vil påvirke innførselsvolumet nevneverdig.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er under vurdering av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget er ikke ferdig med sin vurdering.
Vurdering
Rettsakten samler bestemmelser som tidligere har vært spredt i flere rettsakter. Samtidig oppheves de gamle rettsaktene. Regelverket for innførsel av dyr av hestefamilien og sæd, egg og embryo fra slike dyr blir dermed mer helhetlig og oversiktlig.
Rettsakten fastsetter bestemmelser som skal sikre at dyr av hestefamilien beholder den sertifiserte helsestatusen sin under transporten fra det eksporterende tredjelandet til EU. Dette er en forbedring sammenliknet med tidligere rettsakter.
Rettsakten fastsetter bestemmelser om kvaliteten på tester og registrering av vaksinasjoner. Den fastsetter også bestemmelser om å få testresultatet bekreftet ved EUs referanselaboratorium dersom stikkprøver tatt av dyrene som ledd i den veterinære grensekontrollen gir et annet resultat enn det avsenderlandet har attestert. Dette er også forbedringer.
Rettsakten oppdaterer kravene til testing av hanndyr for smittsom virusarteritt i forhold til anbefalinger fra Den vitenskaplige veterinærkomiteen og anbefalingene i 2016-utgaven av OIEs landdyrhelsekode.
Rettsakten ivaretar behovet for et nytt standardhelsesertifikat som skal brukes ved transitt gjennom EU/EØS av av levende dyr fra et tredjeland eller en del av et tredjeland til et annet tredjeland eller til en annen del av samme tredjeland.
Rettsakten fastsetter spesielle og supplerende bestemmelser om bruk av veterinærinformasjonssystemet TRACES i forbindelse med midlertidig innførsel av registrerte hester, gjeninnførsel av registrerte hester etter midlertidig utførsel, transitt av dyr og omgjøring av midlertidig innførsel av registrerte hester til permanent innførsel. Dette kan bidra til å sikre ensartet gjennomføring av kontrollen som skal foretas i EU-/EØS-landene.
Rettsakten harmoniserer helsesertifikatene som skal følge med levende dyr av hestefamilien og sæd, egg og embryo fra dyr av hestefamilien med EUs standardmodell for slike sertifikater. Dermed blir regelverket blir enklere og mer konsistent.
Rettsakten beskriver hvordan midlertidig innførsel kan endres til permanent innførsel, inkl. bestemmelser om opplysninger som skal gi i TRACES og utveksling av det felles veterinærdokumentet ved import (CVED). Dette kan bidra til at EU-/EØS-landene håndterer slike saker mer enhetlig.
Rettsakten ivaretar behovet for å videreføre særskilte dyrehelsevilkår for gjeninnførsel av registrerte hester etter midlertidig utførsel til tredjeland for deltakelse i bestemte veddeløp, konkurranser og kulturelle tilstelninger. De tilhørende helsesertifikatene er fastsatt i vedlegg til rettsakten.
I EUs bestemmelser om samhandel med levende dyr og produkter som skal eksporteres til tredjeland defineres begrepet "utgangssted". Videre stilles det bl.a. krav om at dyrene på vei til utgangsstedet skal følges av et helsesertifikat som minst gjelder for samhandel med slaktedyr av den aktuelle arten. Det stilles også krav om at myndighetene på avsenderstedet gir melding om den planlagte flyttingen til utgangsstedet. I denne rettsakten gjøres det klart at "utgangsstedet" bør være et grensekontrollsted og at helsesertifikatet bør være det som brukes ved samhandel i EU/EØS, også når det dreier seg om registrerte hester.
Rettsakten gir aktørene tid til å tilpasse seg til de nye reglene ved å fastsette en overgangsperiode hvor det er tillatt å innføre dyr, sæd, egg og embryo som oppfyller kravene i standardhelsesertifikatene som gjaldt før denne rettsakten trådte i kraft.
Rettsakten lister Norge som et tredjeland. Dette er uheldig fordi det medfører at det fra rettsakten kan utledes at utførsel av levende dyr av hestefamilien og sæd, egg og embryo fra dyr av hestefamilien fra Norge til EU ikke omfattes av samhandelsreglene (direktiv 2009/156/EF kapittel II, direktiv 92/65/EØF kapittel II og direktiv 90/425/EØF) men reglene om import fra tredjeland (direktiv 2009/156/EF kapittel III, direktiv 92/65/EØF kapittel III og direktiv 91/496/EØF). Dette bryter med prinsippet i EØS-avtalen vedlegg I, kapittel I (veterinæravtalen) om at forflytning av varer mellom Norge og EU skal skje etter de samme reglene som gjelder mellom EUs medlemsland. Det kan innebære at både norske dyr og avlsprodukter blir stoppet ved innførsel til EU. Et tilleggsmoment er at lister over tredjeland ofte dukker opp i annet veterinærregelverk som listene ikke har noen direkte sammenheng med. Kommisjonen foreslår ofte henvisning til tredjelandslister for å forenkle hvilke land det er tillatt å importere noe fra.
Man har i dialog med Kommisjonen prøvd å finne en løsning på dette problemet og resultatet er forordning (EU) 2019/2147 som endrer forordning (EU) 2018/659 og fjerner Norge fra tredjelandslisten.
Denne endringen legger også til rette for at framtidige rettsakter som endrer forordning (EU) 2018/659 kan innlemmes i EØS-avtalen etter såkalt forenklet prosedyre. Vanligvis skal gjennomføringsrettsakter som omhandler import fra tredjeland innlemmes i EØS-avtalen etter forenklet prosedyre, jf. EØS-avtalen innlendende del nr. 7. Denne prosedyren innebærer at rettsaktene skal innlemmes raskt og skal gjennomføres i EFTA-landene samtidig som i EU, uten forutgående vedtak i EØS-komiteen.
Mattilsynet anser rettsakten EØS-relevant og akseptabel nå som forordning (EU) 2019/2147 endrer rettsakten slik at Norge ikke lenger blir å betrakte som et tredjeland.
Forordning (EU) 2019/2147 må innlemmes samtidig med forordning (EU) 2018/659.
Andre opplysninger
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13
Status
Rettsakten er vedtatt i EU.
Rettsaktene er under vurdering i EØS/EFTA-statene.