Innlands vannveier og godstransport: oppheving av tre forordninger
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/1952 av 25. oktober 2017 om oppheving av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2888/2000 og (EF) nr. 685/2001, og rådsforordning (EØF) nr. 1101/89
Regulation (EU) 2017/1952 of the European Parliament and of the Council of 25 October 2017 repealing Regulations (EC) No 2888/2000 and (EC) No 685/2001 of the European Parliament and of the Council and Council Regulation (EEC) No 1101/89
EØS-komitebeslutning 9.2.2018 om innlemmelse i EØS-avtalen
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 18.12.2017)
Sammendrag av innhold
Forordningen opphever tre forordninger, hvorav kun Rådsforordning (EF) 1109/89 om innlands vannveier er innlemmet i EØS-avtalen. Forordning 1109/89 introduserte tidsavgrensede programmer for opphugging av skip på innlands vannveier med den hensikt å redusere overkapasitet, og virkningene av forordningen opphørte i 1999. De to øvrige rettsaktene (forordning 2888/2000 forordning 685/2001) knytter seg til godstransport, og gjelder særregler for henholdsvis Sveits og Romania- og Bulgaria, som av ulike årsaker ikke lenger anses relevante på EU-siden.
Forordningen er en konsekvens av Kommisjonens såkalte "REFIT-program", hvor EU-regelverk gjennomgås med hensyn til å identifisere uklare, uhensiktsmessige eller unødvendige regler med det formål å forbedre og klargjøre regelverket. De nevnte rettsaktene er vurdert uten relevans og Kommisjonen forslår derfor å oppheve rettsaktene.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Forordning 1109/89 er innlemmet i EØS-avtalen, men ikke gjennomført i nasjonalt regelverk. Opphevingen får derfor ingen rettslige konsekvenser. En innlemmelse av forordning 2017/1952 i EØS-avtalen får ingen virkning for Norge, ettersom Norge ikke har innlands vannveier.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Forordningene er uten relevans og opphevingen får derfor ingen økonomiske eller administrative konsekvenser for næring eller myndigheter.
Sakkyndige instansers merknader
Sjøfartsdirektoratet har vurdert at det ikke er nødvendig å innhente synspunkter fra hovedorganisasjoner eller andre næringsaktører.
Vurdering
Forordningen er EØS-relevant og akseptabelt.
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13
Sammendrag av innhold
Forordningen opphever tre forordninger, hvorav kun Rådsforordning (EF) 1109/89 om innlands vannveier er innlemmet i EØS-avtalen. Forordning 1109/89 introduserte tidsavgrensede programmer for opphugging av skip på innlands vannveier med den hensikt å redusere overkapasitet, og virkningene av forordningen opphørte i 1999. De to øvrige rettsaktene (forordning 2888/2000 forordning 685/2001) knytter seg til godstransport, og gjelder særregler for henholdsvis Sveits og Romania- og Bulgaria, som av ulike årsaker ikke lenger anses relevante på EU-siden.
Forordningen er en konsekvens av Kommisjonens såkalte "REFIT-program", hvor EU-regelverk gjennomgås med hensyn til å identifisere uklare, uhensiktsmessige eller unødvendige regler med det formål å forbedre og klargjøre regelverket. De nevnte rettsaktene er vurdert uten relevans og Kommisjonen forslår derfor å oppheve rettsaktene.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Forordning 1109/89 er innlemmet i EØS-avtalen, men ikke gjennomført i nasjonalt regelverk. Opphevingen får derfor ingen rettslige konsekvenser. En innlemmelse av forordning 2017/1952 i EØS-avtalen får ingen virkning for Norge, ettersom Norge ikke har innlands vannveier.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Forordningene er uten relevans og opphevingen får derfor ingen økonomiske eller administrative konsekvenser for næring eller myndigheter.
Sakkyndige instansers merknader
Sjøfartsdirektoratet har vurdert at det ikke er nødvendig å innhente synspunkter fra hovedorganisasjoner eller andre næringsaktører.
Vurdering
Forordningen er EØS-relevant og akseptabelt.
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13