BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 18.6.2024)

Sammendrag av innhold

Rettsakten lister opp hvilke land som har ansvaret for å administrere de enkelte luftfartøysoperatørene i forbindelse med inkluderingen av luftfart i Direktiv 2003/87/EF (kvotedirektivet). For å redusere de administrative kostnadene, skal luftfartøysoperatørene bare måtte forholde seg til én medlemsstat med hensyn til praktiske forhold, for eksempel ved tildeling og innlevering av klimakvoter. Hvorvidt en operatør er kvotepliktig avhenger av hvilke luftfartsaktiviteter selskapet gjennomfører, jf. Vedlegg I til Direktiv 2003/87/EF. Kvoteplikten avhenger av om operatøren utfører flyvninger som faller innenfor Vedlegg I. Operatører som står på listen kan falle utenfor kvoteplikten, og operatører som ikke står på listen kan være kvotepliktige. Listen skal oppdateres årlig innen 1. februar.

Norge er ansvarlig for å administrere til sammen 41 luftfartøysoperatører. Følgende operatører er tatt ut av listen sammenlignet med listen for 2015: Airwing, Blueway Offshore, Hesnes Air.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rettsakten er vedtatt med hjemmel i direktiv 2003/87/EF (kvotedirektivet). Dette er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett.

Rettsakten krever ikke særskilt nasjonal gjennomføring da klimakvoteforskriften § 1-5 annet ledd bare henviser generelt til "listen over luftfartøysoperatører slik den er innlemmet i EØS-avtalen". Det er dermed ikke nødvendig å endre forskriften hver gang det vedtas en ny liste i EU.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Når det gjelder økonomiske og administrative kostnader, vil administrasjonskostnadene bli høyere for land som har ansvar for mange operatører. Norge har ansvar for få operatører sammenlignet med de fleste andre land. Eventuelle Kyotokvoter som luftfartøysoperatørene leverer til oppgjør for kvoteplikt skal samles i en felles pott før de fordeles. Enkeltland får med andre ord ikke fordeler av at de tilfeldigvis administrerer mange operatører. Antallet kvoter hvert land får anledning til å selge er også uavhengig av hvor mange operatører landet administrerer. Salgskvotene fordeles i stedet ut fra 2010-utslippene, nærmere bestemt ut fra hvor stor andel av de kvotepliktige operatørenes 2010-utslipp som tilskrives hvert enkelt land.

Sakkyndige instansers merknader

Rettakten er behandlet på skriftlig prosedyre i Spesialutvalget for miljøsaker, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Rettsakten er en oppdatering av en rettsakt som allerede er innlemmet i EØS-avtalen, og den vurderes som EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten ble vedtatt i EU 26. februar 2016 og innlemmet i EØS-avtalen 8. juli 2016.