Rettsakten krever ikke særskilt nasjonal gjennomføring da klimakvoteforskriften § 1-5 annet ledd bare henviser generelt til "listen over luftfartøysoperatører slik den er innlemmet i EØS-avtalen". Det er dermed ikke nødvendig å endre forskriften hver gang det vedtas en ny liste i EU.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Når det gjelder økonomiske og administrative kostnader, vil administrasjonskostnadene bli høyere for land som har ansvar for mange operatører. Norge har ansvar for få operatører sammenlignet med de fleste andre land. Eventuelle Kyotokvoter som luftfartøysoperatørene leverer til oppgjør for kvoteplikt skal samles i en felles pott før de fordeles. Enkeltland får med andre ord ikke fordeler av at de tilfeldigvis administrerer mange operatører. Antallet kvoter hvert land får anledning til å selge er også uavhengig av hvor mange operatører landet administrerer. Salgskvotene fordeles i stedet ut fra 2010-utslippene, nærmere bestemt ut fra hvor stor andel av de kvotepliktige operatørenes 2010-utslipp som tilskrives hvert enkelt land.

Sakkyndige instansers merknader
Rettakten er behandlet på skriftlig prosedyre i Spesialutvalget for miljøsaker, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Rettsakten er en oppdatering av en rettsakt som allerede er innlemmet i EØS-avtalen, og den vurderes som EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-statene.