Rettsakten krever ikke særskilt nasjonal gjennomføring da klimakvoteforskriften § 1-5 annet ledd bare henviser generelt til "listen over luftfartøysoperatører slik den er innlemmet i EØS-avtalen". Det er dermed ikke nødvendig å endre forskriften hver gang det vedtas en ny liste i EU.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Administrasjonskostnadene blir høyere for land som har ansvar for mange operatører. Norge har ansvar for få operatører sammenlignet med de fleste andre land. Antallet kvoter hvert land får anledning til å selge er uavhengig avhvor mange operatører landet administrerer. Salgskvotene fordeles ut fra 2010-utslippene, nærmere bestemt ut fra hvor stor andel av de kvotepliktige operatørenes 2010-utslipp som tilskrives hvert enkelt land.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har ikke vært forelagt spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert fordi rettsakten ikke har spesielle konsekvenser for Norge og ikke gir behov for endringer i norsk regelverk.

Vurdering
Rettsakten er en oppdatering av en rettsakt som allerede er innlemmet i EØS-avtalen, og vurderes som EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten ble vedtatt 8. mars 2018 og innlemmet i EØS-avtalen 6. juli gjennom EØS-komitébeslutning nr. 166/2018.