Innlemming av luftfartssektoren i kvotehandelsystemet med klimagasser: endringsbestemmelser for 2019 om europeiske luftfartøysoperatører og administrerende land
Kommisjonsforordning (EU) 2019/226 av 6. februar 2019 om endring av forordning (EF) nr. 748/2009 om listen over luftfartøyoperatører som fra og med 1. januar 2006 har utført en luftfartsvirksomhet nevnt i vedlegg I til direktiv 2003/87/EF, med angivelse av forvaltningsmedlemsstat for hver luftfartøyoperatør
Commission Regulation (EU) 2019/226 of 6 February 2019 amending Regulation (EC) No 748/2009 on the list of aircraft operators which performed an aviation activity listed in Annex I to Directive 2003/87/EC on or after 1 January 2006 specifying the administering Member State for each aircraft operator
Norsk forskrift kunngjort 28.6.2019
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 20.8.2019)
Sammendrag av innhold
Rettsakten lister opp hvilke land som har ansvaret for å administrere de enkelte luftfartøysoperatørene i forbindelse med inkluderingen av luftfart i Direktiv 2003/87/EF (kvotedirektivet). For å redusere de administrative kostnadene, skal luftfartøysoperatørene bare måtte forholde seg til én medlemsstat med hensyn til praktiske forhold, for eksempel ved tildeling og innlevering av klimakvoter. Hvorvidt en operatør er kvotepliktig avhenger av hvilke luftfartsaktiviteter selskapet gjennomfører, jf. Vedlegg I til Direktiv 2003/87/EF. Kvoteplikten avhenger av om operatøren utfører flyvninger som faller innenfor Vedlegg I. Operatører som står på listen kan falle utenfor kvoteplikten, og operatører som ikke står på listen kan være kvotepliktige. Listen skal oppdateres årlig innen 1. februar.
Norge er ansvarlig for å administrere til sammen 42 luftfartøysoperatører. Det er ikke endringer på listen sammenlignet med listen for 2018.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten er vedtatt med hjemmel i direktiv 2003/87/EF (kvotedirektivet). Dette er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett.
Rettsakten er gjennomført i norsk rett gjennom henvisning i klimakvoteforskriften § 1-5 annet ledd.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Administrasjonskostnadene blir høyere for land som har ansvar for mange operatører. Norge har ansvar for få operatører sammenlignet med de fleste andre land. Antallet kvoter hvert land får anledning til å selge er uavhengig avhvor mange operatører landet administrerer. Salgskvotene fordeles ut fra 2010-utslippene, nærmere bestemt ut fra hvor stor andel av de kvotepliktige operatørenes 2010-utslipp som tilskrives hvert enkelt land.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har ikke vært forelagt spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert fordi rettsakten ikke har spesielle konsekvenser for Norge.
Vurdering
Rettsakten er en oppdatering av en rettsakt som allerede er innlemmet i EØS-avtalen, og vurderes som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble vedtatt 6. februar 2019. Rettsakten ble gjennomført i norsk rett 27. juni 2019.
Sammendrag av innhold
Rettsakten lister opp hvilke land som har ansvaret for å administrere de enkelte luftfartøysoperatørene i forbindelse med inkluderingen av luftfart i Direktiv 2003/87/EF (kvotedirektivet). For å redusere de administrative kostnadene, skal luftfartøysoperatørene bare måtte forholde seg til én medlemsstat med hensyn til praktiske forhold, for eksempel ved tildeling og innlevering av klimakvoter. Hvorvidt en operatør er kvotepliktig avhenger av hvilke luftfartsaktiviteter selskapet gjennomfører, jf. Vedlegg I til Direktiv 2003/87/EF. Kvoteplikten avhenger av om operatøren utfører flyvninger som faller innenfor Vedlegg I. Operatører som står på listen kan falle utenfor kvoteplikten, og operatører som ikke står på listen kan være kvotepliktige. Listen skal oppdateres årlig innen 1. februar.
Norge er ansvarlig for å administrere til sammen 42 luftfartøysoperatører. Det er ikke endringer på listen sammenlignet med listen for 2018.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten er vedtatt med hjemmel i direktiv 2003/87/EF (kvotedirektivet). Dette er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett.
Rettsakten er gjennomført i norsk rett gjennom henvisning i klimakvoteforskriften § 1-5 annet ledd.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Administrasjonskostnadene blir høyere for land som har ansvar for mange operatører. Norge har ansvar for få operatører sammenlignet med de fleste andre land. Antallet kvoter hvert land får anledning til å selge er uavhengig avhvor mange operatører landet administrerer. Salgskvotene fordeles ut fra 2010-utslippene, nærmere bestemt ut fra hvor stor andel av de kvotepliktige operatørenes 2010-utslipp som tilskrives hvert enkelt land.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har ikke vært forelagt spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert fordi rettsakten ikke har spesielle konsekvenser for Norge.
Vurdering
Rettsakten er en oppdatering av en rettsakt som allerede er innlemmet i EØS-avtalen, og vurderes som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble vedtatt 6. februar 2019. Rettsakten ble gjennomført i norsk rett 27. juni 2019.