Innlemming av luftfartssektoren i kvotehandelsystemet med klimagasser: endringsbestemmelser i forbindelse med brexit
Kommisjonsforordning (EU) 2019/225 av 6. februar 2019 om endring av forordning (EF) nr. 748/2009 med hensyn til luftfartøyoperatører som Det forente kongerike er angitt som forvaltningsmedlemsstat for
Commission Regulation (EU) 2019/225 of 6 February 2019 amending Regulation (EC) No 748/2009 as regards the aircraft operators for which the United Kingdom is specified as administering Member State
Norsk forskrift kunngjort 28.6.2019
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 20.8.2019)
Sammendrag av innhold
Utslipp av klimagasser fra luftfart inngår i det europeiske klimakvotesystemet. En lang rekke luftfartøysoperatører er kvotepliktige. For å redusere de administrative kostnadene, skal luftfartøysoperatørene bare måtte forholde seg til én medlemsstat med hensyn til praktiske forhold, for eksempel ved tildeling og innlevering av klimakvoter. Rettsakten angir hvilket land som skal ha ansvaret for å administrere de enkelte luftfartøysoperatørene dersom Storbritannia 29. mars 2019 trer ut av EU uten en avtale om fortsatt deltakelse i det europeiske klimakvotesystemet. Dersom Storbritannia ikke lenger deltar i det europeiske kvotesystemet vil andre land måtte ta over administrasjonsansvaret for operatører som tidligere ble administrert av Storbritannia (forutsatt at operatøren fortsatt vil inngå i kvotesystemet etter at Storbritannia trer ut av EU).
Hvorvidt en operatør er kvotepliktig avhenger av hvilke luftfartsaktiviteter selskapet gjennomfører, jf. Vedlegg I til Direktiv 2003/87/EF. Kvoteplikten avhenger av om operatøren utfører flyvninger som faller innenfor Vedlegg I. Operatører som står på listen kan falle utenfor kvoteplikten, og operatører som ikke står på listen kan være kvotepliktige. Listen skal oppdateres årlig innen 1. februar.
Norge er ansvarlig for å administrere til sammen 53 luftfartøysoperatører. Dette er 11 flere enn dersom Storbritannia fortsetter å delta i det europeiske kvotesystemet.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten er vedtatt med hjemmel i direktiv 2003/87/EF (kvotedirektivet). Dette direktivet er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett.
Rettsakten er gjennomført gjennom henvisning i klimakvoteforskriften § 1-5 annet ledd.
Rettsakten trer kun i kraft dersom Storbritannia trer ut av EU uten en avtale om fortsatt deltakelse i det europeiske klimakvotesystemet.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Administrasjonskostnadene blir høyere for land som har ansvar for mange operatører. Norge har ansvar for få operatører sammenlignet med de fleste andre land. Blant de 11 nye operatørene som Norge får ansvar for dersom Storbritannia trer ut av det europeiske kvotesystemet er det 6 operatører som er aktive pr i dag. Antallet aktive operatører som administreres av Norge vil med dette øke fra 6 til 12. De administrative byrdene for Miljødirektoratet vil dermed øke, da de nye operatørene må ha konto i klimakvoteregisteret, godkjente overvåkingsplaner og godkjente utslippsrapporter.
Antallet kvoter hvert land får anledning til å selge er uavhengig av hvor mange operatører landet administrerer. Salgskvotene fordeles ut fra 2010-utslippene, nærmere bestemt ut fra hvor stor andel av de kvotepliktige operatørenes 2010-utslipp som tilskrives hvert enkelt land.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har ikke vært forelagt spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert fordi rettsakten er satt på hurtigprosedyre og har små konsekvenser for Norge.
Vurdering
Rettsakten er en oppdatering av en rettsakt som allerede er innlemmet i EØS-avtalen, og vurderes som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble vedtatt 6. februar 2019 og innlemmet i EØS-avtalen 29. mars 2019.
Sammendrag av innhold
Utslipp av klimagasser fra luftfart inngår i det europeiske klimakvotesystemet. En lang rekke luftfartøysoperatører er kvotepliktige. For å redusere de administrative kostnadene, skal luftfartøysoperatørene bare måtte forholde seg til én medlemsstat med hensyn til praktiske forhold, for eksempel ved tildeling og innlevering av klimakvoter. Rettsakten angir hvilket land som skal ha ansvaret for å administrere de enkelte luftfartøysoperatørene dersom Storbritannia 29. mars 2019 trer ut av EU uten en avtale om fortsatt deltakelse i det europeiske klimakvotesystemet. Dersom Storbritannia ikke lenger deltar i det europeiske kvotesystemet vil andre land måtte ta over administrasjonsansvaret for operatører som tidligere ble administrert av Storbritannia (forutsatt at operatøren fortsatt vil inngå i kvotesystemet etter at Storbritannia trer ut av EU).
Hvorvidt en operatør er kvotepliktig avhenger av hvilke luftfartsaktiviteter selskapet gjennomfører, jf. Vedlegg I til Direktiv 2003/87/EF. Kvoteplikten avhenger av om operatøren utfører flyvninger som faller innenfor Vedlegg I. Operatører som står på listen kan falle utenfor kvoteplikten, og operatører som ikke står på listen kan være kvotepliktige. Listen skal oppdateres årlig innen 1. februar.
Norge er ansvarlig for å administrere til sammen 53 luftfartøysoperatører. Dette er 11 flere enn dersom Storbritannia fortsetter å delta i det europeiske kvotesystemet.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten er vedtatt med hjemmel i direktiv 2003/87/EF (kvotedirektivet). Dette direktivet er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett.
Rettsakten er gjennomført gjennom henvisning i klimakvoteforskriften § 1-5 annet ledd.
Rettsakten trer kun i kraft dersom Storbritannia trer ut av EU uten en avtale om fortsatt deltakelse i det europeiske klimakvotesystemet.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Administrasjonskostnadene blir høyere for land som har ansvar for mange operatører. Norge har ansvar for få operatører sammenlignet med de fleste andre land. Blant de 11 nye operatørene som Norge får ansvar for dersom Storbritannia trer ut av det europeiske kvotesystemet er det 6 operatører som er aktive pr i dag. Antallet aktive operatører som administreres av Norge vil med dette øke fra 6 til 12. De administrative byrdene for Miljødirektoratet vil dermed øke, da de nye operatørene må ha konto i klimakvoteregisteret, godkjente overvåkingsplaner og godkjente utslippsrapporter.
Antallet kvoter hvert land får anledning til å selge er uavhengig av hvor mange operatører landet administrerer. Salgskvotene fordeles ut fra 2010-utslippene, nærmere bestemt ut fra hvor stor andel av de kvotepliktige operatørenes 2010-utslipp som tilskrives hvert enkelt land.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har ikke vært forelagt spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert fordi rettsakten er satt på hurtigprosedyre og har små konsekvenser for Norge.
Vurdering
Rettsakten er en oppdatering av en rettsakt som allerede er innlemmet i EØS-avtalen, og vurderes som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble vedtatt 6. februar 2019 og innlemmet i EØS-avtalen 29. mars 2019.