Innskuddsgarantidirektivet 2014 om garanti for innskudd i banker og kredittinstitusjoner
Fortolkningsdom avsagt av EU-domstolen 30.4.2024
Tidligere
- Høring om initiativet for gjennomgang av regelverket igangsatt av Kommisjonen 25.2.2021. Høringen omfatter også direktiv 2014/59/EU (BRRD-direktivet om krisehåndtering) og forordning (EU) 806/2014 (SRM-forordningen om avvikling)
EU-direktivet fra 2014 opprettholder bestemmelsen om maksimal innskuddsgaranti på 100 000 euro, dvs rundt halvparten av den norske innskuddsgarantien på to millioner kroner. Ifølge den norske banklovkommisjonens utredning fra 2016 vil Norge be om en lengre overgangstid i forbindelse med innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen. Norske myndigheter har uttalt at dersom EUs medlemsstater får overgangsperioder for å bygge opp sine garantiordninger, er det minst like relevant for Norge å få overgangsordninger med samme tidshorisont.
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 25.11.2013)
Sammendrag av innhold
Kommisjonen fremmet 12. juli 2010 forslag til nytt revidert direktiv om innskuddsgarantiordninger, som skal erstatte gjeldende direktiv 1994/19/EF.
Hovedelementene i direktivet er følgende:
• Dekningsbeløpet i garantiordningen, som i 2009 ble fullharmonisert til 100.000 euro per innskyter per bank i EU (denne direktivendringene fra 2009 er ikke tatt inn i EØS-avtalen), videreføres. I det nye direktivet er det tatt inn en ny overgangsordning som innebærer at land som tidligere har hatt et høyere dekningsnivå, kan videreføre dette nivået frem til utgangen av 2018 (i praksis bare Norge).
• Medlemsstatene skal gjøre unntak for grensen på 100.000 euro for en periode på inntil 12 måneder for midlertidig høye innskudd knyttet til enkelte spesielle livssituasjoner (giftemål, skilsmisse, invaliditet, alvorlig sykdom og lignende) og innskudd knyttet til eiendomstransaksjoner.
• Maksimal utbetalingstid fra sikringsordningen reduseres gradvis ned til 7 arbeidsdager i 2024, mot tidligere 20 arbeidsdager i direktiv 2009/14/EF og 3 måneder i direktiv 94/19/EF.
• Det innføres krav om forhåndsfinansierte nasjonale innskuddsgarantifond på minst 0,8 % av garanterte innskudd. Det gis en overgangsperiode på 10 år før dette kravet må være oppfylt.
• Det etableres en frivillig låneordning mellom de nasjonale fondene for det tilfelle at et fonds midler ikke er tilstrekkelig for å dekke mottatte krav.
• Dersom en bank (filial) med hovedsete i et annet land går over ende, får innskuddsgarantiordningen i vertsstaten ansvaret for å utbetale beløp til innskytere i filialen, slik at innskyteren i et land kun trenger å forholde seg til det landets ordning. Ordningen i vertslandet kan så kreve regress fra innskuddsgarantiordningen i bankens hjemstat.
• I tillegg til regler om hvor mye midler sikringsordningen skal ha, foreslår Kommisjonen begrensninger på mulighetene til å benytte midlene til forebyggende tiltak for å forhindre at banken går over ende. I henhold til forslaget skal kun midler tilsvarende det som ville ha blitt utbetalt om bankene hadde gått over ende kunne benyttes til å redde banken.
Merknader
EØS-regler som svarer til direktiv 1994/19/EF om innskuddsgarantiordninger er gjennomført i lov av 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker m.m. (Banksikringsloven). En innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen, slik det er vedtatt av EU, vil kreve endringer i banksikringsloven, særlig med hensyn til nivået på innskuddsdekningen.
Etter loven 1996 dekker den norske innskuddsgarantiordningen i dag innskudd på inntil 2 millioner kroner per kunde per bank. Dette har vært en god garantiordning sammenlignet med de andre europeiske land. Ordningen har vært godt kommunisert til innskytere i norske banker og har bidratt til trygghet for innskuddene til norske bankkunder, og den bidro til stabilitet i innskuddsmassen under den internasjonale bankkrisen høsten 2008. En fullharmonisering av innskuddsdekningen på 100 000 euro vil innebære at dekningen etter den norske innskuddsgarantiordningen mer enn halveres, dersom slike regler skulle gjøres gjeldende for Norge. Nettopp fordi den norske ordningen har vist seg å fungere svært godt i krisetider, har norske myndigheter arbeidet aktivt for at nivået på innskuddsdekningen ikke fullharmoniseres.
Vurdering
Rettsakten er EØS-relevant.
Et enstemmig Storting har flere ganger uttrykt sin støtte til arbeidet med å kunne videreføre den norske garantien for bankinnskudd, som dekker 2 millioner kroner per innskyter per bank. Harmoniseringen fra 2009-direktivet (endringsdirektivt til direktiv 1994/19/EF, ikke tatt inn i EØS-avtalen) av dekningsnivået for nasjonale innskuddsgarantiordninger til 100 000 euro er videreført i det nye direktivet, men det er gitt en overgangsperiode frem til utgangen av 2018 for land med høyere dekning enn 100 000 euro. I praksis er dette en egen overgangsordning bare for Norge. Siden også innskuddsgarantidirektivet legger kompetanse til tilsynsbyrået EBA, kan imidlertid ikke direktivet tas inn i EØS-avtalen før det er funnet en generell EØS-tilpasning til EUs finanstilsynsbyråer. Etter at det er funnet en løsning på tilsynsbyråsaken, vil det tas opp med EU-siden hvordan innskuddsgarantidirektivet best kan tas inn i EØS-avtalen, og herunder om videreføring av dekningsnivået.
Andre opplysninger
Direktivet erstatter direktiv 1994/19/EF, som ble endret ved direktiv 2009/14/EF (ikke inntatt i EØS-avtalen) som bl.a. innførte et fullharmonisert krav til innskuddsgarantiens størrelse på 100.000 euro og maksimerte utbetalingstiden til sikrede innskytere til 20 dager.
Oversikt over Finansdepartementets arbeid med denne saken:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/tema/finansmarkedene/den-norske-innskuddsgarantiordningen.html?id=634479
Status
Direktivet ble endelig vedtatt av Europaparlamentet 15. april 2014, og venter publisering i Official Journal.