BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 10.1.2024)

Sammendrag av innhold

Forordningen inngår i en regelverkspakke knyttet til bærekraftig finans. Initiativet er knyttet til Paris-avtalen og FN 2030. En overordnet beskrivelse av pakken er gitt i EØS-notatet knyttet til taksonomiforordningen (forordning (EU) 2020/852). Forordningene skal legge til rette for at EUs rammeverk for finansområdet favner vurderinger knyttet til samfunnsansvar (ESG - Environmental-Social-Governance). 

Forordningen har som hensikt å redusere informasjonsasymmetrien mellom tjenesteytere i finanssektoren og sluttinvestorer om bærekraftsrisiko, finansielle produkters negative bærekraftsvirkninger og produktenes positive bærekraftsegenskaper.

Forordningen pålegger plikter på finansmarkedsdeltakere og finansrådgivere.

Finansmarkedsdeltaker er i forordningen definert som:

• Forsikringsselskap som tilbyr forsikringsbaserte investeringsprodukter (IBIP)
• Verdipapirforetak som tilbyr porteføljeforvaltning
• Arbeidsmarkedsrelatert pensjonskasse (IORP)
• Produsent av pensjonsprodukter
• Forvalter av alternative investeringsfond (AIF)
• Tilbyder av paneuropeiske personlige pensjonsprodukter (PEPP-produkt)
• Forvalter av EuVECA fond
• Forvalter av EuSEF fond
• Forvaltningsselskap for verdipapirfond (UCITS)
• Kredittinstitusjon som yter porteføljeforvaltning

Finansrådgiver er definert som:

• Forsikringsformidler som gir forsikringsråd om IBIP
• Forsikringsselskap som gir forsikringsråd om IBIP
• Kredittinstitusjon som gir investeringsråd
• Verdipapirforetak som gir investeringsråd
• AIF-forvalter som gir investeringsråd
• Forvaltningsselskap for verdipapirfond som gir investeringsråd

Begge typer aktører er underlagt plikter om å offentliggjøre informasjon om hvordan de integrerer bærekraftsrisiko i sin tjenesteyting, og hvordan eventuelle negative bærekraftsvirkninger av deres investeringsbeslutninger og -råd er integrert.

Finansmarkedsdeltakere er i tillegg underlagt en rekke ytterligere opplysningskrav dersom de tilbyr nærmere definerte finansielle produkter som fremmer miljømessige eller sosiale egenskaper eller som har bærekraftig investering som mål. Opplysningene skal gis før avtale med kunden inngås, ved periodisk rapportering, og på foretakets nettsider. Beskrivelsen av hvordan produktet bidrar til bærekraft skal gjøres ved bruk av og henvisning til relevante indikatorer, eller ved sammenligning med en eventuell relevant indeks, som foretaket kan velge å bruke. Det gis nærmere regler for hvordan dette skal oppgis før avtaleinngåelse og i periodiske rapporter, innenfor rammen av sektorregelverket som gjelder for vedkommende tjenesteyter. 

Finansielle produkter er definert som:

• Portefølje som inneholder finansielle instrumenter
• AIF
• IBIP
• Pensjonsprodukt
• Pensjonsordning
• UCITS
• PEPP-produkt

Forordningen gjelder i utgangspunktet ikke for forsikringsformidlere som gir forsikringsråd om IBIP, eller for verdipapirforetak som gir investeringsråd, dersom de har tre ansatte eller færre. Medlemsstatene kan likevel fastsette at forordningen skal gjelde for disse.

En rekke av bestemmelsene i forordningen skal suppleres med utfyllende bestemmelser fastsatt av Kommisjonen, basert på utkast fra de europeiske tilsynsmyndighetene (EBA, EIOPA og ESMA).

Merknader

Rettslige konsekvenser

Forordningen innlemmes i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett ved lov.

Øk. og adm. konsekvenser

En rekke aktører blir gjennom offentliggjøringsforordningen underlagt nye krav og rapporteringsplikter. Kravene etter forordningen er omfattende og detaljerte, og antas å medføre en ikke ubetydelig ressursbruk for foretakene. Foretakene vil måtte endre sin praksis på flere områder, og det antas at særlig dokumentasjonen som skal gis til investorer før avtaleinngåelse vil måtte forbedres og revideres hyppigere. De økonomiske og administrative konsekvensene for aktørene vil imidlertid avhenge av om de allerede tar hensyn til bærekraftsfaktorer i sin virksomhet.

Finanstilsynet får nye oppgaver som følge av gjennomføring av forordningen, i og med at det må føres tilsyn med at aktørene etterlever opplysnings- og rapporteringskrav.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Forordningen er EØS-relevant og anses akseptabel. Det nasjonale valget knyttet til å gjøre forordningen gjeldende for små forsikringsformidlere og verdipapirforetak er benyttet i loven som gjennomfører forordningen. 

Status

Forordningen er vedtatt og har trådt i kraft i EU. Forordningen er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer.