(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 21.5.2025)

Sammendrag av innhold

Forordningen spesifiserer det prioriterte tiltaket b) Sanntids trafikkinformasjonstjenester på EU-plan i ITS-direktivet (2010/40/EU) artikkel 3, med forkortelsen RTTI – Real-Time Traffic Information. Den stiller krav til offentlige og private aktører som er involvert i datakjedene for slike trafikkinformasjonstjenester. Målet med forordningen er å bidra til bedre trafikksikkerhet og fremkommelighet på veinettet.

Relevante data som finnes på maskinlesbart format, skal tilgjengeliggjøres via et nasjonalt tilgangspunkt, og aktørene skal samarbeide om datakvalitet. I Norge er det nasjonale tilgangspunktet transportportal.no. Tilgjengeliggjøring innebærer at data skal tilbys på angitte standardformater (INSPIRE, TN-ITS og DATEX II) og at metadata skal legges inn på det nasjonale tilgangspunktet. Forordningen stiller ikke krav til innsamling av nye data eller digitalisering av informasjon som finnes på ikke-maskinlesbare formater, og heller ikke til at data skal deles gratis.

Forordningen beskriver krav knyttet til datatyper i fire hovedkategorier: Data om veiinfrastrukturen, data om reguleringer og restriksjoner, data om status på veinettet og data om sanntids bruk av veinettet. Listen over datatyper er endret og utvidet noe i forhold til den tidligere RTTI-forordningen (EU) 2015/962, som nå blir erstattet. Nye datatyper som kreves tilgjengeliggjort er plassering av serviceområder og rasteplasser, plassering av bensinstasjoner, vekt/lengde/bredde/høyde-begrensninger, enveiskjøringer og sonereguleringer, alle statiske og dynamiske trafikkregler, samt sanntids tilgjengelighet til og priser for lading og fylling av alternativt drivstoff. Data om parkering samt holdeplasser og omstigningssteder for kollektivtrafikk er tatt ut og kreves nå tilgjengeliggjort gjennom forordningen om multimodale reiseinformasjonstjenester (MMTIS) med endringen (EU) 2024/490. Noen datatyper om reguleringer og restriksjoner og status på veinettet er kategorisert som spesielt viktige («crucial» data types). Disse har den korteste tidsfristen for tilgjengeliggjøring og får egne krav om digitalisering fra underliggende informasjon i revisjonen av ITS-direktivet, (EU) 2023/2661.

Veimyndigheter og veioperatører får med ny RTTI krav om å tilgjengeliggjøre også historiske og prediktive data om status på veinettet og sanntids bruk av veinettet dersom dette ikke hindres av lisensavtaler. Veimyndigheter og veioperatører skal få tilgang til disse datatypene (om status på og sanntids bruk av veinettet) fra tjenesteleverandører og andre innehavere av kjøretøygenererte data på såkalte FRAND betingelser (rettferdig, rimelig og ikke-diskriminerende) for å kunne levere informasjon direkte til sluttbrukere eller for å optimalisere veivedlikehold og trafikksikkerhet.

Den nye forordningen utvider det geografiske virkeområdet for RTTI fra det trans-europeiske veinettet (TEN-T) og motorveier til alle offentlige veier. I en overgangsperiode fra 2025 fram til 1. januar 2028, kreves alle datatyper tilgjengeliggjort for TEN-T, motorveier og definerte hovedveier (primary roads). Spesielt viktige (crucial) datatyper kreves samtidig tilgjengeliggjort også for alle offentlige veier. Fra og med 2028 kreves alle datatyper fra alle offentlige veier. Landene skal konkretisere hva som regnes om hovedveinett i henhold til RTTI ved å sende inn en liste og kart til EU-kommisjonen.

Det stilles krav om tilgjengeliggjøring av data ikke bare fra veimyndigheter og veioperatører, som i den tidligere forordningen (EU) 2015/962, men også fra bomselskaper, ladestasjoner, bensinstasjoner og lignende, innehavere av kjøretøygenererte data og tjenesteleverandører for sanntids trafikkinformasjonstjenester. Tjenesteleverandørene pålegges å videreformidle data som kommer fra de offentlige myndighetene om reguleringer og restriksjoner, trafikkplaner og midlertidige trafikkstyringstiltak.

Datainnehaverne får krav om å oppdatere data og rette unøyaktigheter de blir gjort oppmerksom på, tidsnok til at dataene kan brukes i sanntids trafikkinformasjonstjenester. Aktører som bruker data, skal samarbeide ved å melde unøyaktigheter tilbake til datainnehaverne uten opphold. Kartprodusenter og tjenesteleverandører skal påse at oppdateringene blir behandlet i tide for pålitelig og effektiv bruk i tjenestene. Landene skal bli enige om minimumskvalitet på data og nødvendige standarder som mangler.

Medlemslandene får ansvar for tilsyn med datainnehavere og databrukere i henhold til forordningens krav. Kompetente myndigheter får rett til å kreve samsvarserklæringer samt beskrivelser av data og tjenester, inkludert kvalitetsinformasjon og betingelser for gjenbruk. Landene skal utføre stikkprøvekontroller av samsvarserklæringene og rapportere resultater til EU-kommisjonen. De skal også rapportere om fremskritt innen tilgjengelighet, datautveksling og gjenbruk av de aktuelle datatypene, geografisk dekning i det nasjonale tilgangspunktet, endringer i hovedveinettet, og endringer i det nasjonale tilgangspunktet. Rapporteringen inngår i fremdriftsrapporteringen for ITS-direktivet hvert tredje år.

Merknader

-Rettslige konsekvenser

Rettsakten er gjennomført med endringer i inkorporeringsbestemmelsen § 1 i forskrift 15. desember 2016 nr. 1600 om tilgjengeliggjøring av sanntids veg- og trafikkinformasjonstjenester, samt endring av henvisningen i samme forskrift § 2 Samsvarsvurdering.

En liste og kart over riksveier vil bli sendt inn til ESA som hovedveinett (primary road network) med henvisning til forordningens artikkel 13 punkt 1 og EØS-avtalen. Dette har konsekvenser for det geografiske virkeområdet til kravene som kommer med revidert ITS-direktiv, jf. (EU) 2023/2661 vedlegg III nr. 1.

Ny forskrift om vegdata og trafikkinformasjon som trådte i kraft 1. april 2025, pålegger et faglig samarbeid mellom veimyndighetene, statlig utbyggingsselskap for vei (Nye Veier AS) og Statens vegvesen som nasjonalt fagorgan. De nasjonale systemene og tjenestene hos Statens vegvesen som inngår i dette samarbeidet, forutsettes å ivareta RTTI-forordningens krav om tilgjengeliggjøring av data og metadata fra veimyndigheter og veioperatører.

For å ivareta kravene om data fra private, kan det være behov både for klargjøring av hjemler og for supplerende nasjonalt regelverk. Spesielt gjelder dette data innen lading og fylling av drivstoff. Dette må vurderes sammen med norsk gjennomføring av AFIR-forordningen (EU) 2023/1804 og endring i ITS-direktivet (EU) 2023/2661.

-Økonomiske og administrative konsekvenser

Statens vegvesen, fylker, kommuner og Nye Veier AS forutsettes å møte kravene om tilgjengeliggjøring av data og metadata gjennom sin deltagelse i samarbeidet som pålegges i den ovennevnte forskriften om vegdata og trafikkinformasjon. Kravene til å rette unøyaktigheter man blir gjort oppmerksom på i egne data og til å melde fra om unøyaktigheter i andres data man bruker, antas ikke å medføre vesentlige ekstra kostnader. En forutsetning for at kravene ikke skal gi økte kostnader for kommunene er at Kartverket fortsatt bistår kommunen i arbeidet med å tilgjengeliggjøre data nødvendig for et digitalt navigerbart veinett.

Statens vegvesen vil få kostnader ved å etablere og videreutvikle systemer for å møte standardkravene om TN-ITS og INSPIRE og til metadata, til å tilgjengeliggjøre historiske og prediktive data på standardformater, til å motta og videreformidle nye datatyper og til å etablere mekanismer for å sikre nødvendig datakvalitet, slik som tilbakekoblingssløyfer fra databrukere. Etaten vil også måtte øke deltagelsen i internasjonalt samarbeid for å oppnå en harmonisert tolkning av regelverket, jf. det reviderte ITS-direktivets artikkel 5.

Vegtilsynet vil få et stort og delvis ukjent antall nye pliktsubjekter å utføre tilsyn med dersom de fortsatt skal være kompetent organ etter forskriftens § 2. For RTTI (EU) 2015/962, har de tidligere bare gjennomført kontroll med Statens vegvesen. Risikobasert utvelgelse av hvem som kontrolleres, vil være nødvendig for å begrense ressursbehovet, både hos tilsynsorganet og hos pliktsubjektene som kan pålegges å levere databeskrivelser og samsvarserklæringer.

De regionale bompengeselskapene må oppdatere sine prosesser slik at de leverer noe mer omfattende data og metadata til de nasjonale systemene hos Statens vegvesen.

Aktører som driver ladestasjoner og fyllestasjoner for alternativt drivstoff, vil måtte tilpasse sine systemer slik at nødvendige data og metadata blir tilgjengeliggjort. Dette kan skje via et felles nasjonalt system som NOBIL, eller fra hver enkelt aktør, med ulike konsekvenser og kostnader. Valg av konkret løsning må avklares i forbindelse med implementering av AFIR-forordningen. Forskriften som gjennomfører RTTI (EU) 2022/670, inneholder ikke sanksjonsbestemmelser.

Aktører med bensinstasjoner og andre fyllestasjoner for tradisjonelt drivstoff, som altså ikke omfattes av AFIR, blir pålagt å tilgjengeliggjøre data om plassering og vilkår for bruk i den grad dette finnes på maskinlesbart format. Det finnes ikke noen nasjonal løsning for tilgjengeliggjøring av denne datatypen i dag. Det er nærliggende at også slike data kan samles i en nasjonal løsning og videreformidles derfra. Det vil medføre kostnader for Statens vegvesen eller en annen ansvarlig myndighet å etablere en løsning for dette. Det vil også medføre noe administrasjon hos de aktuelle aktørene knyttet til vedlikehold og oppdatering av data.

Innehavere av kjøretøygenererte data og tjenesteleverandører som opererer i Norge, vil måtte legge inn metadata på transportportal.no og møte krav til standardformat, videreformidling av data fra myndighetene, samarbeid om datakvalitet og etablering av FRAND-vilkår. Det antas at dette medfører noen utviklingskostnader. Disse aktørene er stort sett internasjonale, så de antas å kunne dele kostnader på mange markeder i Europa. Enkelte tjenesteleverandører vil kunne få lavere kostnader til dataanskaffelser fordi data fra det offentlige blir av bedre kvalitet og lettere tilgjengelig. Det kan også være at noen vil måtte endre sin forretningsmodell fordi konkurransesituasjonen i markedet blir endret.

-Sakkyndige instansers merknader

Regelrådet har påpekt at konsekvensene for private aktører, spesielt små og mellomstore bedrifter er mangelfullt utredet.

Konkurransetilsynet er positive til tiltak som gjør det enklere for forbrukere å orientere seg i markedet for lading og fylling av drivstoff og å finne det beste lade- eller fylletilbudet ut fra sine behov. De mener det er viktig at innretning og utforming av løsninger utredes nærmere før prisdata tilgjengeliggjøres. For å sikre at tilgang til informasjon skjer på ikke-diskriminerende vilkår, mener Konkurransetilsynet at en database som inneholder informasjonen om lading og fylling av drivstoff, bør driftes av aktører som ikke selv selger tjenester i markedet.

Statens vegvesen mener innføring av denne forordningen vil ha høy samfunnsnytte og bidra til digitalisering av forvaltning, styring og informasjon av veinett og trafikk. De anbefaler at data om ferjer tas inn i implementeringen siden ferjesambandene er en avgjørende del av det sammenhengende veinettet i Norge.

Vegtilsynet ønsker at hovedveibegrepet (primary roads) skal omfatte de samme vegene som i forskrift 28. oktober 2011 nr. 1053 (vegsikkerhetsforskriften), eventuelt at et annet begrep enn «hovedveg» benyttes dersom definisjonene blir forskjellige. De foreslår at kontrollorgan utpekes direkte i forskriften og støtter videre arbeid med sanksjonsmuligheter.

Kartverket støtter konklusjonen om positive effekter av forordningen og påpeker spesielt at data om posisjonen til skilt og lenker til lovverk ikke er tilstrekkelig til å møte forordningens krav, spesielt når det gjelder data om sonereguleringer.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) påpeker på generelt grunnlag at det hadde vært ønskelig om også transport av farlig gods kunne kartlegges.

Vurdering

Den nye forordningen er EØS-relevant og akseptabel. Regjeringen er positivt innstilt til at det skal jobbes med å tilgjengeliggjøre data fra veitrafikken som grunnlag for sanntids trafikkinformasjonstjenester.

Status

Rettsakten ble behandlet på møte i EØS-komiteen 14. mars 2025 og tatt inn i EØS-avtalen (beslutning nr. 78/2025). Rettsakten er gjennomført med endring i bestemmelsene i relevant forskrift 15. desember 2016 om tilgjengeliggjøring av sanntids veg- og trafikkinformasjonstjenester. Endringen ble fastsatt den 14. mai 2025, med ikrafttredelsesdato 1. september 2025.

Endringen har vært på offentlig høring.

Rettsakten ble vedtatt i EU 2. februar 2022 og erstatter en tidligere forordning (EU) 2015/962. Norge har deltatt i ekspertgruppen som har gitt tilrådninger til EU-kommisjonen om forordningens innhold.