BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 23.8.2022)

Sammendrag av innhold

Kommisjonen har den 2. februar 2022 vedtatt forordning (EU) 2022/670 som endrer tidligere forordning (EU) 962/2015, som spesifiserer ett av de seks prioriterte tiltakene i ITS-direktivet (2010/10/EU). Forordningen omhandler prioritert tiltak b) i ITS-direktivet, Tilgjengelighet av sanntids trafikkinformasjon. De seks prioriterte tiltakene i ITS-direktivet er:

1. Tilgjengelighet av multimodal reiseinformasjon (1926/2017)
2. Tilgjengelighet av sanntids trafikkinformasjon (962/2015, revidert 2022/670)
3. Et minimum av trafikksikkerhetsrelatert trafikkinformasjon uten vederlag for brukerne (886/2013)
4. Harmoniserte regler for eCall (305/2013)
5. Tilgjengelighet av informasjonssystemer for sikre og trygge parkeringsplasser for lastebiler og nyttekjøretøy (885/2013)
6. Tilgjengelige bestillingstjenester for sikre og trygge parkeringsplasser for lastebiler og nyttekjøretøy (utsatt)

Spesifikasjonene for de prioriterte tiltakene er obligatoriske når tjenesten er i bruk, men det er opp til hvert enkelt medlemsland å bestemme hvorvidt tjenesten skal innføres. Formålet med forordning 2022/670 er å etablere spesifikasjoner som er nødvendige for å sikre tilgjengelighet, publisering, utveksling, gjenbruk og oppdatering av data for innføring av sanntids trafikkinformasjonstjenester på EU-nivå fra dør til dør. At tjenesten er dør-til-dør er et viktig prinsipp som er lagt til grunn for å utvide det geografiske dekningsområdet for forordningen som ledd i utviklingen mot automatisert transport. Med revisjonen skal tjenesten dekke hele veinettet med unntak av private veger som ikke er del av et større offentlig nettverk av veier. Forordningen skal først dekke TEN-T, motorveier samt «Primary Roads». I neste omgang utgjør dekningsområde alle veier i landet. Når det gjelder tolkningen av begrepet «primary roads» vurderer Vegdirektoratet det slik at den mest naturlig oversettelsen av dette på norsk er «hovedveg». Begrepet hovedveg må igjen forstås som den høyeste vegkategorien etter «motorveg». I Norge brukes begrepet «motortrafikkveg» om slike veger, jf. blant annet trafikkreglene § 4. Bruken av begrepene ble diskutert og vurdert i forbindelse med implementeringen av direktiv (EU) 2019/1936 om endring av direktiv 2008/96/EF om sikkerhet i veginfrastrukturen og de endringene som ble gjort i vegsikkerhetsforskriften som følge av implementeringen av dette.

Det er og lagt til grunn at en del datatyper, først og fremst reguleringer som  omkjøringer, fartsgrenser, enveiskjøring o.l., har høy prioritet for å understøtte viktige tjenester knyttet opp mot trafikksikkerhetsaspekter og fremkommelighet. Disse datatypene skal tilgjengeliggjøres tidligere enn data av mindre viktig karakter, dersom dataene allerede finnes på digital form.

Forordningen er basert på at dersom man allerede har data på digitalt format så skal disse tilgjengeliggjøres. Revidert forordning 2022/670 legger fortsatt dette til grunn. Det er likevel viktig å bemerke at ITS-direktivet også er under revidering. Et utkast til revidert ITS-direktiv foreslår å pålegge at disse viktige datatypene («crucial data») i forordning 2022/670 skal tilgjengeliggjøres selv om de ikke finnes på digital form i dag. Det vil i så fall legge spesielle krav og ansvar på veieiere og vegforvaltere om å skape disse nye datatyper på digital form.

Samsvarsvurdering

For å påse at kravene i forordningen blir oppfylt skal medlemsstatene vurdere hvorvidt kravene i forordningen følges opp av alle dataholdere som har et ansvar for datatyper i forordningen og for brukere av disse dataene. Dette inkluderer blant annet vegmyndighetene, vegoperatører, digitale kartprodusenter, tjenesteytere og andre. For den tidligere forordningen (2015/962) som ny forordning erstatter, er dette kontrollfunksjonen tillagt Vegtilsynet, som også utfører en kontrollfunksjon for en av de andre forordningene som er vedtatt i EU innenfor rammene av ITS- direktivet (forordning 886/2013).

Det kan kreves utlevert dokumentasjon fra de nevnte aktørene som beskriver følgende:

1. En beskrivelse av data, kartbaserte eller sanntids informasjonstjenester som leveres, tilhørende kvalitet og eventuelle bruksvilkår for dataene
2. En evidensbasert samsvarserklæring om at kravene i artiklene 3 til 11 etterleves.

Det er krav til medlemslandene om å gjennomføre stikkprøvekontroller av riktigheten i disse erklæringene. Siden det geografiske veinett er utvidet vil det innbefatte kontroll med flere veieiere og veiforvaltere enn eksisterende forordning, deriblandt kommuner, fylkeskommuner og Nye Veier AS.

Alle brukere inkludert private brukere av data som er regulert i denne forordningen, vil måtte oppfylle visse krav, bl.a. å melde tilbake til dataholdere dersom de oppdager feil i datamaterialet og å kommunisere oppdateringer ut til sluttbrukerne så raskt som mulig, jf. bl.a. artikkel 4-6 og 8-10, punkt 3. Dette er del av kvalitetskontrollen med data som tilgjengeliggjøres. Det må jobbes videre med hvordan dette skal løses i praksis og hva som skal være eventuelle sanksjonsmuligheter dersom brukere av data ikke oppfyller kravene.

Rapportering

Senest innen 1.januar 2023 skal medlemslandene avlevere til EU-kommisjonen liste og kart som viser de veger som utgjør hovedvegnettet (primary roads). I tillegg skal den regulære fremdriftsrapporteringen som kreves i ITS-direktivet, at medlemslandene innen 12 mnd. etter at rettsakten er gjort gjeldende, inneholde følgende knyttet til denne rettsakten:

• fremskritt som gjelder tilgjengelighet, utveksling og viderebruk av de datatyper som er listet i vedlegget
• geografisk dekning av data som er tilgjengelig via nasjonalt tilgangspunkt, endringer i hovedvegnett og i datainnhold i sanntids trafikkinformasjonstjenester, deres kvalitet samt kvalitetkriteria og hvordan dette er overvåket. Selve forordningen stiller ikke spesifikke kvalitetskrav, men det legges til grunn samarbeid mellom medlemsland for å komme frem til kvalitetskrav jf. artikkel 10
• resultat av samsvarsvurderinger etter artikkel 12

Ikrafttredelse mm.

Forordningen trer i kraft 1. januar 2025. Fra denne dato oppheves dagens forordning 962/2015. Det er imidlertid en frist allerede 1. januar 2023 for medlemsstatene å definere sitt hovedvegnett (Primary Roads). Dette arbeidet gjenstår å definere for Norge. Det er også definert en overgangsperiode (transistional period) som slutter 31.desember 2027. I overgangsperioden er det obligatorisk å tilgjengeliggjøre data som er beskrevet i vedleggets punkter 1, 3, 5 og 6 kun for TEN-T veger, andre motorvegstrekninger og for hovedveger. Det betyr at forordningens krav som gjelder for hele det offentlige vegnettet først gjelder fra 1.januar 2028. Det henvises til forordningens vedlegg og tabellen til sist i notatet som angir datatyper med krav og status

Merknader
Rettslige konsekvenser

Forordning (EU) 2022/670 vil på samme måte som forløperen forordning 2015/962 (EU)   gjennomføres i norsk rett gjennom forskrift 15.desember 2016 om tilgjengeliggjøring av sanntids veg -og trafikkinformasjonstjenester gitt med hjemmel i ITS-loven. Forordningen innfører noen nye datatyper og utvider gradvis det geografiske virkeområdet. Forordningen stiller imidlertid ikke krav som pålegger medlemsstatene å samle inn og tilgjengeliggjøre datatyper som ikke allerede finnes på digitalt format i dag. Dette på bakgrunn av den forannevnte bestemmelsen i forordning 2022/670 artikkel 1 nr. 3 som angir at forordningens krav gjelder i overenstemmelse med artikkel 5 i direktiv 2010/40/EU.

Gitt denne forståelsen gir ikke forordningen direkte pålegg til f.eks fylkeskommuner, kommuner og private om at de må innhente eller digitalisere data som de ikke allerede har. En slik plikt må følge av annet regelverk. Etter gjeldende vegdataforskrift (FOR-2010 -12-03- 1525) § 3 er det krav om at fylkeskommunene skal innhente, kvalitetsikre og formidle data om sitt vegnett og trafikken der, mens Vegdirektoratet bestemmer nærmere hvilke formater som skal benyttes, og i hvilket omfang data skal innhentes, kvalitetssikres og formidles. Hvilke formater som skal benyttes og i hvilket omfang data skal innhentes, kvalitetssikres og formidles blir fastsatt i datakatalogen til Nasjonal Vegdatabank (NVDB)  og i andre relevante håndbøker/kravdokumenter.

De samme kravene gjelder også for et begrenset vegnett i Oslo kommune.

Mange av datatypene som er omfattet av forordningen allerede ligger i Norsk Vegdatabank (NVDB). Dette gjelder da også data fra fylkesveger fordi vegdataforskriften krever dette.

Når det gjelder kommunal veg er kommunene i dag ikke omfattet av gjeldende vegdataforskrift.  Imidlertid ligger det inne data om kommunal veg i NVDB. Dette samles inn via Statens Kartverk etter bestemmelser i Geodataloven og FKB -avtaler (Felles KardataBase) som opprettes gjennom Geoveksamarbeidet.  På bakgrunn av dette ligger det for eksempel data som er nødvendig for det digitale og navigerbare vegnettet, herunder vegnettsgeometri, vegkategori, funksjonell vegklasse, vegtype, fartsgrenser, trafikkreguleringer og restriksjoner for kommunal veg i NVDB. 

I varierende grad leveres det data fra kommunal veg for å fastsette tillatt vekt og lengde på kjøretøy og vogntog (veglister) også for kommunal veg – selv om det ikke er et krav i gjeldende vegdataforskrift.  I arbeidet med ny forskrift om nasjonalt register for vegdata og trafikkinformasjon er det avdekket at det mangler oppdaterte data spesielt for kommunale bruer og tunneler – noe som gjør at datagrunnlaget for å fastsette oppdaterte veglister for kommunale veger tildels er mangelfullt.

Det finnes altså allerede en god del data om kommunal veg i NVDB og omkringliggende systemer – også når det gjelder datatyper som er omfattet av denne forordningen. Disse datatypene skal tilgjengeliggjøres i henhold til forordningens krav, men forodningen pålegger ingen direkte plikt til kommunene.

Det er praksis for at vesentlige hendelser og situasjoner på kommunale veger med konsekvenser som forplanter seg til hovedveg meldes til Vegtrafikksentralen (VTS) slik at også trafikkinformasjon fra kommunal veg blir formidlet fra VTS til Datex-tjenesten[1].

Data fra private aktører skal tilgjengeliggjøres i den grad de finnes på digitalt format. Det vises til tabellen og omtale nedenfor om at data om plassering av ladestasjoner i dag finnes stort sett i NVDB eller hos Nobil.  

[1] Datex er en europeisk standard for utveksling av trafikkinformasjon mellom aktører og er baserer seg på meldinger i XML-format. Datex står for «Data Exchange between traffic and travel information centres”.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forordningen innfører noen nye datatyper, utvider gradvis det geografiske deknings-området samt inkluderer tilgjengeliggjøring av blant annet historiske data. Dette kan medføre både økonomiske og administrative konsekvenser.

P.g.a. flere datatyper og flere dataeiere det skal føres tilsyn med, kan dette medføre behov for et utvidet tilsynsansvar, med tilhørende økt ressursbehov.

Forslaget forventes å få økonomiske konsekvenser i Norge, bl.a. for private virksomheter og for kommunene som vegmyndighet, men disse vurderes å være begrensede. Det er nødvendig å vurdere de økonomiske og administrative konsekvensene i forhold til virkeområdet for gjeldende forordning (2015/962) og krav i dagens vegdataforskrift, samt opp mot det arbeidet som Statens vegvesen er i gang med om ny vegdataforskrift som dekker hele det offentlige vegnettet. Den nye forskriften vil trolig være rettskraftig innen rettsaktens ikrafttredelse 1.1.2025. Det er i utkastet til den nye vegdataforskriften foreslått innhenting av flere av de samme datatypene som er listet i vedlegget, fra hele det offentlige vegnettet. Et viktig forhold som utgjør en stor fordel for Norge er at SVV samler mange datatyper for hele det offentlige vegnettet i Norsk Vegdatabank (NVDB). Trafikkinformasjon og mange dynamiske datatyper er tilgjengeliggjort i den nasjonale Datex-tjenesten. Dette er godt ivaretatt for riks-og fylkesveg. Ved vesentlige hendelser og situasjoner på kommunale veger med konsekvenser som forplanter seg til hovedveg, er det også trafikkinformasjon formidlet fra Vegtrafikksentralene (VTS) til Datex-tjenesten. Derfor er det bare data for enkelte forhold på kommunal veg som medfører nye krav til kommunene for tilgjengeliggjøring.

Forordningen stiller krav om  å tilgjengeliggjøre flere datatyper i det nasjonale tilgangspunktet samt vil gradvis gjelde et større geografisk vegnett enn gjeldende forordning. Kostnader vil derfor knyttes til helt nye datatyper og datatyper som kreves levert av nye pliktsubjekter og som ikke leverer disse til nasjonale tjenester i dag.

Det gjelder følgende datatyper:

Ladestasjoner og alternative energistasjoner: Revidert forordning krever at aktører som driver ladestasjoner og andre energistasjoner, leverer data om plassering. Disse dataene finnes i stor grad i NVDB eller hos Nobil i dag. I Norge er Nobil en aggregator for ladeselskapene og har kart over alle ladestasjoner samt den tekniske utrustingen på ladestasjonene. Kostnadene for å tilgjengeliggjøre plassering av ladestasjoner og andre alternative energistasjoner vil være begrenset. Nobil har et API som man kan lenke til for å hente ut data om ladestasjonen samt kart over plassering. Lenken er allerede tilgjengeliggjort i Transportportal.no. Krav til ladestasjoner og alternative energistasjoner henger også sammen med direktivet om Alternativt drivstoff infrastruktur (AFI-direktivet, revisjonsforslag 2021).

Priser og tilgjengelighet for energistasjoner: Priser (overordnet) og sanntids tilgjengelighet er og satt opp som krav dersom de finnes tilgjengelig på digitalt format. Dette er forretningsmessig sensitivt og må undersøkes nøyere mht tilgjengeliggjøring. Overordnet prisstruktur finnes på digitalt format for de ulike operatørene. Tilgjengelighet mht sanntidsstatus (i drift eller har feil, ledig eller opptatt) finnes tilgjengelig for en del stasjoner og øker i antall.

Historiske dynamiske data: Historiske data om hendelser (HBT) samt trafikkdata, vær og føreforhold o.l. finnes i dag i ulike databaser. De fleste er sentrale og driftes av Statens vegvesen. Norge leverer ikke ut historiske data fra de fleste av disse databasene i dag. Noen av dataserverne har API’er som gjør at historiske data som allerede foreligger på digitalt format kan gjøres tilgjengelig uten store kostnader, mens andre vil kreve mye arbeid og kostnader før de kan tilgjengeliggjøres.

Data om prognoser: I Norge har vi lite prognosedata om vei og trafikkforhold. Det finnes prognoser om værdata fra Yr.no/Met.no, i tilknytning til «Vegvær». Disse er i dag ikke tilgjengeliggjort. Det er likevel begrensede kostnader knyttet til å tilgjengeliggjøre disse dataene. For slike data er det dog viktig å understreke at dataene kun kan og skal benyttes som tilleggsinformasjon og ikke som retningsgivende for kjøring. Ansvar for føring av kjøretøy vil alltid ligge hos sjåfør.

UVAR (Urban Vehicle Access Regulations): Revidert forordning legger stor vekt på å tilgjengeliggjøre geografisk begrensede restriksjoner og dette er derfor en av de viktige datatypene i revidert forordning. Data finnes i stor grad på digitalt format f.eks. skilt med tekst om piggdekkgebyr eller nedsatt fartsgrense ved skoler. Dette benyttes i dag sammen med en geografisk posisjon (f.eks. kommunegrense) med lenke til et lovverk for å kunne implementere en UVAR sone. Data om skilting finnes i NVDB generelt sett for hele det offentlige veinettet.

Andre reguleringer: I likhet med UVAR så er mange reguleringer merket som viktige data og skal tilgjengeliggjøres på hele veinettet etter hvert dersom de foreligger på digitalt format. Dette gjelder, fartsgrenser, vikeplikter, restriksjoner i høyde, bredde, tyngde, omkjøringer, stengte veier o.l.

I Norge er de fleste offentlige veier omfattet av reguleringer i form av skilting, veioppmerking og/eller lyssignaler/bommer o.l. Der vi ikke har skilting så følger fartsnivået generell lovgivning om fart i ulike typer omgivelser som i by og landevei. For dynamiske data og sanntidsdata benyttes Datex2 med hendelseshåndtering via Vegtrafikksentralene. Der hvor reguleringen foreligger på digitalt format i Norsk vegdatabank (NVDB), er de tilgjengeliggjort i Transportportal.no . Alle data i NVDB er i dag tilgjengeliggjort i Transportportal.no.

Å kvalitetskontrollere dataene er en stor jobb som man er i gang med f.eks. scanning av veinettet. Dette er både kostnadskrevende og ressurskrevende og vil sannsynligvis ta flere år å gjennomføre for hele det offentlige veinettet.

Påvirkning på private aktører: Det ventes ikke at revisjonen av forordningen vil ha økonomiske konsekvenser av betydning for private aktører. Det ligger i forordningen noen føringer om at brukere av offentlige data regulert i denne forordningen må oppfylle visse krav dersom de skal bruke disse dataene (krav om at data må oppdateres, de private aktørene plikter å melde tilbake til Statens vegvesen eller annen dataholder dersom de oppdager feil i datamaterialet, osv.).

Det er videre spesifisert at alle tjenester f.eks. navigasjon skal inneholde viktige datatyper deriblant omkjøringer og UVAR soner. Disse dataene er i all hovedsak tilgjengeliggjort i Transportportal.no slik at de kan benyttes i tjenester kostnadsfritt for brukerne av tjenestene. Det vil derfor ikke medføre ytterligere kostnader for å tilfredsstille kravene som ligger på tjenestetilbyderne.

Sakkyndige instansers merknader

Vegtilsynet:

Vegtilsynet er positive til endringene i revidert forordning, og merker seg at det ved utvidelsen av virkeområdet kan bli aktuelt å føre tilsyn med flere aktører enn i dag. Denne utvidelsen påvirker ikke Vegtilsynets uavhengige tilsynsrolle.

Vurdering

Regjeringen er positivt innstilt til at det skal jobbes med å tilgjengeliggjøre data fra vegtrafikken som grunnlag for sanntids trafikkinformasjonstjenester. Gjeldende forordning om sanntids trafikkinformasjonstjenester (2015/962) er innlemmet i EØS-avtalen. Samferdselsdepartementets vurdering er at forslaget til revidert forordning er EØS-relevant og akseptabel

Status

Forordningen er vedtatt i EU. Statens Vegvesen har deltatt i ekspertgruppen som har gitt tilrådninger til EU-kommisjonen om forordningens innhold.

Samferdselsdepartementet og Statens Vegvesen planlegger å sende ut høringsnotat om saken ila. høsten 2022.