(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 19.2.2025)

Sammendrag av innhold

Forordningen spesifiserer det prioriterte tiltaket b) Sanntids trafikkinformasjonstjenester på EU-plan i ITS-direktivet (2010/40/EU) artikkel 3, med forkortelsen RTTI – Real-Time Traffic Information. Den stiller krav til offentlige og private aktører som er involvert i datakjedene for slike trafikkinformasjonstjenester. Målet med forordningen er å bidra til bedre trafikksikkerhet og fremkommelighet på vegnettet.

Relevante data som finnes på maskinlesbart format, skal tilgjengeliggjøres via et nasjonalt tilgangspunkt, og aktørene skal samarbeide om datakvalitet. I Norge er det nasjonale tilgangspunktet transportportal.no. Tilgjengeliggjøring innebærer at data skal tilbys på angitte standardformater (INSPIRE, TN-ITS og DATEX II) og at metadata skal legges inn på det nasjonale tilgangspunktet. Forordningen stiller ikke krav til innsamling av nye data eller digitalisering av informasjon som finnes på ikke-maskinlesbare formater, og heller ikke til at data skal deles gratis.

Forordningen beskriver krav knyttet til datatyper i fire hovedkategorier: Data om veginfrastrukturen, data om reguleringer og restriksjoner, data om status på vegnettet og data om sanntids bruk av vegnettet. Listen over datatyper er endret og utvidet noe i forhold til den tidligere RTTI-forordningen (EU) 2015/962. Nye datatyper som kreves tilgjengeliggjort er plassering av serviceområder og rasteplasser, plassering av bensinstasjoner, vekt/lengde/bredde/høyde-begrensninger, envegskjøringer og sonereguleringer, alle statiske og dynamiske trafikkregler, samt sanntids tilgjengelighet til og priser for lading og fylling av alternativt drivstoff. Data om parkering samt holdeplasser og omstigningssteder for kollektivtrafikk er tatt ut og kreves nå tilgjengeliggjort gjennom forordningen om multimodale reiseinformasjonstjenester (MMTIS) med endringen (EU) 2024/490. Noen datatyper om reguleringer og restriksjoner og status på vegnettet er kategorisert som spesielt viktige («crucial» data types). Disse har den korteste tidsfristen for tilgjengeliggjøring og får egne krav om digitalisering fra underliggende informasjon i revisjonen av ITS-direktivet, (EU) 2023/2661.

Vegmyndigheter og vegoperatører vil med ny RTTI få krav om å tilgjengeliggjøre også historiske og prediktive data om status på vegnettet og sanntids bruk av vegnettet dersom dette ikke hindres av lisensavtaler. Vegmyndigheter og vegoperatører vil få tilgang til disse datatypene (om status på og sanntids bruk av vegnettet) fra tjenesteleverandører og andre innehavere av kjøretøygenererte data på såkalte FRAND betingelser (rettferdig, rimelig og ikke-diskriminerende) for å kunne levere informasjon direkte til sluttbrukere eller for å optimalisere vegvedlikehold og trafikksikkerhet.

Den nye forordningen vil utvide det geografiske virkeområdet for RTTI fra det trans-europeiske vegnettet (TEN-T) og motorveger til alle offentlige veger. I en overgangsperiode fra 2025 fram til 1. januar 2028, kreves alle datatyper tilgjengeliggjort for TEN-T, motorveger og definerte hovedveger (primary roads). Spesielt viktige (crucial) datatyper kreves samtidig tilgjengeliggjort også for alle offentlige veger. Fra og med 2028 kreves alle datatyper fra alle offentlige veger. Landene skal konkretisere hva som regnes om hovedvegnett i henhold til RTTI ved å sende inn en liste og kart til EU-kommisjonen.

Det stilles krav om tilgjengeliggjøring av data ikke bare fra vegmyndigheter og vegoperatører, som i den tidligere forordningen (EU) 2015/962, men også fra bomselskaper, ladestasjoner, bensinstasjoner og lignende, innehavere av kjøretøygenererte data og tjenesteleverandører for sanntids trafikkinformasjonstjenester. Tjenesteleverandørene pålegges å videreformidle data som kommer fra de offentlige myndighetene om reguleringer og restriksjoner, trafikkplaner og midlertidige trafikkstyringstiltak.

Datainnehaverne får krav om å oppdatere data og rette unøyaktigheter de blir gjort oppmerksom på, tidsnok til at dataene kan brukes i sanntids trafikkinformasjonstjenester. Aktører som bruker data, skal samarbeide ved å melde unøyaktigheter tilbake til datainnehaverne uten opphold. Kartprodusenter og tjenesteleverandører skal påse at oppdateringene blir behandlet i tide for pålitelig og effektiv bruk i tjenestene. Landene skal bli enige om minimumskvalitet på data og nødvendige standarder som mangler.

Medlemslandene får ansvar for tilsyn med datainnehavere og databrukere i henhold til forordningens krav. Kompetente myndigheter får rett til å kreve samsvarserklæringer samt beskrivelser av data og tjenester, inkludert kvalitetsinformasjon og betingelser for gjenbruk. Landene skal utføre stikkprøvekontroller av samsvarserklæringene og rapportere resultater til EU-kommisjonen. De skal også rapportere om fremskritt innen tilgjengelighet, datautveksling og gjenbruk av de aktuelle datatypene, geografisk dekning i det nasjonale tilgangspunktet, endringer i hovedvegnettet, og endringer i det nasjonale tilgangspunktet. Rapporteringen inngår i fremdriftsrapporteringen for ITS-direktivet hvert tredje år.

Ikrafttredelse mm.

Forordningen trådte i kraft 1. januar 2025. Fra denne dato ble forordning 962/2015 opphevet. Det var imidlertid frist allerede 1. januar 2023 for medlemsstatene til å definere sitt hovedveinett (Primary Roads). Det er også definert en overgangsperiode (transistional period) som slutter 31.desember 2027.

I overgangsperioden er det obligatorisk å tilgjengeliggjøre data som er beskrevet i vedleggets punkter 1, 3, 5 og 6 kun for TEN-T veier, andre motorveistrekninger og for hovedveier. Det betyr at forordningens krav som gjelder for hele det offentlige veinettet først gjelder fra 1.januar 2028. Det henvises til forordningens vedlegg og tabellen til sist i notatet som angir datatyper med krav og status.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Etter at rettsakten er gjennomført vil en liste og kart over riksveger bli sendt inn til ESA som hovedvegnett (primary road network) med henvisning til forordningens artikkel 13 punkt 1 og EØS-avtalen. Dette har konsekvenser for det geografiske virkeområdet til kravene som kommer med revidert ITS-direktiv, jf. (EU) 2023/2661 vedlegg III nr. 1.

Ny forskrift om vegdata og trafikkinformasjon må fastsettes, og vil da pålegge et faglig samarbeid mellom vegmyndighetene, statlig utbyggingsselskap for veg (Nye Veier AS) og Statens vegvesen som nasjonalt fagorgan. De nasjonale systemene og tjenestene hos Statens vegvesen som inngår i dette samarbeidet, forutsettes å ivareta RTTI-forordningens krav om tilgjengeliggjøring av data og metadata fra vegmyndigheter og vegoperatører.

For å ivareta kravene om data fra private, kan det være behov både for klargjøring av hjemler og for supplerende nasjonalt regelverk. Spesielt gjelder dette data innen lading og fylling av drivstoff. Dette må vurderes sammen med norsk gjennomføring av AFIR-forordningen (EU) 2023/1804 og endring i ITS-direktivet (EU) 2023/2661.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Statens vegvesen, fylker, kommuner og Nye Veier AS vil da forutsette å møte kravene om tilgjengeliggjøring av data og metadata gjennom sin deltagelse i samarbeidet som pålegges i den ovennevnte forskriften om vegdata og trafikkinformasjon. Kravene til å rette unøyaktigheter man blir gjort oppmerksom på i egne data og til å melde fra om unøyaktigheter i andres data man bruker, antas ikke å medføre vesentlige ekstra kostnader. En forutsetning for at kravene ikke skal gi økte kostnader for kommunene er at Kartverket fortsatt bistår kommunen i arbeidet med å tilgjengeliggjøre data nødvendig for et digitalt navigerbart vegnett.

Statens vegvesen vil da få kostnader ved å etablere og videreutvikle systemer for å møte standardkravene om TN-ITS og INSPIRE og til metadata, til å tilgjengeliggjøre historiske og prediktive data på standardformater, til å motta og videreformidle nye datatyper og til å etablere mekanismer for å sikre nødvendig datakvalitet, slik som tilbakekoblingssløyfer fra databrukere. Etaten vil også måtte øke deltagelsen i internasjonalt samarbeid for å oppnå en harmonisert tolkning av regelverket, jf. det reviderte ITS-direktivets artikkel 5.

Vegtilsynet vil da få et stort og delvis ukjent antall nye pliktsubjekter å utføre tilsyn med dersom de fortsatt skal være kompetent organ etter forskriftens § 2. For RTTI (EU) 2015/962, har de tidligere bare gjennomført kontroll med Statens vegvesen. Risikobasert utvelgelse av hvem som kontrolleres, vil være nødvendig for å begrense ressursbehovet, både hos tilsynsorganet og hos pliktsubjektene som kan pålegges å levere databeskrivelser og samsvarserklæringer.

De regionale bompengeselskapene må oppdatere sine prosesser slik at de leverer noe mer omfattende data og metadata til de nasjonale systemene hos Statens vegvesen.

Aktører som driver ladestasjoner og fyllestasjoner for alternativt drivstoff, vil måtte tilpasse sine systemer slik at nødvendige data og metadata blir tilgjengeliggjort. Dette kan skje via et felles nasjonalt system som NOBIL, eller fra hver enkelt aktør, med ulike konsekvenser og kostnader. Valg av konkret løsning må avklares i forbindelse med implementering av AFIR-forordningen. Forskriften som gjennomfører RTTI (EU) 2022/670, inneholder ikke sanksjonsbestemmelser.

Aktører med bensinstasjoner og andre fyllestasjoner for tradisjonelt drivstoff, som altså ikke omfattes av AFIR, blir pålagt å tilgjengeliggjøre data om plassering og vilkår for bruk i den grad dette finnes på maskinlesbart format. Det finnes ikke noen nasjonal løsning for tilgjengeliggjøring av denne datatypen i dag. Det er nærliggende at også slike data kan samles i en nasjonal løsning og videreformidles derfra. Det vil medføre kostnader for Statens vegvesen eller en annen ansvarlig myndighet å etablere en løsning for dette. Det vil også medføre noe administrasjon hos de aktuelle aktørene knyttet til vedlikehold og oppdatering av data.

Innehavere av kjøretøygenererte data og tjenesteleverandører som opererer i Norge, vil da måtte legge inn metadata på transportportal.no og møte krav til standardformat, videreformidling av data fra myndighetene, samarbeid om datakvalitet og etablering av FRAND-vilkår. Det antas at dette medfører noen utviklingskostnader. Disse aktørene er stort sett internasjonale, så de antas å kunne dele kostnader på mange markeder i Europa. Enkelte tjenesteleverandører vil kunne få lavere kostnader til dataanskaffelser fordi data fra det offentlige blir av bedre kvalitet og lettere tilgjengelig. Det kan også være at noen vil måtte endre sin forretningsmodell fordi konkurransesituasjonen i markedet blir endret.

Vurdering

Regjeringen er positivt innstilt til at det skal jobbes med å tilgjengeliggjøre data fra vegtrafikken som grunnlag for sanntids trafikkinformasjonstjenester. Gjeldende forordning om sanntids trafikkinformasjonstjenester (2015/962) er innlemmet i EØS-avtalen. Samferdselsdepartementets vurdering er at forslaget til revidert forordning er EØS-relevant og akseptabel

Status

Rettsakten ble vedtatt i EU 02.02.2022 og erstatter en tidligere forordning (EU) 2015/962. Norge har deltatt i ekspertgruppen som har gitt tilrådninger til EU-kommisjonen om forordningens innhold.

Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen sendte 31. januar 2024 ut forslag til endringer i forskrift 15. desember 2016 nr. 1600 om tilgjengeliggjøring av sanntids veg- og trafikkinformasjonstjenester på offentlig høring. Endringene innebærer gjennomføring av forordning (EU) 2022/670 om trafikkinformasjonstjenester i sanntid på EU-plan. Høringsfristen var satt til 30. april, tre måneder etter utlysningen. Høringen ble offentliggjort på vegvesen.no og distribuert direkte til omtrent 500 mottakere. Statens vegvesen arrangerte to nettbaserte informasjonsmøter i forbindelse med høringen, henholdsvis 14. februar og 15. april 2024. Det kom inn 24 høringssvar, hvorav fem var uten merknader. Et flertall av fylkeskommunene og kommunene som uttalte seg var positive til forslaget, og de er også interessert i å delta i et nasjonalt samarbeid om å fylle kravene i forordningen. Norges Lastebileier-forbund og Fellesforbundet er positive til forslaget.