Kommisjonen har gjennom lengre tid arbeidet for å akselerere og koordinere utnyttelse av ITS (Intelligente Transportsystemer). Arbeidet har resultert i 1) ITS Action Plan 2009-2014, som ble presentert i desember 2008 og 2) et direktiv om utrulling av ITS i vegtransportsektoren, som nå er vedtatt. ITS er en samlebetegnelse for Intelligente transportsystemer og tjenester. ITS har fenget stor interesse i de fleste land og har blitt et viktig element for å tilføre og utnytte teknologi i transportinfrastruktur, i kjøretøyer/fartøyer og for transportbruker. ITS kan sies å være en operativ anvendelse av IKT i transportsektoren, men ITS er forankret i transport og trafikkteknikk, mer enn i IKT. ITS omfatter alle transportformer, men hovedfokus så langt har vært vegsektoren, og det aktuelle direktivet omhandler denne sektoren. Bakgrunnen for planen og direktivet er at kommisjonen gjennom mange år bevilget store summer til forskning, utredning og innføring av ITS. På tross av at teknologi og kunnskap er modent nok til bredere anvendelse, så mener kommisjonen at utviklingen ikke har vært som ønsket, og at etablerte systemer og tjenester er ofte fragmentert og uten samordning og interoperabilitet. Dette har medført at potensialet ved bruk av ITS ikke har blitt utnyttet godt nok, og at ITS ikke har bidratt nok til å oppnå transportpolitiske mål eller håndterer de økende utfordringene for vegtransporten i Europa. Kommisjonen mener derfor at det er behov for nye virkemidler, og ønsker at løsninger basert på ITS i større grad tas i bruk. Ny teknologi og nye innovative løsninger for vegtransport, gir større mulighet for blant annet å flytte transport over fra bil til kollektivtrafikk og godstransport fra veg over til bane og sjø. ITS-direktivet er særlig rettet inn mot veg, men det er grunn til å tro at jernbaneområdet (i Europa særlig ERTMS) vil bli et svært viktig område etter hvert. Det samme vil trolig skje på sjøsiden. På luftfartssiden har det allerede vært et nært og tett samarbeid på dette feltet i mange år.ITS-direktivet er vurdert som relevant blant annet fordi et felles og ensartet transportsystem vil være en viktig faktor for å utvikle det indre markedet, og fordi det er ønskelig at det vokser frem sammenhengende systemer på hele det europeiske vegnettet. Videre vil felles retningslinjer, spesifikasjoner og standarder gjøre at det vokser frem et større og mer homogent marked for tjenester og utstyr i Europa. ITS er ikke rettslig regulert i Norge.

Om direktivet
Direktivet er en oppfølging av ITS Action Plan og trekker opp prioriteringer og satsingsområder på dette området. Norge har tidligere stilt seg positive til handlingsplanen.Direktivet skisserer et rammeverk, definerer prosesser og gir fullmakt til utvikling av spesifikasjoner som er nødvendig for å sikre koordinert innføring og sammenhengende ITS. Direktivet er derfor lite konkret, og det kan være vanskelig å se de praktiske og konkrete implikasjonene. Dersom de enkelte land beslutter å innføre løsninger på de områder ITS-direktivet dekker, vil de imidlertid trolig være tvunget til å bruke de standarder og løsninger som kommisjonen bestemmer, slik at man får felles løsninger på tvers av landegrensene. Det nærmeste man kommer en konkretisering er de seks konkrete tiltak som skal prioriteres (se pkt 2.3). Med bakgrunn i at ITS-direktivet er et rammedirektiv som i utgangspunktet ikke binder opp landene med hensyn til innføring av de aktuelle tiltakene, og siden det materielle innholdet i en kommende mer detaljert regulering fortsatt er uklart, har Samferdselsdepartementet konkludert med at direktivet i første omgang tas inn i EØS-avtalen uten lovendring. Eventuell nødvendig innarbeiding i norsk regelverk, herunder mulig utarbeiding av nytt lovgrunnlag, gjennomføres senere, når behovet er bedre klarlagt gjennom ITS-komiteens varslede utarbeiding av standarder og spesifikasjoner. Departementet deltar i ITS-komiteen. Videre har departementet tett kontakt med Vegdirektoratet og har bedt om at behovet for eventuelle endringer i norsk regelverk vurderes fortløpende.

Kort om ITS i Norge
ITS vil være et viktig virkemiddel for å oppnå transportpolitiske mål i Norge, og representerer et nytt element i transportsystemet ved at transportmidler (kjøretøy med mer) ”kommuniserer” med infrastrukturen. Den raske veksten i både persontransport og godstransport gir uønsket økning av ulykker, kødannelser, støy, forurensning og energibruk, noe som medfører økonomiske, sosiale og miljørelaterte problemer. De viktigste ITS-områdene (med stikkord) vil være:

• Trafikkstyring (blant annet informasjon, kontroll og overvåking)
• Offentlig transport (blant annet informasjon, reservering og betaling)
• Elektronisk betaling (kanskje særlig bompenger)
• Trafikkinformasjon (sentral analyse og felles bruk av trafikkdata)
• Informasjon for reisende (både før og under reisen)
• Sammenkopling (kjøretøy ? infrastruktur og kjøretøy ? kjøretøy)
• Operasjon av nyttekjøretøy (økt effektivitet og sikkerhet)

På vegsiden – som direktivet dekker – er ITS-løsninger allerede tatt i bruk i stor grad i Norge. Noen eksempler er elektronisk bompengebetaling med Autopass, Ferjebetaling med Autopass, Vegtrafikksentraler, Vegvær-informasjon, Kollektivprioritering i signalanlegg Automatisk hendelsesdeteksjon, Felles rute- og trafikkportal, Reiseplanlegger kollektiv, automatisk trafikkontroll med mer. Norske selskap og myndigheter har tradisjonelt vært flinke til å ta i bruk ny teknologi, også innen samferdsel. Norske selskap har eksempelvis hatt – og har - gode produkter og tjenester innen elektronisk bompengebetaling, trafikk-kontroll, tunnelovervåking på vegsiden og har vært internasjonalt ledende innen overvåking av sjøtrafikk (Kongsberg) og innen flykontroll. Videre er kompetansen på området i Norge i dag også spredt på mange aktører med små fagmiljøer. Nettverksforeningen ITS Norge er en sammenslutning av offentlige og private virksomheter fra alle transportformer; sjø, bane, veg og luft. ITS Norge ble stiftet i 2004 som en ideell organisasjon og har ca. 70 medlemmer. ITS Norge gjør viktig arbeid for koordinering, samordning og internasjonal kontakt og har fokus på å få til sømløse grenseflater mellom informasjonssystemer i de ulike transportformene, og støttes også over Samferdselsdepartementets budsjettet (i 2011 med 1.4 mill kr).

Statens vegvesen har trolig størst kompetanse på dette området i Norge, og etaten har signalisert interesse for å delta i det videre arbeidet, og har i lengre tid jobbet med å forberede seg til direktivet.Hovedinnretting i direktivet Direktivet (Artikkel 1) setter opp rammer for en koordinert og samordnet innføring og bruk av ITS i EU/EØS på tvers av landegrensene, og angir de generelle betingelsene for dette. Direktivet omhandler utvikling av spesifikasjoner for de prioriterte områdene som er angitt i artikkel 2, og utvikling av relevante standarder der det er relevant. Direktivet skal nyttes på ITS-applikasjoner og –tjenester på vegtransportområdet og disses grenseflater mot andre transportformer, med unntak for forsvarssaker og spørsmål knyttet til nasjonal sikkerhet. Direktivets prioriterte områder I direktivet (artikkel 2) er det definert fire prioriterte områder. Nedenfor er disse angitt med noen kommentarer vurdert ut fra norske forhold og målene i den norske transportpolitikken.

1. Optimere bruk av veg-, trafikk og reiseinformasjon. Datagrunnlaget innenfor transport- og vegsektoren i Norge er fragmentert. Det er derfor behov en langt bedre organisering og systematisering av datagrunnlaget. Bedre datagrunnlag legger grunnlag for bedre oversikt og bedre utnyttelse av transportinfrastrukturen og dermed bedre fremkommelighet.

2. Kontinuitet i ITS-tjenester knyttet til gods- og trafikkstyring
For norsk næringsliv er det viktig for med en effektiv og sikker transport som er koblet sammen med våre handelspartnere på en god måte, og direktivet støtter derfor målene om fremkommelighet.

3. Trafikk- og samfunnssikkerhet
Bedret trafikksikkerhet er et av de viktigste målene i norsk transportpolitikk, jf bl a nullvisjonen. ITS-direktivet har samme målsetting og vil bygge opp under denne politikken, og konkret er eCall spesielt nevnt i direktivet som et tiltak som snart bør realiseres.

4. Integrasjon mellom kjøretøyene og transportinfrastrukturen
På sikt må det etableres heldekkende elektronisk infrastruktur for utvalgte strekninger som kan ivareta meldingsformidlingen på en sikker og effektiv måte, og som sikrer en smidigere og sikrere trafikkflyt.Konsekvensene på dette området vil trolig være størst for bil- og utstyrsprodusenter som må utstyre kjøretøyer og utstyr med innrettinger som kan kommunisere med infrastrukturen.

Alle disse prioriterte områdene støtter opp under viktige deler av den norske transportpolitikken som fokuserer på fremkommelighet, miljø, sikkerhet og universell utforming. I tillegg nevner direktivet at det skal legges vekt på:

5. Datasikkerhet, personvern og ansvarsrett
Forholdet til datasikkerhet og personvern er svært viktig, og Norge vil følge dette opp i den videre behandlingen og utformingen. Spesielt er det viktig å unngå at personlig informasjon om forflytninger, bruk av tjenester, eventuelle begåtte overtredelser etc. kan misbrukes. Direktivet har ganske sterkt fokus på personvern.

6. Europeisk samarbeid og koordinering innen ITS O
rganisering på nasjonalt nivå vil være viktig, særlig med henblikk på å få til en velfungerende implementering. Det blir viktig å sørge for norsk deltakelse i den/de gruppen(e) av eksperter som vil erstatte regelverkskomiteen, og også etablere et norsk, stabilt og robust sekretariat.

Direktivets prioriterte tiltak
I direktivet (artikkel 3) er det definert seks prioriterte tiltak:

- Tilgjengelighet av multimodal reiseinformasjon
- Tilgjengelighet av sanntids trafikkinformasjon
- Et minimum av trafikksikkerhetsrelatert trafikkinformasjon uten vederlag for brukerne
- Harmoniserte regler for eCall
- Tilgjengelighet av informasjonssystemer for sikre og trygge parkeringsplasser for lastebiler og nyttekjøretøy
- Tilgjengelige bestillingstjenester for sikre og trygge parkeringsplasser for lastebiler og nyttekjøretøy

eCall har vært utredet i lengre tid og er en løsning som skal øke trafikksikkerheten gjennom ny teknologi i kjøretøy og infrastruktur. eCall skal ved en ulykke automatisk varsle nærmeste nødsentral, som dermed raskt kan sende passende assistanse til riktig sted. Systemet er under innføring i deler av EU, og Norge undertegnet i 2006 en intensjonsavtale (Memorandum of Understanding) om å medvirke i arbeidet og legge til rette for innføring av eCall i Norge.

Direktivet og personvern
I direktivet (Artikkel 10) fremgår det personopplysninger ved bruk av ITS-applikasjoner og tjenester skal skje i overensstemmelse med regler for EUs regler for personvern. Videre heter det at personopplysninger må sikres mot misbruk, ulovlig tilgang, endring eller tap. Personvern er altså trukket fram i egen Artikkel (10) og er behandlet tydelig i direktivet og tilhørende dokumenter. Dette varsler en større vektlegging av og krav til datasikkerhet og personvern for ITS enn tidligere.

Videre arbeid med ITS-direktivet i Norge
I direktivet (artikkel 15) er det besluttet å opprette en European ITS Committee som skal bistå kommisjonen i det videre ITS-arbeidet. Her vises det også til rådsbeslutning 1999/468/EF. I denne rådsbeslutningen fremgår det blant annet at Kommisjonen skal bistås av et rådgivende utvalg der alle medlemsland skal delta, og uttalelser fra denne gruppen skal hensyntas av kommisjonen. I tillegg vises det til prosedyrer overfor Europaparlamentet og prinsipper for offentliggjøring. Norge har mottatt en formell invitasjon fra Kommisjonen vedr. deltakelse i ITS Committee. Samferdselsdepartementet vil representere Norge i komiteen. Norge vil formelt få status som observatør, men antas å kunne delta på lik linje med medlemsstatene i faglige diskusjoner i komiteen - men uten stemmerett. I direktivet heter det videre (artikkel 16) at det skal opprettes en europeisk rådgivningsgruppe (ITS Advisory Group) for å gi råd om forretningsmessige og tekniske aspekter vedrørende utnyttelsen og bruken av ITS i Fellesskapet. Gruppen skal bestå av høynivå representanter fra relevante ITS tjenesteleverandører, brukerorganisasjoner, operatører av transporttjenester og innretninger (facilities), utstyrsindustri, ”social partners”, faglige organisasjoner, lokale myndigheter og andre relevante fora. Denne rådgivningsgruppen er ikke etablert, men vil ikke bli sammensatt på bakgrunn av geografi.I tillegg skal det etableres en ekspertgruppe for ITS i by (Urban ITS). Her er representanter fra Oslo kommune allerede invitert til å delta. Sakkyndige instansers merknader Etter at direktivet trådte i kraft 28. august 2010 har Samferdselsdepartementet bedt Vegdirektoratet kartlegge konsekvensene av direktivet for Norge. Denne rapporten ble oversendt ultimo november 2010 og dette notatet er i stor grad basert på denne rapporten.

Vurdering
Unntatt offentligheten ihht. offentlighetsloven § 14 jf.

Andre opplysninger
Samferdselsdepartementet publiserte i mars 2010 en oppdatert versjon av sin ITS-strategi. Strategien finnes på departementets hjemmesider. Her signaliseres det støtte til EUs handlingsplan på området, og dermed også implisitt støtte til selve direktivet. Målene i ITS-direktivet er i stor grad sammenfallende med hovedmålene i den norske transportpolitikken, og direktivet vil trolig gi gode muligheter for norsk næringsliv. Statens vegvesen har også utarbeidet en egen strategi, og en tilsvarende strategi har også vært diskutert i andre etater.

Det bør også nevnes at ITS er et område som har fanget stor interesse over hele verden – ikke bare Europa – og at det finnes sterke og offensive miljøer både i Asia og Amerika. EU er imidlertid så langt departementet kjenner til de eneste som så langt er i ferd med å institusjonalisere og regulere dette feltet.

Status
Direktivet ble vedtatt 7. juli 2010 og publisert i Official Journal of the European Union 6. august 2010. Direktivet trådte endelig i kraft i EU 27. august 2010.

Direktivet ble innlemmet i EØS-avtalen 30. september 2011.