Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/49/EF av 29. april 2004 om sikkerhet på Fellesskapets jernbaner og om endring av rådsdirektiv 95/18/EF om lisenser til jernbaneforetak og direktiv 2001/14/EF om fordeling av jernbaneinfrastrukturkapasitet, innkreving av avgifter for bruk av jernbaneinfrastruktur og sikkerhetssertifisering (jernbanesikkerhetsdirektivet)
Jernbanesikkerhetsdirektivet 2004
Progresjon
Anmodning om fortolkning sendt til EU-domstolen 5.2.2019 og kunngjort i EU-tidende 1.4.2020
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets bakgrunnsnotat, sist oppdatert oktober 2004)
Sammendrag av innhold
Direktivet vil utvikle og forbedre sikkerheten for jernbanen innenfor Fellesskapet gjennom:
a) harmonisering av regelverksstrukturen i medlemslandene
b) fastlegging av ansvarsforholdet mellom de ulike aktørene
c) utvikling av felles sikkerhetsmål og felles sikkerhetsmetodikk
d) etablering av en sikkerhetsmyndighet i hvert enkelt medlemsland
e) etablering av uavhengige nasjonale organ for undersøkelse av jernbaneulykker
f) fastlegging av felles prinsipper for å administrere, regulere og overvåke sikkerheten på jernbanen.
Direktivets virkeområde omfatter krav til sikkerhet for jernbanesystemet som helhet, herunder infrastruktur og trafikkstyring og vekselvirkningen mellom jernbaneforetak og infrastrukturforvalter.
Sikkerhetsmyndigheten skal bl.a. godkjenne rullende materiell, utferdige sikkerhetssertifikat, vedta nasjonalt sikkerhetsregelverk, godkjenne delsystemer i forhold til samtrafikkevnen. Myndigheten skal også føre tilsyn med infrastrukturforvalter og jernbaneforetak m.v.
En uavhengig undersøkelsesmyndighet skal undersøke alvorlige ulykker.
For øvrig kan undersøkelsesmyndigheten også tillegges oppgaver med å undersøke andre jernbaneulykker og hendelser som under noe endrede forhold kunne ha ledet til alvorlig ulykke, inklusive teknisk svikt i strukturelle delsystemer vedrørende samtrafikken og lignende.
Merknader
Norge har etablert en sikkerhetsmyndighet, Statens jernbanetilsyn. Tilsynet skal fastsette regelverk og føre tilsyn, godkjenne rullende materiell, utferdige sikkerhetssertifikat etc. Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane (HSLB), som er etablert som et uavhengig organ, skal undersøke jernbaneulykker m.v. Bestemmelsen om sikkerhetsmyndighet ser ut til å utgå fra de modeller som er/vil bli bygget opp i Skandinavia.
Direktivet er meget detaljert og vil kreve forskriftsendringer. Særlig gjelder dette forskrift 4. desember 2001 nr. 1334 om krav til jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (kravforskriften), fastsatt av Statens jernbanetilsyn.
Om de sikkerhetsmål m.v. som vil bli utarbeidet på bakgrunn av sikkerhetsdirektivet, vil ha særskilte økonomiske og administrative konsekvenser, er vanskelig å forutse i dag. Uansett vil det på sikt være nødvendig med felles sikkerhetskrav i et internasjonalt transportmarked som skal åpne for konkurranse på like vilkår.
Sakkyndige instansers merknader
Forslaget har vært på høring til berørte myndigheter og organisasjoner. Høringsinstansene er i hovedsak positive til forslaget. Direktivet er behandlet i Spesialutvalget for transport, der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal-og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel