BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 01.07.2014)

Sammendrag av innhold
Rådet vedtok i 2009 en forordning (723/2009) om et juridisk rammeverk for felles forskningsinfrastrukturer, European Research Infrastructure Consortium (ERIC). Forordningen trådte i kraft i EU 28. august 2009 og skal gjøre det enklere å etablere og drifte forskningsinfrastrukturer på europeisk nivå gjennom felles konsortier for forskningsinfrastrukturer. Forordningen ble endret i desember 2013 (forordning 1261/2013). Da fikk assosierte stater samme medlemsstatus/stemmerettigheter som EU-statene.

Forordningen tilbyr et rammeverk for eie og drift av de felleseuropeiske forskningsinfrastrukturene. Hensikten er å gjøre det enklere å realisere ny forskningsinfrastruktur av felleseuropeisk interesse, primært basert på et veikart for slik infrastruktur etablert av ”European Strategy Forum on Research Infrastructures” (ESFRI). Veikartet ble først utviklet i 2006, oppdatert senest i 2010. ESFRI ble etablert i 2002 som et rådgivende forum for forskningsinfrastruktur i EU, og har deltakere fra medlemsland i EU og assosierte land til EUs rammeprogram for forskning.

ERIC-forordningen er ment å forenkle samarbeid mellom EU-medlemsland, assosierte land og tredjeland om forskningsinfrastruktur, og å bidra til å realisere ESFRIs veikart. En ERIC-infrastruktur vil på bakgrunn av forordningen bli et selvstendig rettssubjekt med full rettslig handlingsevne.

Forordningen spesifiserer innholdet i et ERIC, og hvilke forutsetninger som må være oppfylt for at en infrastruktur skal kunne få en slik status. Dette omfatter organisasjon og vedtekter, søknadsprosedyre og klagemuligheter. Et ERIC må ha minimum tre EU-land/assosierte land til EUs rammeprogram for forskning som medlemmer (eiere). ERICer kan ha sete i EU-stater eller i et assosiert land.

Det er opp til beslutninger i de enkelte land å avgjøre om en ønsker å delta i et ERIC, eller om en ønsker å etablere ERICer i eget land. Det følger derfor ingen direkte plikter ved å innlemme forordningen i EØS-avtalen.

Et ERIC skal ha status på linje med en internasjonal organisasjon med hensyn til direktiver om avgifter og offentlige anskaffelser. Dette innebærer at et ERIC skal ha fritak for avgifter og at den har unntak fra direktiv om offentlige anskaffelser.

Et ERIC er underlagt EU-lov og EU-domstolen er gitt kompetanse til å dømme i ev tvistesaker mellom ERICet, medlemmer og/eller Kommisjonen.

Merknader
Det er ikke obligatorisk å bruke denne organisasjonsformen for felles-europeiske forskningsinfrastrukturer. Infrastrukturer med tilsvarende juridisk rammeverk vil kunne anerkjennes som et bidrag til realiseringen av ESFRIs veikart, og motta støtte fra Horisont 2020. Det er imidlertid en sentral begrunnelse for forordningen at den skal bidra til vesentlig forenkling hva gjelder etablering og drift av slike felles infrastrukturer. Det forventes at en rekke av prosjektene på ESFRIs veikart vil bruke forordningen. Per mars 2014 har Kommisjonen godkjent opprettelse av 6 ERICer og 6 prosjekt har sendt inn søknad. Det er opprettet en egen komité for ERIC. Norge deltar med en observatør (KD) og en ekspert (NFR).

Norge er aktiv deltaker i ca halvparten av prosjektene på ESFRIs veikart. Etter hvert som infrastrukturene blir implementert, gir ESFRI-samarbeidet Norge tilgang på internasjonal avansert og kostbar forskningsinfrastruktur som Norge ikke kan finansiere alene.

Ved oppdateringen av veikartet i 2008 ble to norskledete prosjekter funnet kvalitetsmessig gode nok og strategisk viktige nok til å få status som infrastruktur av stor pan-euoropeisk betydning:

1) SIOS: Svalbard som forskningsplattform for jordobservasjon, arktisk forskning og klimaforskning

2) ECCSEL: forskning på karbonfangst og –lagring, forankret hos SINTEF/NTNU.

Begge prosjektene er planlagt lokalisert i og ledet fra Norge.

Forskningsinfrastrukturen CESSDA - Council of European Social Science Data Archives – ble etablert i 2013 med hovedsete i Norge. Dette er knyttet til Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste AS (NSD) i Bergen. CESSDA er organisert som et frivillig samarbeid og med et norsk aksjeselskap som formell organisasjon. Det er ikke tatt stilling til eventuell omdanning til ERIC.

Bruk av ERIC-forordningen vil kunne lette samarbeidet mellom Norge og EU-land om etablering, drift og tilgang på strategisk viktig forskningsinfrastruktur av høy kvalitet.

Forskningsinfrastruktursamarbeidet er en viktig del av norsk deltaking i Horisont 2020.

Saken anses å være av særlig viktighet bl.a. fordi EU-domstolen gis kompetanse i tvister som oppstår i relasjon til et ERIC. Beslutningen i EØS-komiteen vil derfor bli tatt med forbehold om Stortingets samtykke etter EØS-avtalens artikkel 103. EU-domstolen kan avgjøre tvister mellom stater som er medlemmer av det aktuelle ERIC, Kommisjonen og selve ERICet. EU-domstolen vil først få kompetanse dersom Norge velger å delta i et ERIC. Det ligger ingen forpliktelse i forordningen til å delta i eller etablere et ERIC.

Etablering av ERIC i Norge vil måtte vurderes nærmere, herunder jurisdiksjonsspørsmål og eventuelle andre rettslige spørsmål som særlig vil oppstå ved etablering i Norge.

Sakkyndige instansers merknader
Forordningene er drøftet med andre departementer og med Norges forskningsråd samt andre aktuelle forskningsmiljøer. Rettsaktene har vært behandlet i Spesialutvalget for forskning og utvikling, som fant dem EØS-relevante og akseptable.

Vurdering
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Status
Kommisjonen fremmet forslaget til forordning 25.7. 2008. Den ble vedtatt av Rådet og trådte i kraft 28. august 2009. Hjemmelsgrunnlaget er særlig artikkel 171 i traktaten. Forordningen er ikke merket EØS-relevant. Kommisjonen fremmet i desember 2012 et forslag til endring i ERIC-forordningen: KOM(2012) 682. Bl.a. av hensyn til norsk deltakelse i ERICer foeslår Kommisjone å endre stemmerettsreglene ene slik at assosierte land sikres stemmerett i de enkelte ERICpå linje med EUs medlemsland