BAKGRUNN (fra St.prp. nr. 46 (1997-98))

Ved EØS-komiteens avgjørelse nr. 70/97 av 4. oktober 1997 ble rådsforordning (EØF) nr. 3577/92 om anvendelse av prinsippet om adgangen til å yte tjenester innen sjøtransport i medlemsstatene besluttet tatt inn i EØS-avtalen. Regelverket vil gå inn i EØS-avtalen vedlegg XIII om transport. Beslutningen i EØS-komiteen ble tatt med forbehold om Stortingets samtykke, fordi gjennomføringen i norsk rett vil kreve lovendring.

Forordningen er gjentagne ganger forsøkt inkludert i EØS-avtalen, men et blokkerende mindretall blant EU-medlemslandene har forhindret en slik beslutning. Kommisjonen, Europaparlamentet og et flertall av medlemslandene har hele tiden støttet EFTA/EØS-landenes syn om at forordningen er EØS-relevant.

I henhold til rådsforordning (EF) nr. 2894/94 av 28. november 1994 om visse gjennomføringsbestemmelser til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, artikkel 1, nr. 2, har Kommisjonen besluttet at rådsforordningen skal inkluderes i EØS-avtalen.

Rådsforordningens hensikt er å liberalisere den maritime kabotasje og de økonomiske og sosiale konsekvenser av dette. Årsaken er behovet for å oppheve restriksjonene på adgangen til å yte tjenester innen sjøtransport i medlemsstatene ved å innføre det indre marked og sikre at dette virker etter sin hensikt.

Det er gitt enkelte overgangsordninger, blant annet for transport til øyer. Dette innebærer at forordningen ikke gjelder for slik transport i Middelhavet og på Kanariøyene før 1. januar 1999 og i Hellas før 1. januar 2004.

For å unngå konkurransevridning har skip som ikke oppfyller vilkårene for å drive maritim kabotasje i det medlemsland fartøyet er registrert, kun i en overgansperiode hatt rettigheter etter forordningen. Overgangsperioden varte frem til 31. desember 1996. På grunn av denne bestemmelsen vil derved skip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) ikke få markedsadgang i henhold til denne forordningen. Etter gjeldende norsk rett har disse skipene heller ikke adgang til norsk kystfart.

EØS-komiteens beslutning og forordningsteksten i norsk oversettelse følger som trykt vedlegg.

Det er fra norsk side avgitt en erklæring i EØS-komiteen som stadfester at Norge ikke har til hensikt å foreta endringer i loven om opprettelse av Norsk Internasjonalt Skipsregister når det gjelder NIS-registrerte skips adgang til norsk kystfart. I tillegg er det avgitt en felleserklæring om at medlemsland uten kystlinje ikke skal ekskluderes fra maritim kabotasje ved innføring av rådsforordningen. Erklæringene er ikke en del av EØS-komité-beslutningen, men er tatt inn som vedlegg til referatet fra EØS-komiteens møte 26. september 1997, hvor beslutningen ble tatt. Begge erklæringer følger som trykt vedlegg på engelsk og i uoffisiell norsk oversettelse.

Stortinget inviteres gjennom denne proposisjonen til å samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 70/97.

Nærmere om rådsforordningen
Ved rådsforordning (EØF) nr. 3577/92 etableres rett for skip fra et medlemsland til å transportere varer og passasjerer mellom havner i et annet medlemsland. Innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen innebærer for Norges vedkommende at skip registrert i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) gis adgang til markedet for maritim kabotasje i alle medlemslandene. Markedspotensialet for NOR-skipene vil derved bli større.

Maritim kabotasje er et interessant marked fordi økt satsing på nærsjøfart er blant de virkemidler som diskuteres for å redusere vegtransporten i Europa.

Markedsadgangen for skip registrert i NIS vil ikke bli berørt da disse skipene ikke har adgang til norsk kystfart.

Forholdet til norsk rett
I medhold av del 1, artikkel 7, bokstav a) i EØS-avtalen, jfr. Lov om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde m.v. (EØS-loven) av 27. november 1992 nr. 109, sies det at «en rettsakt som tilsvarer en EØF-forordning skal som sådan gjøres til del av avtalepartenes interne rettsorden». Bestemmelsen innebærer at forordningen som blir inntatt i vedlegg XIII til EØS-avtalen skal ord for ord gjøres til norsk rett ved lov- eller forskriftsvedtak.

Det er ingen bestemmelser i norsk rett som gir eller forbyr adgangen til norsk kystfart for utenlandske skip. Kystfarten er allerede åpen for utenlandske skip i Norge, men skip fra andre EØS-land gis gjennom forordningen en formalisert adgang til å delta i norsk kystfart.

Norge har tidligere inngått bilaterale avtaler med EU-landene Sverige, Finland, Danmark, Tyskland og Storbritannia som gir gjensidig adgang til maritim kabotasje. De rettigheter som de bilaterale avtalene gir berøres ikke ved inkorporeringen av rådsforordningen i norsk rett.

Forordningen gjennomføres som tillegg til «Lov om fri utveksling av tjenesteytelser innen sjøtransport mellom stater tilsluttet Det europeiske økonomiske samarbeidsområde og mellom stater tilsluttet Det europeiske økonomiske samarbeidsområde og tredjeland, og om endring i visse andre lover som følge av avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde» av 4. desember 1992 nr. 121. Gjennomføringen skjer ved at det i et nytt ledd til § 1 bestemmes at forordningen skal gjelde som norsk lov. Av redigeringsmessige og lovtekniske hensyn vil lovens virkeområde, som nå fremgår i overskriften, også innføres i et nytt ledd i § 1. Stortinget vil få seg forelagt en egen lovproposisjon fra Nærings- og handelsdepartementet.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Forordningen innebærer ingen vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser. Den vil heller ikke avstedkomme spesielle kostnader som det må tas hensyn til i budsjettsammenheng, eller skape behov for institusjonelle endringer.

Konklusjon
Formålet med EØS-avtalen er å sikre et enhetlig økonomisk samarbeidsområde som er grunnlagt på felles regler og like konkurransevilkår. Rådsforordningen om innføring av fri utveksling av tjenesteytelser innen kysttransport går inn som en del av de felles regler og de like konkurransevilkår som gjelder for EU. Hovedformålet med forordningen er å gi fartøyer registrert i en medlemsstat adgang til å drive maritim kabotasje i andre medlemsland. Norsk lovgivning er materielt sett i overensstemmelse med forordningen. På grunn av den særskilte gjennomføringsplikten for forordninger må den imidlertid likevel formelt gjennomføres i norsk rett.

Nærings- og handelsdepartementet finner at forordningen tjener de norske interessene på en tilfredsstillende måte og tilrår at EØS-komiteens beslutning om å ta forordningen inn i EØS-avtalen godkjennes. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.

Forordningen har vært sendt på høring til Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Finansdepartementet, Norsk sjøoffiserforbund, Det Norske maskinistforbund, Norsk Sjømannsforbund, Fraktefartøyenes Rederiforening, Norges Rederiforbund og Rederienes Landsforening. En gjennomføring i norsk rett av forordningen blir støttet av høringsinstansene.