BAKGRUNN (fra NOU 1998:14 om finansforetak m.v.)

Frie kapitalbevegelser [kap. 4.2.2.3]
Etter Romatraktatens artikkel 67-73 (sml. EØS-avtalen art. 40-45) skal det være frie kapitalbevegelser innenfor hele EU. I Romatraktaten artikkel 67 (EØS-avtalen artikkel 40) fastsettes hovedprinsippet om at kapitalbevegelsene skal kunne gå uhindret på tvers av landegrensene. Frie kapitalbevegelser innebærer at det ikke kan settes hindringer ved grensene ut fra hvilke land i EU-området kapitalen kommer fra eller kanaliseres til. Det kan heller ikke fastsettes nasjonale regler som hindrer transaksjoner mellom bedrifter og enkeltpersoner i EU-stater. Slike transaksjoner kan f.eks. være kjøp eller salg av aksjer og andre verdipapirer, overføring av penger, opptak av lån og bankinnskudd. Ved at det gis mulighet til å utføre slike finansielle tjenester i hvilket som helst land innenfor EU, antas det at kapitalen vil allokeres til det marked der den benyttes mest effektivt. Det er anledning til å innføre restriksjoner i form av beskyttelsestiltak dersom kapitalbevegelsene fører til forstyrrelser i kapitalmarkedets funksjonsmåte, jf. Romatraktaten artikkel 73. 

Nærmere bestemmelser om gjennomføringen av frie kapitalbevegelser er gitt i Rådsdir. 88/361/EØF, som er en del av EØS-avtalen, jf. avtalens vedlegg XII. Etter direktivet skal medlemsstatene kunne treffe nødvendige tiltak for å regulere likviditeten i banksektoren. Medlemsstatene skal om nødvendig kunne treffe tiltak som midlertidig og innenfor rammen av egnede fremgangsmåter på fellesskapsplan hindrer kortsiktige kapitalbevegelser som, selv uten store avvik i de grunnleggende økonomiske faktorer, kan skape alvorlige forstyrrelser i medlemsstatenes penge- og valutapolitikk.