Kapitalkravsforordningen (CRR): utfyllende bestemmelser om kredittvurderingsmetoden
Norsk forskrift kunngjort 28.7.2022
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 25.5.2022)
Sammendrag av innhold
Rettsakten er utfyllende regler (RTS) til kapitalkravsforordningen (CRR) vedrørende tilsynsmyndigheters vurdering av finansinstitusjoners etterlevelse av kravene for å kunne anvende internmodell for beregning av kapitalkrav for kredittrisiko (IRB-metoden).
Rettsakten gjelder tilsynsmyndighetenes vurderinger av søknader om tillatelse til å benytte IRB-metoden, søknader om å anvende IRB-metoden på nye porteføljer eller engasjementskategorier, søknader om vesentlige endringer i gjeldende tillatelser og modeller, samt tilsynsmyndighetenes oppfølging av foretakenes bruk av IRB-metoden i henhold til CRD IV-direktivet (direktiv 2013/36).
Det presiseres at det er viktig at å forsikre en konsistent vurdering av kravene til IRB-metoden på tvers av land i EU. Tilsynsmyndighetene må utøve skjønn i disse vurderingene. Rettsakten spesifiserer minimumskriteriene for tilsynsmyndighetenes kontroll av etterlevelse av kravene for å anvende IRB-metoden, samtidig som de fastsetter en forpliktelse for tilsynsmyndigheter til å kontrollere andre kriterier som de finner nødvendig for å oppfylle kravene til etterlevelse.
I henhold til kapitalkravsforordningen skal IRB-modellene anvendes i risikostyring, kredittbeslutninger, kapitalallokering og selskapsstyring (anvendelsekravet). Det fremgår av rettsakten at dersom det anvendes andre risikoparametere i disse prosessene enn de som benyttes til kapitalkravsberegninger, bør det kontrolleres at de er velbegrunnet. Det stilles også krav til at tilsynsmyndigheter etterser at foretaket i minst tre år har anvendt ratingsystemer som i stor grad samsvarer med kravene til bruk av IRB-metoden (erfaringskrav), herunder at det har vært implementert i institusjonens relevante prosesser, validert og revidert av internrevisjonen.
Rettsakten stiller spesifikke krav til kontroll av institusjonenes validering av IRB-modellene. Ettersom IRB-modellene og deres kvalitet i vesentlig grad påvirker beregningsgrunnlaget for kapitalkravet skal det kontrolleres at valideringen av IRB-systemet foretas årlig. Tilsynsmyndighetene skal også kontrollere at valideringsfunksjonen i finansinstitusjonene er tilstrekkelig uavhengig, gir en objektiv vurdering av systemet . Alle områder av IRB-systemet skal også være omfattet interne revisjoner og tilsynsmyndighetene skal kontrollere at internrevisjonen gjennomføres årlig.
Rettsakten spesifiserer også flere kontroller som skal gjennomføres i vurderingen av IRB-modellene. For modeller for misligholdsannsynlighet (PD-modeller) skal tilsynsmyndighetene blant annet vurdere om PD-estimatene representerer et langsiktig gjennomsnitt og at estimatene hensyntar observasjoner fra økonomiske nedgangstider. Tilsynsmyndighetene skal også vurdere om finansinstitusjonenes definisjon av mislighold er i henhold til kapitalkravsforordningen.
For modeller for tap gitt mislighold (LGD-modeller) skal tilsynsmyndigheter blant annet kontrollere at LGD-estimater er basert på observert LGD innenfor homogene risikoklasser. Tilsynsmyndigheter skal også vurdere om LGD-estimatene representative for økonomisk nedgangstid, dersom disse estimatene er mer konservative enn et langsiktig gjennomsnitt. Tilsynsmyndighetene skal videre vurdere metodene som finansinstitusjonene anvender for engasjementer som er i mislighold.
Rettsakten presiserer at tilsynsmyndighetene skal vurdere om finansinstitusjonene har tillagt IRB-estimatene tilstrekkelig sikkerhetsmargin som følge av mangler i datagrunnlag eller metoder anvendt i estimeringen og usikkerhet som følge av endringer i retningslinjer for utlån eller gjenvinning.
Datakvalitet, presisjonsnivå for estimering av risikoparametere, og korrekt beregning av kapitalkravsgrunnlaget under IRB-metoden er avhengige pålitelige IT-systemer. Det er derfor i henhold til de tekniske reglene tilsynsmyndighetenes oppgave å kontrollere at finansinstitusjonenes IT-systemer er pålitelige og at IT-infrastrukturen er robust.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Når forordningen er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Reglene forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for myndigheter/foretak/forbrukere.
Sakkyndige instansers merknader
Finanstilsynet har vurdert saken.
Vurdering
De tekniske reglene (RTS) er en presisering av tilsynsmyndighetenes metoder for å vurdere finansinstitusjoners etterlevelse av kravene til anvendelse av internbaserte rating metoder(IRB). Finanstilsynets tilsyn med finansinstitusjonenes interne ratingbaserte modeller er i henhold til RTS`en.
Status
Rettsakten er vedtatt og i kraft i EU, og er til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen.