Kartlegging av innholdet av akrylamidnivåer i mat
Kommisjonsrekommandasjon 2013/647/EU av 8. november 2013 om undersøkelser av akrylamidnivåer i mat
Commission Recommendation 2013/647/EU of 8 November 2013 on investigations into the levels of acrylamide in food
EØS-komitebeslutning 16.05.2014
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 17.1.2014)
Sammendrag av innhold
Rettsakten er en anbefaling til EUs medlemsland om å undersøke nærmere produksjonsteknologien hos produsenter med produkter hvor akrylamidnivåene overstiger fastsatte indikatorverdier. Den bygger på Kommisjonsanbefaling 2010/307/EU om overvåking av akrylamid i mat og erstatter en anbefaling fra 2011 (ikke publisert i Official Journal) som introduserte indikatorverdier (indicative values) for akrylamid. Indikatorverdiene er ikke risikobaserte, men skal gi en indikasjon om behovet for videre undersøkelser. På bakgrunn av overvåkingsresultater fra 2011 og 2012 er det nødvendig å justere noen av de eksisterende indikatorverdiene. Siden 2002 har både forskningsinstitusjoner og næringsmiddelindustrien jobbet for å skaffe seg bedre kunnskap om hvordan akrylamid dannes i ulike prosesser. Industrien har innført tiltak for å redusere mengden akrylamid i sine produkter, disse er beskrevet i ”tool box” - et dokument fra FoodDrinkEurope som beskriver ulike metoder for å redusere akrylamidinnholdet i aktuelle næringsmidler. Codex Alimentarius har også utviklet en «Code of Practice» for reduksjon av akrylamid. EFSA publiserte høsten 2012 en rapport som konkluderer med at akrylamidnivået i europeiske matvarer totalt sett ikke har endret seg i perioden mellom 2007 og 2010. De foreløpige resultatene fra 2011 og 2012 bekrefter denne trenden. Rettsakten er ment som en hjelp til myndighetene i deres oppfølging av industriens tiltak for å redusere akrylamid-nivåene i sine produkter. Myndighetene skal først og fremst undersøke om bedriftene gjennom sitt HACCP- eller lignende internkontrollsystem har identifisert trinnene i produksjonsprosessene hvor akrylamid kan dannes, og hvilke tiltak som er gjennomført for å kontrollere dem.
WHO/FAOs risikovurderingsorgan JECFA uttalte senest i 2010 at akrylamid i mat kan utgjøre en helsefare for mennesker og at arbeidet med å redusere nivåene derfor bør fortsette. Resultatene fra anbefalingene 2010/307/EU og 2013/647/EU skal rapporteres til EFSA og Europa-kommisjonen innen oktober 2014 og april 2015 og skal sammen med EFSAs kommende oppdaterte risikovurdering danne grunnlaget for den videre risikohåndteringen av akrylamid i EU/EØS.
Merknader
Rettsakten er fastsatt under henvisningen til traktaten om den europeiske unions funksjonsmåte (TFEU), artikkel 292. Anbefalingen er ikke rettslig bindende og medfører ikke behov for regelverksendringer. Den medfører heller ingen administrative eller økonomiske konsekvenser utover Mattilsynets planlagte oppfølging av anbefalingen gjennom et nytt kartleggingsprogram og oppfølgende tilsyn. Det er satt av midler til akrylamidanalyser på Mattilsynets budsjett for 2014. Å innføre tiltak for å minimere dannelse av akrylamid i næringsmiddelproduksjonen for de aktørene som ikke har gjort det før, kan medføre økte kostnader, men det er ikke denne rettsakten som innfører denne plikten. Plikten til å ta i bruk tilgjengelig teknologi for å produsere trygg mat ligger i det generelle, allerede gjennomførte, hygieneregelverket (forordning (EF) nr. 852/2004).
Rettsakten kan grupperes i Gruppe 3.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert i Spesialutvalget for næringsmidler, der Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Rettsakten har vært hørt tidlig hos interessenter. Den norske næringsmiddelindustrien har ingen sterke innvendinger til anbefalingen med de tilhørende indikatorverdiene. Men den påpeker at det per i dag ikke finnes egnete metoder for å redusere innholdet av akrylamid i bl.a. frokostblandinger og «instant coffee». Siden en rekke faktorer påvirker akrylamidinnholdet, er det fortsatt svært utfordrende å finne egnete tiltak som gir varige og stabile reduserte nivåer. Bransjen uttaler også at enkeltanalyser av produkter er relativt verdiløse, da man ser store variasjoner i resultater av prøver tatt ut på ulike tidspunkter.
Vurdering
Rettsakten anbefaler myndighetene å undersøke i hvilken grad akrylamidproblematikken er tatt med i internkontrollsystemene hos næringsmiddelvirksomhetene og angir indikatorverdier for en rekke næringsmidler som hjelp i dette arbeidet. Akrylamid dannes først og fremst i vegetabilske produkter ved oppvarming. Selv om akrylamid er en kjent prosessframkalt forurensning i mat, er ikke stoffet detaljregulert gjennom lovverket, verken nasjonalt eller i EU. Myndighetene har hatt en åpen og god dialog med industrien underveis i arbeidet med å finne metoder som kan redusere akrylamidnivået i ulike typer prosesserte næringsmidler. Mattilsynet har siden 2006 gjennomført årlige analyseprosjekter på akrylamidområdet. Resultatene viser at på tross av en viss reduksjon i enkeltprodukter og noen produktkategorier, har det ennå ikke lykkes industrien å finne metoder som i vesentlig grad reduserer nivåene. Dette er i samsvar med trenden for medlemslandene i EU. Kunnskapen om hvordan akrylamid dannes i mat er etter hvert god, men siden stoffet er resultat av de samme kjemiske prosessene som gir ønsket smak, farge og konsistens på maten, har det på noen områder vist seg vanskelig å redusere nivåene uten å samtidig endre produktenes karakteristika. Mattilsynet forventer at industrien fortsetter å ta i bruk tilgjengelig teknologi for å redusere nivåene ytterligere. Å fortsette å samle inn data gir myndighetene et bedre bilde av effekten av dette arbeidet. Samtidig kan etableringen av indikatorverdier være et nyttig verktøy for bevisstgjøre bransjen og enkeltvirksomheter om ansvaret for å inkludere relevante farer som akrylamid i HACCP-/internkontrollsystemene sine. Mattilsynet har satt av midler til et overvåkingsprogram i 2014 og planlegger å følge opp de produsentene som har høyere nivåer enn indikatorverdiene - enten gjennom tilsynsarbeid eller mer overordnete møter med de store aktørene. Indikatorverdiene er utarbeidet på grunnlag av forekomstdata fra hele Europa inkludert Norge. I forhold til norske produkter, er noen av verdiene satt for høyt, slik at det er lite sannsynlig å finne overskridelser. Dette er selvsagt ikke til hinder for å undersøke om akrylamidproblematikken er tatt hensyn til i virksomhetenes internkontrollsystemer. Akrylamid er sannsynligvis kreftframkallende i mennesker ved en gentoksisk mekanisme, og nivåene i mat skal uansett være så lave som mulig.
Mattilsynet synes tilnærmingen med å videreføre bruken av indikatorverdier og fortsatt overvåke akrylamidnivåene i relevante næringsmidler er god. Når en ny risikovurdering fra EFSA foreligger i 2014/15, må det sannsynligvis innføres mer konkrete krav i regelverket.
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er fastsatt i EU og er til vurdering i EFTA/EØS-statene.
Sammendrag av innhold
Rettsakten er en anbefaling til EUs medlemsland om å undersøke nærmere produksjonsteknologien hos produsenter med produkter hvor akrylamidnivåene overstiger fastsatte indikatorverdier. Den bygger på Kommisjonsanbefaling 2010/307/EU om overvåking av akrylamid i mat og erstatter en anbefaling fra 2011 (ikke publisert i Official Journal) som introduserte indikatorverdier (indicative values) for akrylamid. Indikatorverdiene er ikke risikobaserte, men skal gi en indikasjon om behovet for videre undersøkelser. På bakgrunn av overvåkingsresultater fra 2011 og 2012 er det nødvendig å justere noen av de eksisterende indikatorverdiene. Siden 2002 har både forskningsinstitusjoner og næringsmiddelindustrien jobbet for å skaffe seg bedre kunnskap om hvordan akrylamid dannes i ulike prosesser. Industrien har innført tiltak for å redusere mengden akrylamid i sine produkter, disse er beskrevet i ”tool box” - et dokument fra FoodDrinkEurope som beskriver ulike metoder for å redusere akrylamidinnholdet i aktuelle næringsmidler. Codex Alimentarius har også utviklet en «Code of Practice» for reduksjon av akrylamid. EFSA publiserte høsten 2012 en rapport som konkluderer med at akrylamidnivået i europeiske matvarer totalt sett ikke har endret seg i perioden mellom 2007 og 2010. De foreløpige resultatene fra 2011 og 2012 bekrefter denne trenden. Rettsakten er ment som en hjelp til myndighetene i deres oppfølging av industriens tiltak for å redusere akrylamid-nivåene i sine produkter. Myndighetene skal først og fremst undersøke om bedriftene gjennom sitt HACCP- eller lignende internkontrollsystem har identifisert trinnene i produksjonsprosessene hvor akrylamid kan dannes, og hvilke tiltak som er gjennomført for å kontrollere dem.
WHO/FAOs risikovurderingsorgan JECFA uttalte senest i 2010 at akrylamid i mat kan utgjøre en helsefare for mennesker og at arbeidet med å redusere nivåene derfor bør fortsette. Resultatene fra anbefalingene 2010/307/EU og 2013/647/EU skal rapporteres til EFSA og Europa-kommisjonen innen oktober 2014 og april 2015 og skal sammen med EFSAs kommende oppdaterte risikovurdering danne grunnlaget for den videre risikohåndteringen av akrylamid i EU/EØS.
Merknader
Rettsakten er fastsatt under henvisningen til traktaten om den europeiske unions funksjonsmåte (TFEU), artikkel 292. Anbefalingen er ikke rettslig bindende og medfører ikke behov for regelverksendringer. Den medfører heller ingen administrative eller økonomiske konsekvenser utover Mattilsynets planlagte oppfølging av anbefalingen gjennom et nytt kartleggingsprogram og oppfølgende tilsyn. Det er satt av midler til akrylamidanalyser på Mattilsynets budsjett for 2014. Å innføre tiltak for å minimere dannelse av akrylamid i næringsmiddelproduksjonen for de aktørene som ikke har gjort det før, kan medføre økte kostnader, men det er ikke denne rettsakten som innfører denne plikten. Plikten til å ta i bruk tilgjengelig teknologi for å produsere trygg mat ligger i det generelle, allerede gjennomførte, hygieneregelverket (forordning (EF) nr. 852/2004).
Rettsakten kan grupperes i Gruppe 3.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert i Spesialutvalget for næringsmidler, der Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Rettsakten har vært hørt tidlig hos interessenter. Den norske næringsmiddelindustrien har ingen sterke innvendinger til anbefalingen med de tilhørende indikatorverdiene. Men den påpeker at det per i dag ikke finnes egnete metoder for å redusere innholdet av akrylamid i bl.a. frokostblandinger og «instant coffee». Siden en rekke faktorer påvirker akrylamidinnholdet, er det fortsatt svært utfordrende å finne egnete tiltak som gir varige og stabile reduserte nivåer. Bransjen uttaler også at enkeltanalyser av produkter er relativt verdiløse, da man ser store variasjoner i resultater av prøver tatt ut på ulike tidspunkter.
Vurdering
Rettsakten anbefaler myndighetene å undersøke i hvilken grad akrylamidproblematikken er tatt med i internkontrollsystemene hos næringsmiddelvirksomhetene og angir indikatorverdier for en rekke næringsmidler som hjelp i dette arbeidet. Akrylamid dannes først og fremst i vegetabilske produkter ved oppvarming. Selv om akrylamid er en kjent prosessframkalt forurensning i mat, er ikke stoffet detaljregulert gjennom lovverket, verken nasjonalt eller i EU. Myndighetene har hatt en åpen og god dialog med industrien underveis i arbeidet med å finne metoder som kan redusere akrylamidnivået i ulike typer prosesserte næringsmidler. Mattilsynet har siden 2006 gjennomført årlige analyseprosjekter på akrylamidområdet. Resultatene viser at på tross av en viss reduksjon i enkeltprodukter og noen produktkategorier, har det ennå ikke lykkes industrien å finne metoder som i vesentlig grad reduserer nivåene. Dette er i samsvar med trenden for medlemslandene i EU. Kunnskapen om hvordan akrylamid dannes i mat er etter hvert god, men siden stoffet er resultat av de samme kjemiske prosessene som gir ønsket smak, farge og konsistens på maten, har det på noen områder vist seg vanskelig å redusere nivåene uten å samtidig endre produktenes karakteristika. Mattilsynet forventer at industrien fortsetter å ta i bruk tilgjengelig teknologi for å redusere nivåene ytterligere. Å fortsette å samle inn data gir myndighetene et bedre bilde av effekten av dette arbeidet. Samtidig kan etableringen av indikatorverdier være et nyttig verktøy for bevisstgjøre bransjen og enkeltvirksomheter om ansvaret for å inkludere relevante farer som akrylamid i HACCP-/internkontrollsystemene sine. Mattilsynet har satt av midler til et overvåkingsprogram i 2014 og planlegger å følge opp de produsentene som har høyere nivåer enn indikatorverdiene - enten gjennom tilsynsarbeid eller mer overordnete møter med de store aktørene. Indikatorverdiene er utarbeidet på grunnlag av forekomstdata fra hele Europa inkludert Norge. I forhold til norske produkter, er noen av verdiene satt for høyt, slik at det er lite sannsynlig å finne overskridelser. Dette er selvsagt ikke til hinder for å undersøke om akrylamidproblematikken er tatt hensyn til i virksomhetenes internkontrollsystemer. Akrylamid er sannsynligvis kreftframkallende i mennesker ved en gentoksisk mekanisme, og nivåene i mat skal uansett være så lave som mulig.
Mattilsynet synes tilnærmingen med å videreføre bruken av indikatorverdier og fortsatt overvåke akrylamidnivåene i relevante næringsmidler er god. Når en ny risikovurdering fra EFSA foreligger i 2014/15, må det sannsynligvis innføres mer konkrete krav i regelverket.
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er fastsatt i EU og er til vurdering i EFTA/EØS-statene.