Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2025/179 av 31. januar 2025 om innsamling og overføring av molekylære analytiske data innenfor rammen av epidemiologisk undersøkelse av utbrudd av næringsmiddeloverførte sykdommer i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/99/EF
Kartlegging av utbrudd av næringsmiddeloverførte sykdommer
EØS-notat offentliggjort 13.5.2025
Tidligere
- Utkast til forordning lagt fram av Kommisjonen 21.8.2024 med tilbakemeldingsfrist 18.9.2024
- Utkast til kommisjonsforordning godkjent av komite (representanter for medlemslandene) og publisert i EUs komitologiregister 7.1.2025
- Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 3.2.2025
Bakgrunn
(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 22.5.2025)
Mattilsynet og kunnskapsstøtte institusjonene skal når de etterforsker næringsmiddelbårne utbrudd samle inn isolater av følgende bakterier: Salmonella enterica, Listeria monocytogenes, Escherichia coli, Campylobacter jejuni og Campylobacter coli. Disse bakteriene skal samles inn dersom de er tilknyttet eller er mistenkt tilknyttet et utbrudd. Bakteriene skal helgenomsekvenseres, dvs. at man kartlegger hele arvestoffet til bakterien. Næringsmiddel- og fôrvirksomheter skal dele med seg sine isolater dersom disse er tilknyttet eller er mistenkt tilknyttet et utbrudd. Dataene fra helgenomsekvenseringen skal deles uten unødige forsinkelser med EFSA og ECDC sin database.
Mange av næringsmidlene på det norske markedet er felles med EU eller har felles ingredienser, det er derfor viktig med samarbeid mellom landene for å oppklare mange av utbruddene våre. Raske oppklaringer kan også føre til at færre mennesker blir syke og til et mindre omfang av tilbakekallinger og tilbaketrekninger av næringsmidler som dermed kan minke de økonomiske konsekvensene. Helgenomsekvensering kan gjøre det raskere å identifisere om det er samme bakterien hos pasienten og det som mistenkes å være kilden til utbrudd. Helgenomsekvensering kan brukes til å koble bakterier i pasienter og bakterier i næringsmidler eller fôr så lenge utbruddsetterforskningen også sannsynliggjør en sammenheng vha. epidemiologi. En epidemiologisk sammenheng kan være at mange av pasientene har spist nettopp dette næringsmidlet. Veterinærinstituttet og næringen har vært bekymret for om et funn av en bakterie i et næringsmiddel eller i en virksomhet kan bli lenket til et pågående utbrudd uten å være lenket med slike epidemiologiske data.
Folkehelseinstituttet i Norge deler allerede sine data fra helgenomsekvenseringer med ECDC. Mattilsynet har ved de fleste utbruddsetterforskninger hatt god nytte av kunnskapen om den aktuelle bakterien har vært sett i andre utbrudd i EU.
Siden ikke alle medlemslandene gjennomfører helgenomsekvenseringer rutinemessig ennå, vil kravene i regelverket tre i kraft 18 måneder etter at regelverket er fastsatt.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Direktiv 2003/99 har i hovedsak vært en forpliktelse rettet til myndighetene og er dermed ikke tatt inn i egen forskrift. Vi ser at endringsdirektivet også pålegger virksomhetene å sende inn prøver, dette omfattes etter vår vurdering ikke av FOR-2003-06-20-740 om Meldingssystem for smittsomme sykdommer § 2-4a. Mattilsynet vurderer hvor det vil være aktuelt å ta inn direktivet med endringer, en mulighet er i FOR-2005-12-23-1703 om kontroll av Salmonella og andre matbårne zoonotiske smittestoffer. Mattilsynet vil i så fall ha mulighet til å lage nasjonale bestemmelser ut ifra direktivet.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Helgenomsekvensering er kostbart, men feks. Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet utfører allerede disse analysene på pasientprøver og på prøver fra næringsmidler som mistenker å være tilknyttet et utbrudd. Næringsmiddelprodusenter må dele aktuelle isolater fra sine private laboratorier, men trenger ikke selv å koste helgenomsekvenseringen.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Folkehelseinstituttet og Mattilsynet støtter endringene siden vi vurderer at de vil kunne hjelpe oss til å raskere oppklare næringsmiddelbårne utbrudd. Mange av næringsmidlene og ingrediensene i næringsmidler på det norske markedet er felles med andre EU-land, mer kunnskap om andre lands kilder til utbrudd vil kunne hjelpe oss i oppklaringen av utbrudd.
Veterinærinstituttet og kjøttbransjen har vært bekymret for om en virksomhet det er funnet en bakterie i kan gis skylden for et pågående utbrudd en gang i fremtiden. Kommisjonen har tatt med i fortalen at det også må være epidemiologiske data som knytter virksomheten eller næringsmidlet til utbruddet og ikke bare helgenomsekvenseringen.
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU.
Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.