BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 21.6.2023)

Sammendrag av innhold

PFAS er en gruppe menneskeskapte kjemiske stoffer med høyt innhold av fluor som gir dem spesielle egenskaper. Det er anslått at det finnes mer enn ti tusen ulike PFAS forbindelser i denne gruppen stoffer. Samtidig som disse kan utnyttes i industrielle anvendelser, er PFASer miljøgifter og blant de mest bekymringsfulle stoffene vi omgir oss med. Stoffene er svært stabile og brytes i liten grad ned i miljøet og blir derfor værende i miljøet i veldig lang tid. De kalles gjerne "forever chemicals" i media. Samtidig kan stoffene ofte hope seg opp i organismer  og noen er mobile i vannmiljøet. Det fører til at mennesker kan få i seg disse stoffene via mat og drikke. Flere av PFAS-ene har blitt funnet å ha negative effekter på helse og miljø. De samlede helsekostnadene som følger av PFAS-eksponering i EU/EØS har blitt estimert til 52 – 84 milliarder euro i året i en nordisk studie.

PFAS finnes i en rekke produkter vi bruker, som tekstiler, matemballasje og kjøkkenutstyr, kosmetikk, skismøring, og brannskum. Det finnes i dag mer enn ti tusen ulike PFAS-er. Noen av dem er allerede strengt regulert. Norge har et nasjonalt mål om å redusere utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø. Norge jobber sammen med Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland med forslag om å forby hele gruppen av per- og polyfluorerte stoffer (PFAS-er). Forslaget er begrunnet i at risikoen ved produksjon og bruk av PFASer ikke er under tilstrekkelig kontroll og derfor må reguleres i hele EU og EØS-området.

I restriksjonsforslaget er anvendelsene av PFAS fordelt i 15 ulike hovedgrupper som er beskrevet og vurdert. Innenfor disse anvendelsene er ulike PFASer i bruk avhengig av stoffenes tekniske egenskaper. Dette omfatter alt fra fluorerte gasser brukt som kjølemedium i varmepumper og aircondition osv, opp til fluorpolymere (en type plast) som brukes blant annet i industrielle sammenhenger i tanker og rør, eller i pakninger og lignende på grunn av sine robuste egenskaper.

Noen unntak er foreslått fra gruppereguleringen og gjelder for visse spesifikke anvendelser som det ikke finnes alternative løsninger for, og som er vurdert å være nødvendige for samfunnet, som for eksempel enkelte medisinske anvendelser, beskyttelsesutstyr for brannkonstabler og kjølemedier i noen typer utstyr for kjøling og oppvarming. Unntakene er fordelt mellom overgangsperioder på 5 og 12 år. Restriksjonsforslaget omfatter ikke PFAS i brannskum, ettersom dette er omfattet av et annet reguleringsforslag utarbeidet av Echa.

Anvendelser av PFAS som ikke har blitt gitt unntak vil i henhold til forslaget bli forbudt.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Hovedrettsakten, forordning (EF) nr. 1907/2006 om registrering, vurdering og godkjenning av samt begrensninger for kjemikalier (Reach), er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett ved REACH-forskriften. Gjennomføring av nye forordninger skjer ved endringer i denne forskriften. Dette gjelder også endringer i forordninger som tilhører Reach.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Restriksjonsforslaget er utviklet for å begrense fremstilling, salg, import, og bruk av PFAS alene og i stoffblandinger, samt PFAS i produkter over en viss konsentrasjon. Dette vil ha konsekvenser for næringslivet som må omstille seg til bruk av andre stoffer eller teknologier. Forslaget er bredt og omfatter mange ulike sektorer og produkttyper, inkludert ulike forbrukerprodukter. For mange av bruksområdene er allerede fluorfrie alternativer tilgjengelige, mens for andre er alternativer under utvikling og ikke ennå tilgjengelige per i dag.

Endringen styrker eksisterende EU-regelverk og vil derved gi økt beskyttelse av helse og miljø. Den samlede innstrammingen av kjemikaliepolitikken i Europa forventes på lengre sikt å medføre en betydelig reduksjon i omfanget av skader som kan knyttes til kjemikaliebruk i Europa.

Samfunnets kostnader uten en regulering er vurdert til å overskride kostnadene ved å innføre en restriksjon for PFAS. Høye samfunnsøkonomiske kostnader følger av stoffenes persistens og lange levetid i miljøet.

Sakkyndige instansers merknader

Norge deltar aktivt i arbeidet i EU knyttet til regelverket, blant annet i komiteer og ekspertgrupper i Europakommisjonen og kjemikaliebyrået Echa. Forslaget skal på en internasjonal høring fra 22. mars 2023 (tilgjengelig på Echas nettsider), og norske aktører har anledning til å sende inn sine kommentarer her.

Restriksjonsforslaget har en grenseflate mot EUs F-gass forordning (EU No 517/2014) som også regulerer bruk av kjølemedier til kjøling og airconditioning osv. Bekymringsgrunnlaget er imidlertid forskjellig da F-gass forordningen fokuserer på kjølemedienes påvirkning på klima, mens PFAS-restriksjonen retter seg mot persistente stoffer i miljøet. For mange av de aktuelle anvendelsene av F-gasser er imidlertid fluorfrie alternativer tilgjengelige (naturlige kjølemedier, inkludert hydrokarboner, CO2 og ammoniakk), og bruk av disse vil være i tråd med begge regelverkene.

Vurdering

I Handlingsplan for ein giftfri kvardag 2021–2024 framheves utfasing av PFAS. Forslaget om å forby PFAS i EU/EØS er dermed i tråd med norsk politikk på kjemikalieområdet.

Status

Forslaget om forbud vil innebære en endring av Reach, og skal gjelde i hele EU og EØS. Selve forslaget, restriksjonsrapporten, ble levert til det europeiske kjemikaliebyrået (Echa) 13. januar 2023. Neste trinn i prosessen er at rapporten skal behandles i de vitenskapelige komiteene til Echa, samtidig som forslaget sendes på høring slik at ulike interessenter kan gi sine innspill ( 22. mars – 25. september 2023). Når komiteenes vurdering er klar, sendes forslaget videre til Europakommisjonen for avgjørelse, og endelig vedtak kan antakelig ventes i 2025 eller 2026. Hvis vedtatt, vil reguleringen bli tatt inn i norsk regelverk på vanlig måte som for det europeiske kjemikalieregelverket.