(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 7.8.2025)

Sammendrag av innhold

Per- og polyfluoralkylstoffer (PFAS) er en gruppe menneskeskapte kjemiske stoffer med høyt innhold av fluor, som det er anslått at det finnes mer enn ti tusen ulike forbindelser av. PFAS er miljøgifter og blant de mest bekymringsfulle stoffene vi omgir oss med. Stoffene er svært stabile og brytes i liten grad ned i miljøet og blir derfor værende i miljøet i veldig lang tid og kalles gjerne "forever chemicals". Samtidig kan stoffene hope seg opp i organismer, noen er mobile i vannmiljøet og kan bidra til drivhuseffekten. Det fører til at mennesker kan få i seg disse stoffene via mat og drikkevann. Flere av PFASene har blitt funnet å ha negative effekter på helse og miljø. Norge har et nasjonalt mål om å redusere utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø. 

PFAS finnes i en rekke produkter vi bruker, som tekstiler, matemballasje og kjøkkenutstyr, kosmetikk, skismøring, og brannskum. Brannskum er en av de største kildene til utslipp av PFAS-er til miljøet. PFAS i brannskum  blir regulert i et eget restriksjonsforslag, som forventes vedtatt av Kommisjonen i løpet av 2025.

Norge, Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland leverte i januar 2023 forslag om et generelt forbud mot alle PFAS-er i alle anvendelser til det europeiske kjemikaliebyrået Echa. Forslaget omfatter alle bruksområder for PFAS, inkludert både store og små anvendelser, for eksempel bruk i tekstiler, matemballasje, elektronikk, kosmetikk, skismøring og fluorerte gasser brukt som kjølemedier iblant annet kjøle- og fryseanlegg og klimaanlegg. Det er foreslått tidsbegrensede unntak med overgangsperioder på 5 og 12 år for visse anvendelser (enkelte medisinske anvendelser, kjølemedier i noen typer utstyr for kjøling og oppvarming etc.) hvor det ikke finnes alternativer og som er spesielt viktige for samfunnet. Anvendelser av PFAS som ikke har blitt gitt unntak vil i henhold til forslaget bli forbudt. Et bredt forbud vil hindre at én PFAS som blir forbudt blir erstattet av en annen som ennå ikke er regulert.

Det har den siste tiden vært diskusjoner på politisk nivå i Brussel om hvordan man skal innrette PFAS-restriksjonen og samtidig ivareta hensynene til visse typer europeisk industri. I sin "Chemicals Industry Action Plan" som Europakommisjonen publiserte 8. juli i år, gis det signaler i retning av et PFAS-forbud for forbrukerprodukter, og for industrielle anvendelser vises det til at i tilfeller hvor det ikke finnes alternative løsninger i dag, kan det vurderes unntak for kritiske anvendelser på strenge betingelser inntil akseptable alternativer har blitt funnet.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Hovedrettsakten, forordning (EF) nr. 1907/2006 om registrering, vurdering og godkjenning av samt begrensninger for kjemikalier (Reach), er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett ved REACH-forskriften. Gjennomføring av nye forordninger skjer ved endringer i denne forskriften. Dette gjelder også endringer i forordninger som tilhører Reach.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Restriksjonsforslaget er utviklet for å begrense fremstilling, salg, import, og bruk av PFAS alene og i stoffblandinger, samt PFAS i produkter over en viss konsentrasjon. Dette vil ha konsekvenser for næringslivet som må omstille seg til bruk av andre stoffer eller teknologier. Forslaget er bredt og omfatter mange ulike sektorer og produkttyper, inkludert ulike forbrukerprodukter. For mange av bruksområdene er allerede fluorfrie alternativer tilgjengelige, mens for andre er alternativer under utvikling og ikke ennå tilgjengelige per i dag.

Samfunnets kostnader uten en regulering er vurdert til å overstige kostnadene ved å innføre en restriksjon for PFAS. Høye samfunnsøkonomiske kostnader følger av stoffenes persistens og lange levetid i miljøet.

Endringen styrker eksisterende EU-regelverk og vil gi økt beskyttelse av helse og miljø. Den samlede innstrammingen av kjemikaliepolitikken i Europa forventes på lengre sikt å medføre en betydelig reduksjon i omfanget av skader som kan knyttes til kjemikaliebruk i Europa.

De aller fleste norske bedrifter som produserer, omsetter eller benytter kjemikalier i sin produksjon opererer på det europeiske markedet. Dersom disse bedriftene fortsatt ønsker å ha tilgang til det europeiske markedet, må de oppfylle kravene i det nye EU-regelverket, uavhengig av om reglene gjennomføres i Norge eller ikke. Selve gjennomføringen i norsk regelverk vil derfor ikke medføre administrative eller økonomiske konsekvenser utover endringene som allerede følger av EUs nye regelverk.

Sakkyndige instansers merknader

Norge deltar aktivt i arbeidet i EU knyttet til regelverket, blant annet i komiteer og ekspertgrupper i Europakommisjonen og kjemikaliebyrået Echa.

Restriksjonsforslaget har en grenseflate mot EUs F-gass forordning (EU No (2024/573) som også regulerer bruk av kjølemedier til kjøling og airconditioning osv. Bekymringsgrunnlaget er imidlertid forskjellig da F-gass forordningen fokuserer på kjølemedienes påvirkning på klima, mens PFAS-restriksjonen retter seg mot persistente stoffer i miljøet. For mange av de aktuelle anvendelsene av F-gasser er imidlertid fluorfrie alternativer tilgjengelige (naturlige kjølemedier, inkludert hydrokarboner, CO2 og ammoniakk), og bruk av disse vil være i tråd med begge regelverkene.

Vurdering

I Handlingsplan for ein giftfri kvardag 2021–2024 framheves utfasing av PFAS. Forslaget om å forby PFAS i EU/EØS er dermed i tråd med norsk politikk på kjemikalieområdet.

Status

Forslaget om forbud vil innebære en endring av Reach, og skal gjelde i hele EU og EØS. Selve forslaget, restriksjonsrapporten, ble levert til det europeiske kjemikaliebyrået (Echa) 13. januar 2023. Forslaget var på høring i perioden mars–september 2023, og i 2024-2025 behandles forslaget i Echas vitenskapelige komiteer (RAC og SEAC). Når komiteene er ferdige med sin behandling av forslaget sendes konklusjonene til Europakommisjonen, som utarbeider et konkret reguleringsforslag. Hvis vedtatt, vil reguleringen bli tatt inn i norsk regelverk på vanlig måte som for det europeiske kjemikalieregelverket.