(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 8.5.2025)

Sammendrag av innhold

Forordning (EF) nr. 1907/2006 omhandler registrering, vurdering og godkjenning av, samt begrensninger for kjemikalier (Reach). Kommisjonen har vedtatt en restriksjon som omfatter tilsatte syntetiske polymere mikropartikler (mikroplast). 

Formålet med restriksjonen er å begrense utslipp til miljø av mikroplastpartikler tilsatt med hensikt i produkter og kjemikalier for profesjonelle og forbrukere. Restriksjonen, som er en del av EUs-plaststrategi, er innlemmet i kjemikalieregelverket Reach. Den vedtatte restriksjonen anslås å medføre en reduksjon av mengden mikroplast som slippes ut i miljøet i Europa med 500 000 tonn over 20 år. 

Det er en svært omfattende restriksjon som berører mange sektorer og bruksområder. 

Definisjon av mikroplast

Restriksjonen definerer mikroplast som syntetiske polymere mikropartikler. Det vil ikke lenger være lov å bringe i omsetning syntetiske polymere mikropartikler som stoffer i seg selv eller, dersom de syntetiske polymere mikropartiklene brukes for å gi en ønsket egenskap, i stoffblandinger i en konsentrasjon som er lik eller høyere enn 0,01 vektprosent.

Syntetiske polymere mikropartikler er definert som polymerer som er faste og oppfyller begge følgende vilkår:

a) Inngår i partikler og utgjør minst 1 vektprosent av disse partiklene eller danner et kontinuerlig overflatebelegg på partikler.

b) Minst 1 vektprosent av partiklene nevnt i bokstav a) oppfyller et av følgende vilkår:

i)  Alle partikkeldimensjoner er høyst 5 mm.

ii) Partiklene er høyst 15 mm lange, og forholdet mellom lengde og diameter er større enn 3.

Det er i teorien ingen nedre størrelsesgrense for partiklene, men en praktisk grense grunnet analysemetoder.

Det er samtidig en rekke unntak for polymerer som gjør at de ikke faller inn under definisjonen som syntetiske polymere mikropartikler:

a) Polymerer som er resultatet av en polymeriseringsprosess som har funnet sted i naturen, uavhengig av ekstraksjonsprosessen, og som ikke er kjemisk modifiserte stoffer.
b) Polymerer som er nedbrytbare, som påvist i samsvar med tillegg 15.
c) Polymerer som har en løselighet på mer enn 2 g/l, som påvist i samsvar med tillegg 16.
d) Polymerer uten karbonatomer i strukturen.

Unntak for visse bruksområder og sektorer

Restriksjonen inneholder en rekke unntak for bestemte bruksområder, som for eksempel bruk ved industrianlegg, legemidler som omfattes av direktiv 2001/83/EF, legemidler til dyr som omfattes av forordning 2019/6/EU, gjødselvarer i EU som omfattes av gjødselforordningen ((EU) 2019/1009) og tilsetningsstoffer i næringsmidler som omfattes av direktiv 1333/2008/EF.

Syntetiske polymere mikropartikler er også unntatt hvis partiklene er innesluttet ved tekniske barrierer og ikke slippes ut i miljøet (f.eks. de i kromatografikolonner, vannfilterpatroner eller tonerpatroner til skrivere), eller permanent mister sin partikkelform, for eksempel fordi de ekspanderer eller danner en film, som i bleier, neglelakk eller maling, eller innesluttes permanent i et fast materiale under sluttbruken, for eksempel fibre som tilsettes betong, eller pelleter som brukes som råmateriale for støpte artikler.

Overgangsperioder

Det er forskjellige overgangsperioder for de forskjellige bruksområder som omfattes av restriksjonen. Etter endt overgangstid vil det ikke lenger være mulig å omsette syntetiske polymere mikropartikler til disse formålene.

Noen av disse overgangsperiodene er: 

• 17. oktober 2027, 2029 og 2035 for forskjellige typer kosmetiske produkter
• 17. oktober 2028 for vaske- og rengjøringsmidler
• 17. oktober 2031 for plantevernmidler
• 17. oktober 2031 for plastholdig løst fyllmateriale (f.eks. gummigranulat) til kunstgressbaner og andre idrettsbaner

For alle overgangsperioder, se den publiserte forordningen. 

Informasjons- og rapporteringskrav

For de forskjellige unntakene er det satt forskjellige informasjonskrav for bruk og avhending (f.eks. merking og pakningsvedlegg). I tillegg er det foreslått årlige rapporteringskrav til Echa for å måle effektiviteten av informasjonskravene og restriksjonen som helhet. For eksempel skal estimerte mikroplastutslipp fra de unntatte bruksområdene rapporteres. Videre er det også krav om at visse typer informasjon skal tilgjengeliggjøres for ansvarlige myndigheter ved forespørsel. For alle informasjons- og rapporteringskrav, se den publiserte forordningen. 

Kriterier for nedbrytning og løselighet

Det er fastsatt regler for å påvise nedbrytbarhet og løselighet for polymere. Disse reglene er inkludert i hhv tillegg 15 og 16 til vedlegg XVII. Tilleggene beskriver detaljerte kriterier og metoder for å avgjøre om polymeren er tilstrekkelig nedbrytbar og løselig for å bli unntatt restriksjonen. For polymere brukt i jordbruk og hagebruk er det laget egne nedbrytningskriterier som hensyntar produktenes behov for virketid før nedbrytning.

Merknader

Rettslige konsekvenser

Hovedrettsakten, forordning (EF) nr. 1907/2006 om registrering, vurdering og godkjenning av samt begrensninger for kjemikalier (Reach), er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett ved REACH-forskriften. Gjennomføring av nye forordninger som endrer eller utfyller REACH-forordningen skjer ved endringer i denne forskriften.

For å begrense utslipp og spredning av mikroplast til miljøet, har Norge innført bestemmelser om utforming og drift av idrettsbaner der det brukes plastholdig løst fyllmateriale, jf. Forurensningsforskriften §23A. Fra 1. juli 2021 gjelder regler for blant annet strenge krav til fysiske barrierer rundt kunstgressbaner som hindrer at plastholdig løst fyllmateriale (granulat) spres utenfor banen, krav om forsvarlig håndtering av snø som inneholder granulat og krav til håndtering av oppsamlet granulat. Forurensningsforskriften kapittel 23A og Reach-restriksjonen er to uavhengige regelverk og regulerer ulike områder, men begge regelverkene har et beslektet formål om å redusere utslipp av mikroplast.  Regelverkene er forskjellige i at Forurensningsforskriften stiller krav til hvordan idrettsbaner som bruker plastholdig løst fyllmateriale skal bygges og driftes, mens Reach-restriksjonen innfører et omsetningsforbud for mikroplast (syntetiske polymere mikropartikler) som brukes med hensikt. Hvordan Reach-restriksjonen påvirker omstillingen fra bruk av gummigranulat på kunstgressbaner er planlagt belyst i kommende handlingsplan. Per 17.03.2025 må baneeiere som rehabiliterer eller bygger nye baner med plastholdig fyllmateriale i Reach-restriksjonens overgangsperiode (tom. 17. oktober 2031), forholde seg til både forurensningsforskriften kapittel 23A, og vurdere risikoen for forkortet levetid som følge av omsetningsforbudet under Reach-restriksjonen.  

Økonomiske og administrative konsekvenser

Det er ikke gjennomført en økonomisk eller administrativ konsekvensutredning av restriksjonsforslaget i Norge.

Echa har utført en konsekvensutredning for restriksjonen som dekker hele EØS området og har beregnet at kostnadene ved restriksjonen kommer på 9,5 milliarder euro (2,1 – 20,6 milliarder euro), ekskludert plastholdig løst fyllmateriale. Kostnader ved restriksjonen er knyttet til bl.a. endring av produktsammensetning, råmaterialer, håndheving av restriksjonen, instruksjoner for bruk og avhending, og rapporteringskrav. Kostnader knyttet til endring av produktsammensetningen utgjør mesteparten (95%) av de estimerte kostnadene ved den restriksjonen.

Overgangsperioden for plastholdig løst fyllmateriale til bruk på kunstgressbaner er satt til 17. oktober 2031. Etter endt overgangsperiode vil det ikke være mulig å få tak i plastholdig løst fyllmateriale (f.eks. gummigranulat) for påfyll eller etablering av kunstgressbaner.

Det forventes at forbudet kan medføre økonomiske ulemper for kunstgressbaner og andre idrettsbaner som er rehabilitert eller bygget med gummigranulat på et tidspunkt slik at de ikke varer ut sin levetid (10-12 år). Det er estimert en kostnad for dette bruksområdet i EU/EØS på 9,6 milliarder euro over 20 år. Dette estimatet er imidlertid basert på en overgangstid på seks år, mens den vedtatte overgangstiden ble åtte år.

Sakkyndige instansers merknader

Restriksjonen vil gi positive virkninger ved redusert forurensning av mikroplast i miljøet. Vi har et begrenset kunnskapsgrunnlag for konsekvensene tilknyttet mikroplast, som gjør at det er vanskelig å vurdere alvorligheten av helse- og miljøskader. Det vi vet er at det finnes risiko tilknyttet mikroplast i form av partiklenes egenskaper i seg selv, kjemikaliene som finnes i partiklene og kjemikalier som fester seg til partiklene. Små mikroplastpartikler kan tas opp i organismer, og nylig er det påvist mikroplast både i blod og brystmelk hos mennesker. Det er derfor viktig å følge føre-var prinsippet ved å minimere eksponeringen for mikroplast, slik at risikoene for negative effekter på helse- og miljø reduseres. 

Vurdering

Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel. Det er positivt med en reduksjon i bruk av tilsatt mikroplast og utslipp til miljøet i hele EØS-området.

Status

På bestilling fra Europakommisjonen, i henhold til artikkel 69(1) av forordning (EF) nr. 1907/2006, utarbeidet det europeiske kjemikaliebyrået Echa en restriksjon på tilsatt syntetiske polymere mikropartikler (mikroplast). Forslaget ble behandlet i byråets vitenskapelige komiteer før det ble oversendt til Kommisjonen i desember 2020. På bakgrunn av arbeidet gjort i Echa la Kommisjonen frem sitt forslag til lovtekst. Forslaget ble diskutert av Europakommisjonen og EU/EØS-landene i Reach-komiteen høsten 2022 og første halvdel av 2023.  

Det ble oppnådd flertall i Reach-komiteen 24. april 2023 for et forslag og EU-kommisjonen vedtok det nye regelverket 25. september 2023, etter forslaget var vurdert i Parlamentet og Rådet.

Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 14. mars 2025 og gjennomført i Norge 17. mars 2025.