Ifølge artikkel 8b nr. 1, i direktiv 2008/105/EF skal diclofenac, 17-beta-estradiol (E2) og 17-alpha-ethinylestradiol (EE2) oppføres på den første observasjonslisten med sikte på å samle inn overvåkningsdata med det formål å fremme fastsettelsen av riktige tiltak for å imøtegå den risiko, som disse stoffer utgjør. Estron (E1), et nedbrytningsprodukt av 17-beta-estradiol, skal også oppføres på observasjonslisten på grunn av de to stoffenes betydelige kjemiske likheter.

I 2014 samlet Kommisjonen inn data om en rekke andre stoffer, som var aktuell for listen. Det ble fortatt en rangering, og i den forbindelse ble det sett på stoffer, som var nær ved å bli prioritert i den siste gjennomgangen av de prioriterte stoffene, men der det fremdeles var behov for overvåkningsdata for å få bekreftet at risikoen er betydelig. Det ble også vurdert andre stoffer, som er identifisert som potentielt nye forurensende stoffer, hvor det foreligger lite eller ingen nyere overvåkningsdata. Det ble foretatt en risikovurdering for hvert enkelt stoff ut fra de foreliggende opplysninger om iboende fare og miljøeksponering. Eksponeringen ble vurdert ut fra data om omfanget av produksjon og anvendelse, og det ble tatt hensyn til eventuelle faktiske overvåkningsdata.

På denne bakgrunn ble ytterligere 7 stoffer oppført på observasjonslisten; oxadiazon, methiocarb, 2,6-ditert-butyl-4-methylphenol, tri-allat, fem neonicotinoider, tre makrolide antibiotikum, og 2-ethylhexyl 4-methoxycinnamat.

Direktiv 2008/105/EU forutsetter en oppdatering av observasjonslisten hver 24 måned.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Beslutningen er hjemlet i direktiv 2008/105/EU om miljøkvalitetskrav for prioriterte stoffer og visse andre stoffer. Norske myndigheter er forpliktet til å overvåke og rapportere stoffene på vaktlisten i samsvar med direktiv 2008/105/EU art. 8b. Norge hadde ingen innvendinger mot direktivet da det ble vedtatt.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten antas ikke å få økonomiske og administrative konsekvenser av betydning utover det som ble utredet da forskriften ble vedtatt (15. desember 2006) og da Stortinget godkjente EØS-komiteens beslutning om inkludering av direktivet i EØS-avtalen (St. prp. 75 (2007-2008) og Innst. S. nr. 131 (2008-2009)). Overvåkning av stoffene på vaktlisten vil kunne føre til noe ekstra kostnader til overvåkning hvert år for staten. En del av kostnadene vil kunne spares ved å legge stoffene til screeningsprogrammet for nye miljøgifter eller basisovervåkningen. Staten vil være ansvarlig for overvåkningen.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet ved skriftlig prosedyre i Spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert.

Vurdering
Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel.