Forordningen omfatter finansmarkedsdeltakere, foretak som etter regnskapsdirektivet (direktiv 2013/34/EU) artikkel 19a og 29a har plikt til å offentliggjøre ikke-finansiell informasjon om virksomheten og tiltak[1] vedtatt av nasjonale myndigheter eller EU som stiller krav til finansmarkedsdeltakere eller utstedere i forbindelse med at finansielle produkter eller obligasjoner markedsføres som bærekraftige investeringer. 

Forordningen fastsetter et utgangspunkt om at den økonomiske aktiviteten må bidra vesentlig til minst ett av seks definerte miljømål, ikke være til vesentlig skade for noen av de andre miljømålene og overholde minimumsvilkår til sosiale rettigheter, for å kunne betegnes som bærekraftig. 

Forordningen definerer seks miljømål:

1. Begrensning av klimaendringer
2. Klimatilpasning
3. Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser
4. Omstilling til en sirkulærøkonomi
5. Forebygging og bekjempelse av forurensning
6. Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer.

Forordningen stiller nærmere krav til hvilke økonomiske aktiviteter som skal kunne anses å bidra vesentlig til en bærekraftig utvikling, dvs. oppnå de seks definerte miljømålene. Kommisjonen er gitt myndighet til å fastsette utfyllende regler med tekniske screeningkriterier for klassifisering av økonomiske aktiviteter.

Forordningen innebærer også endringer i forordning (EU) 2019/2088 om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren. Endringene gjelder blant annet tilleggskrav om hvilke opplysninger som skal gis om finansielle produkter (som fremmer bærekraft eller har bærekraftige investeringer som formål) før inngåelse av avtale og i periodiske rapporter.

Det er etablerert et forum[2] for bærekraftig finans, bestående av relevante eksperter i tillegg til representanter fra Det europeiske miljøbyrået, EUs finanstilsynsmyndigheter, Den europeiske investeringsbanken, Det europeiske investeringsfondet og Den europeiske unions byrå for grunnleggende rettigheter. Forumet skal blant annet gi råd til Kommisjonen om utvikling av tekniske screeningkriterier på bakgrunn av analyser av miljøeffekter.

[1] Tiltak som omfattes kan for eksempel være merkeordninger som EU Green Bond Standard og Ecolabel. Viser til taksonomiforordningens fortale (11) og (14).

[2] Platform on Sustainable Finance (PSF).

Merknader
Rettslige konsekvenser

Gjennomføringen av forordningen krever endringer i norsk rett. Finansdepartementet har i Prop. 208 LS (2020-2021) foreslått å gjennomføre forordningen ved inkorporasjon i en ny lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Foretakene underlagt forordningene pålegges nye rapporteringsplikter og opplysningskrav ved gjennomføringen. Kravene etter forordningene er omfattende og detaljerte og antas å medføre ikke ubetydelig økt ressursbruk for foretakene. Foretak som driver eller finansierer aktiviteter som oppfyller kriteriene for å kunne defineres som bærekraftige etter i taksonomien forventes å få bedre tilgang på kapital.

Finanstilsynet får nye oppgaver som følge av gjennomføring av forordningen, i og med at det må føres tilsyn med at aktørene etterlever opplysnings- og rapporteringskrav.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Det er til vurdering hvorvidt det vil være behov for å tilpasse bestemmelsen om at det skal etableres et forum (art. 20) til at også et EFTA-organ vil kunne være representert.

Status

Reglene er vedtatt i EU og vil gjelde fra 12. juli 2020. Reglene er til vurdering av EØS/EFTA-statene for innlemmelse i EØS-avtalen.