BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 15.12.2005)

Sammendrag av innhold

Direktivet er gitt med rettsgrunnlag i artikkel 95 (tidligere artikkel 100a) i EF-traktaten. Direktivutkastet er ett av seks reguleringsforslag som sammen skal danne et nytt harmonisert regulatorisk rammeverk for elektroniske kommunikasjonstjenester og -nett i EU.

Direktivet vil erstatte direktiv 97/66/EF om behandling av personopplysninger og beskyttelse av privatlivets fred innenfor telesektoren, som ble vedtatt av Europaparlamentet og Rådet 15. desember 1997. Endringene er for en stor del ment å være en ajourføring og tilpassing av de eksisterende bestemmelser slik at de er bedre tilpasset den utviklingen som allerede har skjedd, og den utviklingen som vil komme innen området for elektroniske kommunikasjons­tjenester og -nett. Direktivet vil supplere direktiv 95/46/EF om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger.

Direktivet omhandler kommunikasjonsvern, og kommer til anvendelse på behandling av personopplysninger i forbindelse med tilbud om offentlige elektroniske kommunikasjonstjenester og -nett. Direktivet skal sikre samme beskyttelse, uavhengig av hvilken teknologi som er benyttet.

Hovedforandringene består i en tilpasning av de eksisterende regler til mer teknologinøytrale alternativer. Videre innfører direktivet fire nye definisjoner hvis formål er å danne en felles forståelse, slik at harmoniseringen av regelverket innen EU/EØS vil bli styrket.

Videre er det foreslått en ny artikkel som fastsetter at lokaliseringsdata, dvs. data som behandles i et elektronisk kommunikasjonsnett og som angir den geografiske posisjonen for terminalutstyret til brukeren av en offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste, kun kan behandles hvis de er anonymisert eller hvis abonnenten eller brukeren samtykker. Bakgrunnen for dette er at dagens mobilnett medfører en utvidet mulighet til å lokalisere brukeren i forhold til tidligere ved at eksakt posisjon av brukerutstyret kan angis. Unntak oppstilles ved nødhjelpstjenester, i straffesaker og ved ivaretakelse av offentlig sikkerhet.

Nytt i forhold til tidligere er også nærmere krav til bl.a. behandling av informasjonskapsler (såkalte ”cookies”) og lignende anordninger. Bruker skal gis eksakt og helhetlig informasjon om formålet med anordningen og skal gis mulighet til å avslå den.

Direktivet fastsetter videre at uanmodet kommersiell kommunikasjon ved hjelp av automatiske oppringningssystemer uten menneskelig inngrep (f.eks. telefaks, SMS?meldinger eller e?post) kun tillates hvis avsender har fått mottagers forutgående samtykke (opt?in). Dette er allerede gjennomført i norsk rett, men bestemmelsene vil få betydning for norske borgere ved at uanmodet kommunikasjon fra alle EU-land nå vil være omfattet av opt?in regelen. Unntak fra bestemmelsen gjøres, på nærmere vilkår, for det tilfellet at det finnes et eksisterende kundeforhold.

Bestemmelser om fakturering, nummervisning, abonnementsregistre og sikringstiltak videreføres uten store endringer.

Teleloven § 7-7 gir rettsgrunnlag for telemyndigheten til å kunne gi pålegg om å gjennomføre sikringstiltak av hensyn til bl.a. personvernet.

Forskrift for offentlige telenett og offentlig teletjeneste gir tilbydere av offentlig telenett og offentlig teletjeneste påbud om å gjennomføre tiltak som skal sikre nett og tjeneste mot ulovlig avlytting og annen ulovlig tilgang til informasjon. Forskriften fastsetter regler for A-nummervisning, både for tilringt abonnent og nødmeldingstjenester. I tillegg henviser den til at registre for nummeropplysning må være i overensstemmelse med personvernlovgivningen

Videre oppstiller markedsføringsloven § 2b et forbud mot, uten mottakerens samtykke, å rette markedsføringshenvendelser til forbrukere ved hjelp av telekommunikasjonsmetoder som tillater individuell kommunikasjon.

Direktivet vil således ikke kreve vesentlige endringer i regelverket.

Vurdering
Unntatt offentligheten ihht. offentlighetsloven § 5.1

Andre opplysninger
Berørte departementer er trukket inn i arbeidet med revisjonen av telelovgivningen. EUs forslag til rettsakter ble dessuten sendt på høring til norske markedsaktører høsten 2000, og utkast til lov om elektronisk kommunikasjon er for tiden på høring.

Status
Direktivet er vedtatt i EU.