(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 11.8.2026)

Sammendrag av innhold

Bakgrunn

Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2025/196 endrer forordning (EU) 2022/996 som fastsetter kravene til dokumentasjon og verifikasjon av fornybare drivstoff. 

Innholdet i rettsakten

Ny ikrafttredelsesdato for artikkel 11 nr. 1

EU-kommisjonen kan, i henhold til direktiv (EU) 2018/2001 (fornybardirektiv II), godkjenne frivillige og nasjonale ordninger som sertifiserer aktører som håndterer råstoff eller biobrensler, slik at disse kan utstede dokumentasjon på oppfyllelse av direktivets bærekrafts- og utslippsreduksjonskriterier. Etter artikkel 11 nr. 1 i 2022/996 skal sertifiseringsorganer som utfører sertifisering på vegne av slike frivillige eller nasjonale ordninger være akkreditert. Ikrafttredelsen av dette kravet utsettes for andre gang. Kravet ble, ved forordning (EU) 2024/805), utsatt til 1. januar 2025, og utsettes i denne rettsakten til 1. januar 2027. Bakgrunnen er at medlemsstatenes nasjonale akkrediteringsorganer har hatt behov for lengre tid til å forberede akkrediteringsprogrammer. For å unngå risiko for forstyrrelser i sertifiseringsmarkedet, vil det være en overgangsperiode der sertifiseringsorganer som allerede utfører sertifisering på vegne av en ordning anerkjent av Kommisjonen, kan fortsette virksomheten uten akkreditering frem til 1. januar 2027.

Ny definisjon av sertifiseringsorgan

Definisjonen av “sertifiseringsorgan” i artikkel 2 nr. 14 endres, slik at den stemmer overens med endringene i artikkel 11 nr. 1 om akkreditering. Sertifiseringsorgan er ifølge den nye definisjonen en uavhengig akkreditert aktør som har inngått en avtale om å yte sertifiseringstjenester med en nasjonal eller frivillig ordning som er godkjent av EU-kommisjonen. Tidligere var både uavhengige akkrediterte organer ("independent accredited assessment body") og godkjente organer ("recognised ceritifcation body") definert som sertifiserinsgorgan. Sertifiseringsorgan vil nå defineres som en uavhengig akkreditert aktør ("independent accredited conformity assessment body"). Etter vår forståelse betyr dette at sertifiseringsorganene nå skal være akkreditert for å kunne sertifisere på vegne av EU-godkjente frivillige ordninger, og kan ikke lenger godkjennes av kompetente myndigheter i medlemsstatene.

Artikkel 11 nr. 1 endres

Tittelen på artikkel 11 endres fra "revisors kompetanse" ("Auditor competence") til "krav til sertifiseringsorgan og revisorer" ("Requirements for certification bodies and their auditors"). Denne endringen reflekterer at bestemmelsen nå ikke bare omhandler kompetansekrav til revisorene, men også de nye akkrediteringskravene som stilles til sertifiseringsorganene. Slik bestemmelsen lyder i dag, kan sertifiseringsorganer enten akkrediteres av et nasjonalt akkrediteringsorgan eller godkjennes av kompetente myndigheter. Sistnevnte stenges det nå for, med den følge at sertifiseringsorganer som sertifiserer på vegne av frivillige ordninger må være akkreditert av et nasjonalt akkrediteringsorgan.

Sertifiseringsorganer skal være akkreditert etter ISO 17065. Når et sertifiseringsorgan utfører attestasjon, enten med egne ressurser eller det utføres av andre på vegne av organet, skal sertifiseringsorganet også oppfylle de relevante kravene i EN ISO/IEC 17029 og EN ISO 14065. Sertifiseringsorganet skal kun benytte andre ressurser til attestasjonsoppdrag fra akkrediterte organer som også oppfyller de relevante kravene i EN ISO/IEC 17029 og EN ISO 14065. Dersom organet benytter seg av andre ressurser til å utføre arbeidet, skal disse være under sertifiseringsorganets direkte kontroll.

Akkreditering skal utføres av et nasjonalt akkrediteringsorgan i samsvar med forordning (EC) 765/2008. Akkrediteringen skal dekke det spesifikke virkeområdet til den aktuelle frivillige eller nasjonale ordningen, innenfor virkeområdet til fornybardirektiv II.

Som en del av vurderingene som skal gjøres i forbindelse med godkjenning av frivillige eller nasjonale ordninger, skal EU-kommisjonen, etter konsultasjon med European cooperation for Accreditation (EA), vurdere om metodikken til frivillige og nasjonale ordninger er egnet for akkreditering. Konklusjonen av denne evalueringen skal inkluderes i de tekniske vurderingsrapportene, som skal utarbeides av Kommisjonen og legges frem for medlemsstatene som del av prosessen med godkjenning av frivillige ordninger og nasjonale ordninger i samsvar med artikkel 30 nr. 4 og nr. 6 i direktiv (EU) 2018/2001. Eksisterende systemer skal være vurdert innen 31. desember 2025.

Kravet om at sertifiseringsorganet skal velge og oppnevne revisjonsteamet ("audit team") i samsvar med ISO 19011 fjernes fra artikkel 11 nr. 1, men kravet om at sertifiseringsorganet skal sikre at revisjonen utføres i henhold til ISO 19011 vil fortsatt gjelde, i henhold til artikkel 10.

Retting av feil i vedlegg VII

Verdiene for nitrogenbasert gjødsel er ved en feil blitt byttet om med verdiene for urea-gjødsel. Disse verdiene korrigeres ved denne endringsforordningen.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rettsakten må gjennomføres ved henvisning, og plasseringen i norsk rett vil ses i sammenheng med gjennomføring av reglene i direktiv (EU) 2018/2001og gjennomføringen av forordning (EU) 2022/996.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Gjennomføringen av rettsakten anses ikke å få betydelige økonomiske og administrative konsekvenser for norske myndigheter eller næringslivet. Pliktene retter seg i hovedsak mot frivillige ordninger og sertifiseringsorganer som jobber på vegne av de frivillige ordningene. Kravet om at sertifiseringsorganer skal være akkreditert for å kunne utføre sertifisering på vegne av EU-godkjente frivillige ordninger, kan medføre økte økonomiske kostnader for sertifiseringsorganene som følge av akkrediteringsprosessen og opprettholdelse av akkrediteringen. Per dags dato er det ingen norske sertifiseringsorganer i markedet, og Norsk Akkreditering har ikke noe godkjent akkrediteringsprogram i dag i tråd med kravene i forordning (EU) 2022/996.  

EU-godkjente frivillige ordninger, nasjonale ordninger og sertifiseringsorganer må etterleve kravene som oppstilles fra det tidspunktet reglene blir gjeldende i EU, uavhengig av norsk gjennomføring. Norsk gjennomføring av denne rettsakten er derfor ikke styrende for når de berørte aktørene må innrette seg etter de nye kravene, og vil i begrenset grad påvirke de økonomiske og administrative konsekvensene for disse aktørene.

Sakkyndige instansers merknader

Vurdering

Forordningen vurderes å være EØS-relevant og akseptabel.

Status

Forordningen ble vedtatt av EU-kommisjonen den 3. februar 2025 og ble publisert i EU-tidene 4. februar 2025. Forordningen trådte i kraft den 24. februar 2025, og ble gjort gjeldende i EU fra 24. februar 2025.