BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 2.11.2011)

Sammendrag av innhold
Rettsakten reduserer minimumsandelen av driftsenheter med storfe som EØS-statenes myndigheter årlig skal kontrollere med henblikk på etterlevelse av reglene om identifikasjon og registrering av storfe fra 10% (eller 5% dersom vedkommende EØS-stat har en fullt operativ storfedatabase) til 3% av driftsenhetene. Rettsakten forplikter likevel vedkommende myndighet til å øke andelen påfølgende år dersom kontrollen avdekker et betydelig antall regelbrudd.

Rettsakten viderefører i utgangspunktet kravet om at alle storfe på den enkelte driftsenhet skal kontrolleres. Nytt er at rettsakten åpner for at vedkommende myndighet istedenfor kan velge å kontrollere et representativt utvalg dersom dyretallet på driftsenheten overstiger 20. Antall kontrollerte dyr skal i så fall være tilstrekkelig til å kunne påvise regelbrudd hos 5% av dyreholderne med 95% sikkerhet.

Rettsakten forenkler modellen for årsrapporten EØS-statene skal forelegge Kommisjonen/ESA om resultatet av kontrollene som er foretatt for å sikre etterlevelse av reglene om identifikasjon og registrering av storfe.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i forskrift 9. juli 2010 nr. 1131 om sporbarhet og merking av storfe og storfekjøtt. Endringen retter seg hovedsakelig mot Mattilsynet og fastsetter minimumskrav til tilsyn med regelverket om sporbarhet av storfe. Endringen berører private aktører kun indirekte og har mindre praktisk betydning for dyreholderne. Mattilsynet mener derfor det kan forsvares at rettsakten unntas fra høring etter forvaltningsloven § 37 fjerde ledd bokstav c og vil be om Landbruks- og matdepartementets samtykke til å unnlate høring. Derfor har Mattilsynet heller ikke foreslått høringsfrister da vi antar at endringen vil kunne gjøres gjeldende fra den datoen rettsakten tas inn i EØS-avtalen.

Administrative og økonomiske konsekvenser
Rettsakten retter seg hovedsakelig mot Mattilsynet. Den berører private aktører kun indirekte og har mindre praktisk betydning for dyreholderne. Rettsakten legger til rette for at Mattilsynet kan redusere antall tilsyn med etterlevelse av reglene om identifikasjon og registrering av storfe. Mattilsynet er p.t. forpliktet til å årlig gjennomføre tilsyn på 5% av driftsenhetene. Andelen kan heretter reduseres til 3%. På driftsenheter med mer enn 20 storfe vil en ikke trenge å inspisere alle dyrene, kun et representativt utvalg. Rettsakten utløser behov for oppdatering av Mattilsynets interne retningslinjer om tilsyn med merking, registrering og rapportering av storfe, samt rapporteringsverktøy/-mal i Mattilsynets tilsynssystemer.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel

Vurdering
Mattilsynet vurderer rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger
Rettsakten krever notifisering til ESA på Form 1.

Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.