Kontroll med produkter av animalsk opprinnelse: endringer til gjennomføringsbestemmelsene
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2021/1709 av 23. september 2021 om endring av Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2019/627 med hensyn til ensartede praktiske ordninger for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse
Commission Implementing Regulation (EU) 2021/1709 of 23 September 2021 amending Commission Implementing Regulation (EU) 2019/627 as regards uniform practical arrangements for the performance of official controls on products of animal origin
Norsk forskrift kunngjort 16.5.2022
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 3.6.2022)
Sammendrag av innhold
Rettsakten gjør følgende endringer i forordning (EU) 2019/627:
Endrer deler av forordning (EU) 2019/627 når det gjelder post-mortem-inspeksjonen, slik at forordning (EU) 2019/627 ikke gjentar krav som allerede står i andre, overliggende forordninger.
De endringene som blir gjort er:
- Forordning (EU) 2019/627 fastslår hvem som skal gjennomføre post-mortem-inspeksjonen, noe som allerede er fastlagt i forordningene (EU) 2017/625 og (EU) 2019/624. Rettsakten oppdaterer derfor innledningsteksten i artiklene 18(3), 19(2), 20(2), 21(2), 22(2) og 23(2) ved å henvise til at post-mortem-inspeksjonen skal utføres i henhold til forordning (EU) 2017/625 og forordning (EU) 2019/624.
- Rettsakten endrer innledningsteksten i artikkel 24, slik at ordlyden henger sammen med endringen over.
- Rettsakten fjerner teksten om snitt i bronkiale og mediastinale lymfeknuter i artikkel 19(2) bokstav b, fordi dette allerede er nevnt tidligere i den samme artikkelen, dvs. artikkel 19(1) bokstav a. Bakgrunnen er at man ønsker å unngå unødvendige gjentakelser.
- Rettsakten oppdaterer teksten i artikkel 27(1) bokstav c, slik at den blir tydeligere og dermed enklere å følge. Innholdet endres ikke.
- Rettsakten fjerner henvisning til forordning (EF) nr. 1099/2009 når det gjelder tiltak i tilfeller der kravene til dyrevelferd ikke er etterlevd. Dette skyldes at kravene allerede er tatt inn i forordning (EU) 2017/625 og at forordning (EF) nr. 1099/2009 er opphevet.
- Rettsakten oppdaterer teksten i artikkel 48(2) bokstav a) slik at punktet ikke sier noe om når skrotter, som testes for trikiner og TSE (overførbare spongiforme encefalopatier), kan påføres et godkjent stempelmerke. Punktet henviser istedenfor til forordning (EU) 2015/1375 når det gjelder trikintester og forordning (EF) nr. 999/2001 når det gjelder TSE-tester, fordi kravene allerede finnes der.
Endrer forordning (EU) 2019/627 når det gjelder analysemetoder for påvising av paralyserende skjellgift (PSP) i muslinger.
De endringene som blir gjort er:
- Rettsakten fjerner biologisk metode (musetest) som referansemetode. Det betyr at medlemslandene ikke lenger kan benytte en metode som medfører bruk av levende dyr når resultater bestrides, men må velge en annen metode, for eksempel EN 14526.
- EFSA (European Food Safety Authority) har konkludert med at pecteno-toksiner (PTX) ikke utgjør en fare for folkehelsen. Pecteno-toksiner fjernes derfor fra helsestandardene som gjelder levende toskallede bløtdyr.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten gjennomføres ved endringer i forskrift 9. mars 2020 nr. 720 om offentlig kontroll – animalsk produksjon, forordning (EU) 2019/624 og forordning (EU) 2019/62.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringene som gjelder post-mortem-inspeksjon: Endringene får ingen økonomiske eller administrative konsekvenser fordi de retter opp henvisningsfeil og fjerner gjentagelser i eksisterende regelverk.
Endringen som gjelder analysemetoder for påvising av paralyserende skjellgift i muslinger: Endringen påvirker analyselaboratorier. NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) som i dag er Norges nasjonale referanselaboratorium (NRL), benytter referansemetoden EURL SOP. Det er uenigheter mellom Europakommisjonen og enkelte medlemsland om hvilken testmetode som er den beste. Kommisjonen mener EN 14526 er best fordi den er internasjonalt anerkjent og rent lovteknisk er den beste å henvise til. Flere medlemsland ønsker å benytte EURL SOP som referansemetode fordi den er mer tilpasset og gir bedre screening av toksinene. Dersom NMBU må benytte EN 14526 som referansemetode, vil det kunne medfører litt mer arbeid enn ved bruk av EURL SOP.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet der relevante departement og Mattilsynet deltar. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten anses som akseptabel og EØS-relevant.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Rettsakten gjør følgende endringer i forordning (EU) 2019/627:
Endrer deler av forordning (EU) 2019/627 når det gjelder post-mortem-inspeksjonen, slik at forordning (EU) 2019/627 ikke gjentar krav som allerede står i andre, overliggende forordninger.
De endringene som blir gjort er:
- Forordning (EU) 2019/627 fastslår hvem som skal gjennomføre post-mortem-inspeksjonen, noe som allerede er fastlagt i forordningene (EU) 2017/625 og (EU) 2019/624. Rettsakten oppdaterer derfor innledningsteksten i artiklene 18(3), 19(2), 20(2), 21(2), 22(2) og 23(2) ved å henvise til at post-mortem-inspeksjonen skal utføres i henhold til forordning (EU) 2017/625 og forordning (EU) 2019/624.
- Rettsakten endrer innledningsteksten i artikkel 24, slik at ordlyden henger sammen med endringen over.
- Rettsakten fjerner teksten om snitt i bronkiale og mediastinale lymfeknuter i artikkel 19(2) bokstav b, fordi dette allerede er nevnt tidligere i den samme artikkelen, dvs. artikkel 19(1) bokstav a. Bakgrunnen er at man ønsker å unngå unødvendige gjentakelser.
- Rettsakten oppdaterer teksten i artikkel 27(1) bokstav c, slik at den blir tydeligere og dermed enklere å følge. Innholdet endres ikke.
- Rettsakten fjerner henvisning til forordning (EF) nr. 1099/2009 når det gjelder tiltak i tilfeller der kravene til dyrevelferd ikke er etterlevd. Dette skyldes at kravene allerede er tatt inn i forordning (EU) 2017/625 og at forordning (EF) nr. 1099/2009 er opphevet.
- Rettsakten oppdaterer teksten i artikkel 48(2) bokstav a) slik at punktet ikke sier noe om når skrotter, som testes for trikiner og TSE (overførbare spongiforme encefalopatier), kan påføres et godkjent stempelmerke. Punktet henviser istedenfor til forordning (EU) 2015/1375 når det gjelder trikintester og forordning (EF) nr. 999/2001 når det gjelder TSE-tester, fordi kravene allerede finnes der.
Endrer forordning (EU) 2019/627 når det gjelder analysemetoder for påvising av paralyserende skjellgift (PSP) i muslinger.
De endringene som blir gjort er:
- Rettsakten fjerner biologisk metode (musetest) som referansemetode. Det betyr at medlemslandene ikke lenger kan benytte en metode som medfører bruk av levende dyr når resultater bestrides, men må velge en annen metode, for eksempel EN 14526.
- EFSA (European Food Safety Authority) har konkludert med at pecteno-toksiner (PTX) ikke utgjør en fare for folkehelsen. Pecteno-toksiner fjernes derfor fra helsestandardene som gjelder levende toskallede bløtdyr.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten gjennomføres ved endringer i forskrift 9. mars 2020 nr. 720 om offentlig kontroll – animalsk produksjon, forordning (EU) 2019/624 og forordning (EU) 2019/62.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringene som gjelder post-mortem-inspeksjon: Endringene får ingen økonomiske eller administrative konsekvenser fordi de retter opp henvisningsfeil og fjerner gjentagelser i eksisterende regelverk.
Endringen som gjelder analysemetoder for påvising av paralyserende skjellgift i muslinger: Endringen påvirker analyselaboratorier. NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) som i dag er Norges nasjonale referanselaboratorium (NRL), benytter referansemetoden EURL SOP. Det er uenigheter mellom Europakommisjonen og enkelte medlemsland om hvilken testmetode som er den beste. Kommisjonen mener EN 14526 er best fordi den er internasjonalt anerkjent og rent lovteknisk er den beste å henvise til. Flere medlemsland ønsker å benytte EURL SOP som referansemetode fordi den er mer tilpasset og gir bedre screening av toksinene. Dersom NMBU må benytte EN 14526 som referansemetode, vil det kunne medfører litt mer arbeid enn ved bruk av EURL SOP.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet der relevante departement og Mattilsynet deltar. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten anses som akseptabel og EØS-relevant.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.