Kontrollforordningen 2017 for næringsmidler, fôr- og såvarer og dyrehelse: endringsbestemmelser om importkontroll av animalske produkter med hensyn til antimikrobielle stoffer og om levering av kjøtt fra fjørfe og haredyr

Tittel

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/1756 av 6. oktober 2021 om endring av forordning (EU) 2017/625 med hensyn til offentlig kontroll av dyr og produkter av animalsk opprinnelse som eksporteres fra tredjeland til Unionen for å sikre overholdelse av forbudet mot visse bruksområder av antimikrobielle midler og forordning (EF) nr. 853/2004 med hensyn til direkte levering av kjøtt fra fjørfe og haredyr

Regulation (EU) 2021/1756 of the European Parliament and of the Council of 6 October 2021 amending Regulation (EU) 2017/625 as regards official controls on animals and products of animal origin exported from third countries to the Union in order to ensure compliance with the prohibition of certain uses of antimicrobials and Regulation (EC) No 853/2004 as regards the direct supply of meat from poultry and lagomorphs

Siste nytt

Norsk forskrift kunngjort 11.7.2022

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 14.2.2022)

Sammendrag av innhold

Endringer i kontrollforordningen (EU) 2017/625

Det gjøres endringer i kontrollforordningens omfangsbestemmelse i artikkel 1 nr. 4 bokstav c) som hittil ikke har omfattet det tidligere direktivet om legemidler til dyr (2001/82/EF) i virkeområdet til kontrollforordningen. Direktivet er blitt erstattet av EUs nye forordning (EU) 2019/6 om legemidler til dyr. Den nye forordningen skal nå også unntas kontrollforordningens virkeområde på tilsvarende måte, men med ett unntak om at artikkel 118 nr. 1 i forordning (EU) 2019/6 skal omfattes av virkeområdet til kontrollforordningen. 

Artikkel 118 nr. 1 i forordning (EU) 2019/6 stiller krav til dyr og produkter av animalsk opprinnelse som eksporteres fra tredjestater når det gjelder bruk av antimikrobielle midler til dyr. Artikkel 118 nr. 1 er viktig for å sikre at det ved eksport fra tredjestater av dyr og produkter av animalsk opprinnelse ikke har vært brukt antimikrobielle midler som er forbeholdt behandling av visse infeksjoner hos mennesker i henhold til artikkel 37 nr. 5 eller som har vært brukt med henblikk på å fremme dyrenes vekst eller øke deres ytelse i henhold til artikkel 107 nr. 2.

Artikkel 37 nr. 5 skal bl.a. hindre at antimikrobielle midler som er reservert til bruk ved visse infeksjoner hos mennesker, blir godkjent til bruk til dyr (f.eks. noen kritisk viktige antibiotika til nærmere bestemte infeksjoner).

Artikkel 107 nr. 2 skal bidra til at antimikrobielle midler blir brukt etter god praksis. Bruk av antimikrobielle midler til vekstfremming eller økning av dyrenes ytelse anses ikke som god praksis i EU/EØS, og er derfor forbudt. Dersom antimikrobielle midler blir brukt etter god praksis, sikrer det trygge matvarer og reduserer resistensutviklingen noe som også vil bidra til mindre miljøbelastning. Antibiotikaresistente bakterier i miljøet er også en fare for folkehelsen.

Gjeldendeartikkel 18 nr. 7 bokstav g) fastsetter at Kommisjonen skal vedta spesifikke regler for offentlig kontroll når produksjons- og gjenutleggingsområder ikke skal klassifiseres for kamskjell (Pectinidae), sjøsnegler og sjøpølser (Holothuroidea). De nevnte artene er unntatt fra kravet om klassifisering.

«Holothuroidea» (sjøpølser) sorterer under «Echinoderma» (pigghuder). Pigghuder er vanligvis ikke-filtrerende, og følgelig er det liten risiko for at pigghuder akkumulerer mikroorganismer knyttet til fekal forurensning. Det er ingen faglig begrunnelse (folkehelserisiko) for at det kun er sjøpølser («Holothuroidea»), som en av flere arter som sorterer under pigghuder («Echinoderma»), som er unntatt fra klassifiseringskravet. Av den grunn blir muligheten for klassifiseringsunntak fastsatt i artikkel 18 nr. 7 bokstav g) nå utvidet til alle ikke-filtrerende pigghuder, ikke bare sjøpølser. Det blir presisert at vilkårene for klassifisering og overvåking av klassifiserte produksjons- og gjenutleggingsområder som skal fastsettes av Kommisjonen, gjelder for levende muslinger, pigghuder, kappedyr og sjøsnegler, unntatt sjøsnegler og pigghuder som er ikke-filtrerende. Terminologien som brukes i artikkel 18 nr. 6, 7 og 8, blir tilpasset i samsvar med dette.

Videre justeres artikkel 47 nr. 1 bokstav e) slik at den retter opp en feilhenvisning til en artikkel i den nye dyrehelseforordningen (EU) 2016/429. I dag viser artikkel 47 nr. 1 bokstav e) til artikkel 249 i forordning (EU) 2016/429 som ikke er riktig hjemmel for nødtiltak. Henvisningen blir derfor rettet til artikkel 261 som er den riktige bestemmelsen i forordning (EU) 2016/429.

Endring i animaliehygieneforordningen (EF) nr. 853/2004

Animaliehygieneforordningen er tatt inn i norsk rett i forskrift 22. desember 2008 nr. 1624 om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften).

I forordningens virkeområde, jf. artikkel 1 nr. 3 bokstav d), er det gjort et unntak for produsentens direkte levering av små mengder kjøtt fra fjørfe og haredyr slaktet på driftsenheten, til sluttforbrukeren eller til lokale detaljister som leverer dette som ferskt kjøtt direkte til sluttforbruker. Helt siden forordningen ble gjeldende fra 1. januar 2006, har dette unntaket vært utvidet til å gjelde alt kjøtt fra fjørfe og haredyr. Denne utvidelsen ble opprinnelig gitt som en overgangsbestemmelse, som siden har vært forlenget en rekke ganger. Utvidelsen av unntaket til å gjelde alt kjøtt fra fjørfe og haredyr gjøres nå permanent.

Merknader
Endringene i forordningene må gjennomføres i forskriftene som har gjennomført disse forordningene i norsk rett: Forskrift 3. mars 2020 nr. 704 om offentlig kontroll for å sikre etterlevelse av regelverket for mat, fôr, plantevernmidler, dyrehelse og dyrevelferd (forskrift om offentlig kontroll på matområdet) og forskrift 22. desember 2008 nr. 1624 om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften).

Vurdering:

Endringer i forordning (EU) 2017/625

Endringene i artikkel 1 nr. 4 bokstav c) vil bety at det generelle kontrollsystemet i EU/EØS for import fra tredjestater av dyr og produkter av animalsk opprinnelse kan brukes til å sikre overholdelse av forbudene i artikkel 118 nr. 1 i forordning (EU) 2019/6. Dette vil igjen gjøre det mulig å gjennomføre og håndheve artikkel 118 nr. 1 riktig og til at vi kan stille samme krav til riktig bruk av antimikrobielle midler også ved import fra tredjestater av dyr og produkter av animalsk opprinnelse, herunder matvarer. Denne endringen trer i kraft dagen for ikrafttredelsen av forordning (EU) 2019/6. Datoen for ikrafttredelse i EU er 28. januar 2022. Ikrafttredelsen av forordning (EU) 2019/6 vil imidlertid bli noe senere på grunn av prosessen med innhentelse av Stortingets samtykke. 

Bakgrunnen for at det er «Holothuroidea» (sjøpølser) som opprinnelig ble benevnt under unntaket i artikkel 18 nr. 7 bokstav g), og ikke «Echinoderma» (pigghuder), er at det ble gjort en feil ved forarbeidene til fastsettelsen. Konsekvensen ville vært at ikke-filtrerende pigghuder ikke lenger skulle være unntatt fra kravet om klassifisering, men kun sjøpølser.

Utvidelsen av unntaksbestemmelsen til å gjelde alle ikke-filtrerende pigghuder er derfor i samsvar med norske innspill til Kommisjonen. Mattilsynet ønsker videreføring av gjeldende praksis med at «Echinoderma» (pigghuder) fortsatt skal kunne høstes fra uklassifiserte områder. Da Rådet innsnevret adgangen til høsting fra uklassifiserte områder til kun å gjelde «Holothuroidea» (sjøpølser), opplyste Kommisjonen at de ikke hadde mulighet til å gå tilbake og endre dette. Kommisjonen uttalte også at den ikke hadde rettslig mulighet til å gjøre endringer i forordningen siden den var fastsatt av Europaparlamentet og Rådet.Konsekvensen av denne feilen som ble gjort i artikkel 18 i forordning (EU) 2017/625, var at Kommisjonen foreslo at betegnelsen ikke-filtrerende «Echinoderma» (pigghuder) skulle strykes i forordning (EF) nr. 853/2004 (animaliehygieneforordningen) og erstattes med sjøpølser. Norge har flere ganger spilt inn til Kommisjonen at vi er uenig, og foreslo endring av ordlyden i kontrollforordningen, på tross av at Kommisjonen har uttalt at dette ikke vil kunne rettes av Kommisjonen selv, men måtte besluttes av Europaparlamentet og Rådet.

Vi støtter derfor at feilen som opprinnelig ble gjort, nå rettes opp. Det er faglig riktig at alle ikke-filtrerende pigghuder (f.eks. kråkeboller) omfattes av unntaket for klassifisering.

Endringen av artikkel 47 nr. 1 bokstav e) er en naturlig oppretting av en feil og vil ikke ha noen innvirkning for Mattilsynet eller næringen.

Endring i animaliehygieneforordningen (EF) nr. 853/2004

Utvidelsen av unntaksbestemmelsen til å gjelde alt kjøtt fra fjørfe og haredyr har eksistert siden innføringen av animaliehygieneforordningen. At den nå gjøres permanent, vil derfor ikke få noen praktisk betydning for virksomhetene med tanke på hvilke aktiviteter de kan utføre. Den utvidede unntaksbestemmelsen var fastsatt i forordning (EU) 2017/185 som har vært gjennomført i norsk rett ved animaliehygieneforskriften § 4. Forordning (EU) 2017/185 er ikke lenger gjeldende i EU og § 4, som implementerer denne, skal som følge av dette og den besluttede endringen av artikkel 1 nr. 3 bokstav d), dermed oppheves. Ordlyden i animaliehygieneforordningen vil bli endret ved at ordene «som ferskt kjøtt» tas ut av artikkel 1 nr. 3 bokstav d). Vi antar at dette vil gjøre det enklere for virksomhetene å sette seg inn i hvilke krav som gjelder.

Mattilsynet har ikke påvist noen bekymringer angående mattrygghet som følge av aktiviteter innenfor unntaksbestemmelsen, noe Europakommisjonen sier at heller ikke den har. Vi antar at endringen ikke vil ha noen betydning for mattryggheten.

Norge har gitt utfyllende nasjonale bestemmelser for disse aktivitetene i animaliehygieneforskriften §§ 8-10. I § 9 og § 10 kreves det en godkjenning for de som skal drive med aktivitetene, og det stilles krav til kompetanse. Disse bestemmelsene påvirkes ikke av endringen. I § 8 fastsettes virkeområdet for de utfyllende nasjonale bestemmelsene. For å bringe dette virkeområdet i samsvar med virkeområdet i animaliehygieneforordningen, er det nødvendig å gjøre tilsvarende endring i ordlyden her.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Mattilsynet kan ikke se at de foreliggende endringene vil medføre økonomiske og administrative konsekvenser av betydning.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten skal innlemmes i EØS-avtalen etter forenklet prosedyre. Den tas opp til orientering i Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert.

Vurdering

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er vedtatt i EU.

Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-statene.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
Kommisjonens framlegg
Dato
09.03.2021
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også lenke til konsolidert versjon og om rettsakten er i kraft
Rettsakt på EU-språk
Dato
06.10.2021
Anvendelsesdato i EU
28.10.2021
Annen informasjon

EØS



EFTA/EØS-flagg
EØS-prosessen
Saksområde
Utkast til EØS-komitevedtak oversendt EU
11.05.2022
Vedtatt i EØS-komiteen
08.07.2022
EØS- komitebeslutning
EØS-beslutningens ikrafttredelse
09.07.2022
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
09.07.2022

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Helse- og omsorgsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Nærings- og fiskeridepartementet
Informasjon fra departementet
Gjennomføring i norsk rett
Dato
08.07.2022
Anvendes fra i Norge
11.07.2022

Lovdata Pro



Lovdata
Rettsakten i Lovdata Pro 32021R1756
Har du ikke abonnement? Les mer om Lovdata Pro