BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 30.1.2017)

Sammendrag av innhold
Rettsakten går etter standardprosedyren.

Rettsakten oppretter det såkalte AAC -systemet (AAC = Administrative Assistance and Cooperation), som er et eget IT-verktøy for utveksling av informasjon mellom medlemsstatene og mellom medlemsstatene og Kommisjonen, i saker der det i forbindelse med offentlig kontroll avdekkes manglende overholdelse av regelverkene om næringsmidler og fôr.

Forordning (EF) nr. 882/2004 (kontrollforordningen) inneholder i avdeling IV, artiklene 34 – 40, bestemmelsene som gjelder administrativ bistand og samarbeid innenfor fôr- og næringsmiddelområdet. Etableringen av det nye AAC -systemet innebærer derfor ingen nye krav om slikt samarbeid og bistand, men skal sikre en mer effektiv utveksling av informasjon mellom medlemsstatene og mellom medlemstatene og Kommisjonen i denne sammenheng.

Utveksling av informasjon i AAC - systemet er i første omgang tenkt relatert til de overtredelsene av bestemmelsene i regelverket som er av en slik karakter at de kan sies å være omfattet av begrepet «matsvindel», men AAC - systemet vil etter første kvartal 2016 bli utvidet til også å omfatte utveksling av informasjon om andre typer overtredelser av bestemmelsene i regelverket, forutsatt at overtredelsene er betydelige, berører flere land og av den grunn bør utveksles. Saker relatert til helsefare skal fremdeles meldes i RASFF (Rapid Alert System for Food and Feed). Informasjon i RASFF og TRACES tenkes ikke duplisert, men videreformidlet til AAC - systemet dersom saker vedrørende helsefare også gjelder «matsvindel» mv. Informasjon i AAC - systemet som også kan tenkes å gjelde helsefare, skal videreformidles til RASFF.

Rettsakten inneholder bestemmelser som blant annet gjelder ansvar og forpliktelser for medlemsstatene og Kommisjonen ved etablering og drift av AAC - systemet, og bestemmelser om beskyttelse av personlige opplysninger og data mv. som samles inn og utveksles i informasjonsutveksling. Informasjonsutvekslingen skal være presis og skal utføres raskt og effektivt. Eventuelle feil eller mangler ved informasjonen skal rapporteres raskt og etter fastsatte frister. Informasjonen skal oppdateres innen 30 dager etter innlasting, og irrelevant informasjon skal fjernes. Systemet skal automatisk lukke en sak, dersom det ikke har vært aktivitet i løpet av 6 måneder. Den medlemsstaten som først ba om assistanse, skal stoppe saken innen 15 dager, dersom det etter ny kontakt ikke medfører respons fra kontaktpunktet for saken.

AAC - systemet er i likhet med RASFF, et verktøy som tilbys og driftes av Kommisjonen. Det er ikke nødvendig med etablering av nye og særskilte IT-løsninger i medlemsstatene for utvikling og drift av AAC- systemet. AAC - systemet driftes fra en egen plattform lik RASFF, og hver bruker skal kunne hente og bringe informasjon fra og til RASFF og TRACES. Systemene skal kunne samhandle direkte med hverandre uten tekniske hindringer (strømlinjeformet).

Kommisjonen tar sikte på å utarbeide en veileder når AAC - systemet har vært i drift en tid.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Gjennomføring av rettsakten i norsk rett medfører behov for endring i forskrift 22.desember 2008 nr.1621 om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften), jf. mer om begrunnelsen for dette nedenfor, i punktet vurdering.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Konsekvenser for myndigheter.
Så langt vi kan se, vil ikke etablering av AAC - systemet i seg selv medføre økonomiske konsekvenser for Norge. AAC -systemet er i likhet med RASFF, et verktøy som tilbys og driftes av Kommisjonen. Nasjonale kontaktpunkter som skal drifte AAC - systemet, ble innmeldt fra alle medlemsstatene innen 19.10.2015, og flere testperioder er gjennomført av medlemsstatene i EU. De nasjonale kontaktpunktene er en del av det eksisterende såkalte «Food Fraud-nettverket» i EU.

Selve driften av AAC- systemet vil imidlertid kreve daglig oppfølging. Det er vanskelig å anslå omfanget av meldinger og ressursbehovet for å kunne håndtere meldingene før systemet er satt i drift. I første fase, som kun skal omfatte meldinger vedrørende mistanke om «matsvindel», antar vi at driften av AAC -systemet vil kunne foregå innenfor de eksisterende økonomiske og personalmessige rammene. Når AAC- systemet i 2016 skal utvides til også å omfatte meldinger om alle andre betydelige overtredelser av bestemmelsene i regelverkene om fôr og næringsmidler, mener vi at det kan bli behov for ytterligere ressurser til drift av systemet, dersom omfanget av meldinger blir stort.

For øvrig antar vi at etablering av AAC-systemet vil kunne føre til at tilsynets arbeid med å avdekke «matsvindel» mv. blir mer målrettet og mer integrert i det ordinære tilsynsarbeidet. En mulig konsekvens av dette, kan imidlertid bli noe økt bruk av ressurser.

Konsekvenser for virksomhetene, forbrukerne og samfunnet for øvrig.

Etableringen av AAC-systemet vil effektivisere informasjonsutvekslingen mellom medlemsstatene og mellom medlemsstatene og Kommisjonen om forhold som gjelder overtredelser av bestemmelsene i regelverkene om fôr og næringsmidler. Dette vil igjen kunne føre til at medlemsstatene mer målrettet og effektivt kan føre tilsyn med og fatte de nødvendige vedtakene mot virksomheter som omsetter slike produkter.

Etableringen av AAC-systemet vil derfor kunne bidra til å hindre uredelig omsetning av fôr og næringsmidler, noe som antas å være positivt både for virksomhetene, forbrukerne og samfunnet for øvrig.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Finansdepartementet, Klima- og miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Nasjonale kontaktpunkter ble som nevnt ovenfor innmeldt fra alle medlemsstatene innen 19.10.2015, og flere testperioder er utført i medlemsstatene i EU. Norge har ikke deltatt i disse testene, men har meldt inn navn på personer som skal drifte AAC - systemet i Norge. Mattilsynet har allerede opprettet et samarbeid internt mellom de som er utpekt som henholdsvis nasjonalt kontaktpunkt for «matsvindel», (FFCP), koordinator for «matsvindel» og de som drifter RASFF og TRACES.

Selv om denne rettsakten foreløpig ikke er tatt inn i EØS-avtaleverket, legger vi til grunn at Norge ved Mattilsynet, med virkning fra oppstartstidspunktet 15. november 2015, faktisk vil delta i AAC- systemet på linje med medlemsstatene i EU.

Ettersom denne rettsakten i utgangspunktet utelukkende er rettet mot medlemsstatene, er Mattilsynet noe usikre på om det formelt sett er nødvendig å gjennomføre rettsakten i norsk rett i forskrifts form. De fleste bestemmelsene i rettsakten inneholder krav som gjelder etablering og drift av AAC - systemet. Rettsakten inneholder imidlertid i del III, også bestemmelser som stiller krav til medlemsstatenes og Kommisjonens behandling av personlige opplysninger og data som de formidler og mottar i AAC - systemet. Selv om også disse bestemmelsene er rettet direkte mot medlemsstatene og Kommisjonen, kan det sies at bestemmelsene indirekte gir private rettssubjekter en rettighet i denne sammenheng. Dette taler for at rettsakten bør gjennomføres i norsk rett i forskrifts form. Dessuten er vi fra tidligere saker kjent med at ESA har krevd at Norge gjennomfører EØS-rettsakter i norsk rett i forskrifts form, selv om rettsaktene utelukkende inneholder krav som er rettet mot myndighetene, og som dermed etter norsk rettstradisjon kunne ha vært gjennomført i form av instrukser eller andre styrende dokumenter.

Etter en helhetsvurdering anbefaler Mattilsynet derfor at rettsakten gjennomføres som sådan i norsk rett, i form av et nytt tredje ledd i § 1 i kontrollforskriften.

Ettersom AAC - systemet allerede er satt i drift, og det ikke lenger er noen muligheter for allmennheten til å kunne påvirke innholdet i rettsakten på dette tidspunktet, mener vi at høring av en slik forskriftsendring bør kunne unnlates, ettersom det vil være åpenbart unødvendig. Mattilsynet vil rette en egen henvendelse til matdepartementene der vi ber om unntak fra høring.

Mattilsynet vil imidlertid uansett legge ut informasjon om etableringen av AAC- systemet på internettsidene våre.

Mattilsynet mener at rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.