BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 22.6.2022)

Sammendrag av innhold

Forordning (EU) 2021/1935 endrer forordning (EU) 2019/723 om fastsettelse av regler for anvendelse av Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/625 med hensyn til standardskjemaet som skal brukes i årsrapportene fra medlemsstatene. Rettsakten gir nye regler for årlig rapportering av økologiske data i henhold til kravene til flerårig kontrollplan (MANCP – multi-annual national control plan) i kontrollforordningen, jf. artikkel 113(1) i forordning (EU) 2017/625. Rettsakten endrer avsnitt 9 del II i forordning (EU) 2019/723, med et nytt rapporteringsskjema for økologisk informasjon og data i henhold til nytt økologiregelverk, jf. forordning (EU) 2018/848 (økologiforordningen). Disse nye reglene erstatter gjeldende regler for økologisk rapportering, jf. vedleggene XIIIb og XIIIc til forordning (EF) nr. 889/2008. I henhold til artikkel 113(1) i forordning (EU) 2017/625 skal EØS-landene rapportere årlig innen 31. august. Rettsakten gjelder fra 1. september 2022 med frist for første rapportering av økologiske data for 2022 før 31. august 2023.

Rapportering av data i henhold til forordning (EU) 2019/723 skjer gjennom bruk av et felles elektronisk informasjonssystem for offentlig kontroll (IMSOC). Artikkel 1 i rettsakten gir regler for at en overordnet oppsummering og konklusjon om effekten av kontrollsystemet for økologisk produksjon skal rapporteres gjennom bruk av dette systemet, jf. forordning (EU) 2019/723 vedlegg I del II punkt 9.1. For å unngå krav om dobbelt rapportering skal øvrig informasjon og data om økologisk produksjon sendes inn av medlemslandene i OFIS (Organic Farming Information System).

Europakommisjonen har utarbeidet en veileder til rettsakten for å sikre harmonisert forståelse og implementering av de nye reglene for årlig rapportering av økologiske data.

Hovedinnhold og endringer i nytt skjema for rapportering: 

I vedlegget til rettsakten foreligger det fem ulike tabeller for rapportering av økologiske data. Innledningsvis i vedlegget er det en tabell med en detaljert oversikt over hvem som rapporterer data, noe som er spesielt viktig for land med mange aktører i økologikontrollen. Nedenfor er det en oversikt over innholdet i de ulike tabellene, og hva som er nytt sammenlignet med i dag:

Tabell 1.  Antall kontroller fordelt på kontrollorgan og myndigheter:

Tabellen omfatter en oversikt over tilsynsobjekter og utførte tilsyn, og en oversikt over årlige kontroller, tilleggsinspeksjoner, uanmeldte inspeksjoner og prøvetaking.

• Nytt krav om at antall ikke-fysiske kontroller skal spesifiseres særskilt. Dette har vi ikke rapportert før, men regelverket har heller ikke åpnet for slik kontroller (med unntak av koronareglene).

• Nytt krav om å spesifisere antall tilleggsrevisjoner som har vært uanmeldte. Hittil har vi bare rapportert antall tilleggsrevisjoner totalt.

• Ny spesifisering av at alle prøver med funn skal rapporteres i skjemaet. Til nå har vi rapportert antall prøver som tyder på regelverksbrudd.

• Det skal ikke lenger rapporteres fordeling av virksomheter på type virksomhet. Dette gjelder alle tabellene. 

• Ny tabell for grupper av virksomheter.

Tabell 2. Uregelmessigheter:

Tabellen omfatter en oppsummering av antall og kategori av uregelmessigheter og oppfølgingen av avvikene. 

• Nytt krav om at avvik skal grupperes etter hvilket regelverksområde det er brudd på, f.eks. merking, ikke-tillatte stoffer mv. Hittil har vi gruppert etter type virksomhet.

• Nytt krav om å rapportere tiltak som er iverksatt ved regelverksbrudd med gruppering etter hvilket virkemiddel som er brukt. Hittil har vi gruppert etter type virksomhet.

• Det er en ny tabell for rapportering av data for gruppe-sertifiseringer. 

Tabell 3. Tilsyn og revisjoner av kontrollorgan:

Tabellen omfatter en oversikt over hvilken overvåking kompetent myndighet gjennomfører for kontrollorgan. Det skal kun rapporteres på antall tilsyn totalt, og det skal ikke lenger skilles på type tilsyn.

• Opplysninger om tilsynsrevisjoner og observasjoner av revisjoner (witness audits og review audits) skal ikke lenger spesifiseres, men skal medberegnes i antallet tilsyn. 

Tabell 4. Detaljer om revisjonsfunn hos kontrollorgan:

Tabellen omfatter en ny oversikt og informasjon over hovedfunnene i overvåkingen kompetent myndighet gjennomfører for kontrollorgan.

• Nytt krav om at avvik funnet ved revisjon av kontrollorgan skal beskrives og grupperes etter hvilket regelverksområde avviket gjelder. 

Tabell 5. Tiltak iverksatt for å sikre en effektiv kontroll:

Tabellen omfatter et nytt krav om å rapportere mer detaljert informasjon om arbeid som er gjort av kompetent myndighet for å forbedre kontrollsystemet, som for eksempel opplæringstiltak, nye og reviderte retningslinjer mv.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rettsakten krever endring av forskrift 4. mars nr. 706 om offentlig kontroll om standardmal for årsrapport, forordning (EU) 2019/723. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Nye regler som gjennomføres ved forordning (EU) 2021/1935 vurderes til ikke å medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av vesentlig betydning for norske virksomheter eller myndigheter. Nye regler påvirker imidlertid behovet for bruk av ressurser i Mattilsynet og Debio på årsrapporteringen, og det nye kravet om å rapportere flere detaljer om revisjonsfunn og forbedringer i kontrollsystemet vil innebære noe mer tidsbruk. Rettsakten stiller krav til å rapportere antall og kategori for alvorlige og kritiske avvik, i tillegg til å rapportere hvilken oppfølging Debio har hatt av slike avvik. Mattilsynet har i regelverksprosessen støttet en mer forenklet rapportering. Regelverksendringen innebærer et behov for at Debio må systematisere og gruppere dataene for informasjon om og oppfølging av avvik på en ny måte. Mattilsynet vurderer det imidlertid som hensiktsmessig at det kun er antall virksomheter som skal rapporteres, og ikke fordelt på ulike kategorier som i dag.

Mattilsynet vurderer at det er nødvendig å fornye rapporteringsskjemaet som foreligger i dag, for å klargjøre rapporteringsforpliktelsene og legge til rette for harmonisert rapportering i EØS-området. Mattilsynet har en forpliktelse til å rapportere til ESA og ikke direkte til Europakommisjonen, men vi har et formål om samtidig å sikre rapportering gjennom OFIS for deling av informasjon med andre medlemsstater og Europakommisjonen. Mattilsynet vurderer det som hensiktsmessig at rapportering gjennom IMSOC og OFIS nå blir knyttet sammen for å unngå den ekstra administrative byrden som en dobbeltrapportering ville innebære.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der berørte departementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel. 

Vurdering

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.