BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 8.12.2020)

Sammendrag av innhold

Rettsakten er vedtatt i EU og er under vurdering i EØS-statene.

Forordning (EU) nr. 2020/585 etablerer et koordinert flerårig felles kontrollprogram for rester av plantevernmidler i og på næringsmidler av vegetabilsk og animalsk opprinnelse for årene 2021, 2022 og 2023. Kontrollprogrammet lister en rekke kombinasjoner av stoffer og produkter som skal kontrolleres. I vedlegg 2 i forordningen angis minimumskrav til antall prøver hvert medlemsland må kontrollere av hvert produkt.

Rettsaken gjelder fra 1. januar 2021 i EU, og den skal gjelde i Norge fra samme dato.

Norge har felles regelverk med EU for rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer og Plantevernmiddelrestforordningen (forordning 396/2005) krever deltakelse i felles kontrollprogram. Flerårig koordinert kontrollprogram fastsettes av EU Kommisjonen, men EFSA (European Food Safety Authority) har bidratt med faglige vurderinger. Mattilsynet oppfyller EUs krav om felles flerårig kontrollprogram som del av det årlige overvåkings- og kontrollprogram for rester av plantevernmiddelrester i næringsmidler. Store EU medlemsland må kontrollere et høyere antall prøver av hvert produkt, men Norge vil ved foreslått tilpasningstekst forplikte seg til å analysere samme minimumsantall prøver som et flertall av EU-landene. Norge bidrar ved å delta i kontrollprogrammet med dokumentasjon til EFSA som gir grunnlag for å vurdere innholdet av plantevernmiddelrester i næringsmidlene som det spises mye av.

Kontrollprogrammet overvåker totalt 30 vegetabilske og 6 animalske produkter. Det er en rullering av vareslagene over tre år. Dette innebærer at vi minimum må ta 12 vareslag (10 vegetabilske og 2 animalske) og 12 prøver av hvert vareslag hvert år. I tillegg er det også krav om overvåkning av plantevernmiddelrester i barnemat og økologisk mat.

Rettsakten endrer Vedlegg I, ved å inkludere; 

• fosetyl-Al (krever spesialmetode).
• glufosinate ammonium (krever spesialmetode)
• prochloraz
• pyridalyl og
• spinetoram

i programmet for vegetabilske produkter, og  

• glufosinate ammonium
• pendimethalin

i programmet for animalske produkter.

Rettsakten krever at man hovedsakelig skal analysere for alle matriksene (vareslag/pesticid) oppført i Vedlegg a og b. Enkelte ganger er det unntak for enkelte matrikser. Årsaken er som regel at matriksen er vanskelig og kostbar å analysere, og at det i tillegg er meget sjelden at man påviser stoffet i vareslaget som unntas.

Analyse av glufosinat ammonium og fosetyl-Al krever bruk av spesialmetoder, de andre nye stoffene inngår i multimetoder.  Det er ikke gitt unntak for hverken glufosinate ammonium eller fosetyl-Al.

Grunnen til at man ønsker å analysere glufosinat ammonium er at det har vært et mye brukt plantevernmiddel.  Under revurdering av stoffet, kunne ny dokumentasjon ikke utelukke uønskede effekter med de bruksbetingelsene som var gitt. Stoffet ble derfor forbudt å bruke i EU/EØS landene. I flere land utenfor EU/EØS blir glufosinat ammonium brukt som plantevernmiddel mot ugress, også i planteproduksjon som er genetisk manipulert. Til tross for at man påviser glufosinat ammonium i kun noen av vareslagene i kontrollprogrammet, var det et stort ønske om at alle vareslagene i EUs felles koordinerte kontrollprogram blir analysert for glufosinat ammonium.

Fosetyl-Al er et av de plantevernmidlene som man oftest finner igjen, også i økologiske produkter. Undersøkelser gjør at myndighetene er usikre på om fosetyl-Al også kan finnes naturlig i vekster. Det har vært et sterkt ønske om å få større klarhet i årsak til disse funnene.  EU landene har derfor valgt at man skal analysere alle vegetabilske vareslag for fosetyl-Al.

I og med at vareslagene analyseres enkeltvis for glufosinat ammonium og fosetyl-Al, vil dette føre til økte kostnader. Det er estimert at kostnadene knyttet til EUs felles koordinerte kontrollprogrammet for 2021, 2022 og 2023 øker mer enn 10 %.

Rettsakten retter seg kun mot myndighetene i form av krav til Mattilsynets gjennomføring av kontrollprogram, og det er derfor vurdert å ikke være nødvendig å gjennomføre høring av denne rettsakten.

Vårt referanselaboratorium for plantevernmiddelrester, NIBIO, utfører alle disse analysene.

Forordningen vil når den trer i kraft oppheve forordning (EU) nr. 2019/533, men kravene i forordning 2019/533 skal fortsatt gjelde for prøver som kontrolleres i 2020. Forordning 2020/585 gjelder fra 1. januar 2021.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Fastsettelse av rettsakten vil kreve endring i forskrift av 4.5.2020 nr. 934 om felles koordinert kontrollprogram for 2021, 2022 og 2023 for rester av plantevernmidler i næringsmidler.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakten innebærer visse endringer i kontrollprogrammet for 2021-2023. Mattilsynet mener at rettsakten;

• vil føre til at kostnadene knyttet til EUs felles koordinerte kontrollprogrammet for 2021, 2022 og 2023 øker vesentlig (>10 %)
• vil ikke få vesentlige administrative konsekvenser for hverken Mattilsynet eller analyse og laboratoriearbeidet.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel med tilpasning.

Norge ikke er oppført på oversikten i forordningens vedlegg II over hvor mange prøver hvert EUs medlemsland minimum skal ta av det enkelte næringsmiddel. Norge bør derfor utforme en tilpasningstekst som viser antall prøver Norge som et minimum må analysere. Det er naturlig at Norge har samme minimumskrav som EU-land som er omtrent like store, hvilket vil si et krav om 12 prøver av hvert produkt. I EU er 12 prøver per produkt også minimum antall prøver selv de minst folkerike landene må analysere for. 

Det vil mest sannsynlig komme en justert tilpasning til antall prøver som hvert enkelt MS skal ta. Årsaken er Brexit fra 1.1.2021 og hvor UKs antall prøver faller ut og må erstattes for å opprettholde samme signifikante analysenivå. Mest sannsynlig vil minimum antallet på 12 prøver av hvert produkt opprettholdes. Dette vil si at Norge fremdeles vil ha et krav om 12 prøver av hvert produkt, selv om det blir en omfordeling av prøver mellom medlemslandene i EU.

Andre opplysninger

Rettsakten retter seg kun mot myndighetene i form av krav til Mattilsynets gjennomføring av kontrollprogram, og det er derfor vurdert å ikke være nødvendig å gjennomføre høring av denne rettsakten.

Mattilsynet foreslår følgende tilpasningstekst til rettsakten (knyttet til tabell i vedlegg 2):

«The provisions of the Regulation shall, for the purposes of this Agreement, be read with the following adaption: In annex II the following shall be added:

Minimum number of samples for Norway:

NO                                  

12

Status Rettsakten er vedtatt i EU. Rettsaktene er under vurdering i EØS/EFTA-statene.