BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 22.10.2009)

Sammendrag av innhold
Ved rådsforordning (EF) nr. 1399/1999 (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 9/2000 av 28. januar 2000) ble artikkel 122 i forordning (EØF) nr. 574/72 endret slik at det ble mulig å endre alle vedleggene til forordning (EØF) nr. 574/72 ved en forordning utstedt av Kommisjonen etter anmodning fra den eller de aktuelle medlemsstater eller deres kompetente myndigheter etter uttalelse fra Den administrative kommisjon; endringene av vedleggene innebærer således bare at avgjørelser truffet av de aktuelle medlemsstater eller deres kompetente myndigheter innlemmes i en fellesskapsrettsakt. Artikkel 122 (Særlige bestemmelser vedrørende endring av vedlegg) lyder etter dette således: "Etter anmodning fra den eller de pågjeldende medlemsstater eller deres kompetente myndigheter kan vedleggene til gjennomføringsforordningen endres ved en forordning utstedt av Kommisjonen etter enstemmig uttalelse fra Den administrative kommisjon."

Kommisjonsforordning (EF) nr. 120/2009 om endring av forordning (EØF) nr. 574/72 om regler for gjennomføringen av forordning nr. 1408/71 endrer vedlegg 1 til 5 til rådsforordning (EØF) nr. 574/72 (artikkel 1). Vedleggene gjelder i hovedsak navn på utpekte nasjonale institusjoner, forbindelsesorganer m.v. Det dreier seg i denne forbindelse nærmere bestemt om Nederland, Polen og Hellas. Vedlegg 5 gjelder gjensidige (bi- og multilaterale) oppgjørsavtaler for utgifter til helsetjenester mv. mellom medlemsstater, nærmere bestemt Luxembourg – Finland og Østerrike - UK. Rettsakten trådte i kraft i EU 30.02.2009 (artikkel 2).

Merknader
Rettsakten er vedtatt i medhold av rådsforordning (EØF) nr. 574/72 artikkel 122. Rådsforordning (EØF) nr. 574/72 er gjennomført i norsk rett ved forskrift av 30. juni 2006 nr. 731 med hjemmel i en rekke lover, herunder lov om folketrygd §§ 1-3 og 25-15. Rettsakten krever ikke endringer i forhold til norsk rett. 

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av relevante organer på departements- og direktoratsnivå, og den ble behandlet i spesialutvalget for trygd 1. april 2009 uten at det fremkom merknader. Den skal inntas i EØS-avtalen.

Vurdering

Gjeldende norsk rett på området
Trygdeområdet reguleres i Norge av en rekke lover hvorav den viktigste er lov av 28. februar 1997 om folketrygd. Koordinering av trygdeytelser for personer som beveger seg over landegrensene er regulert i en rekke bi- og multilaterale avtaler, såkalte trygdeavtaler, som Norge har inngått i henhold til folketrygdlovens § 1-3 m.v. Det viktigste regelverk på dette området er nå EØS-avtalens bestemmelser. EØS-avtalens bestemmelser går ved motstrid foran bestemmelser i nasjonal lovgivning. Dette følger av EØS-loven av 27. november 1992 nr. 109 § 2 og Forskrift om inkorporasjon av trygdeforordningene i EØS-avtalen av 1. desember 2000 nr. 1204, § 1 annet ledd. 

Konsekvenser for Norge (administrative, økonomiske, budsjettmessige og rettslige) 
Rettsakten nødvendiggjør ingen endringer i norsk nasjonal lovgivning. Forslaget vil heller ikke ha økonomiske, budsjettmessige, administrative eller rettslige konsekvenser for Norge.

Norske interesser 
Endringene er av nasjonal teknisk og administrativ art og berører ikke norske interesser.

Forhandlingssituasjonen
Rettsakten er EØS-relevant. Den anses generelt ikke som spesifikt problematisk. Den administrative Kommisjons enstemmige oppfatning er innhentet jf. punkt nr. 4 i preamblet. 

Alternativ 
Det er ikke aktuelt å nedlegge veto mot hele eller deler av rettsakten. 

Konklusjon 
Fra norsk side vil rettsakten følgelig være relevant og akseptabel. 

Status
Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 3. juli 2009 ved EØS-komiteens beslutning nr. 82/2009.