Koordinering av offentlige trygdeordninger: endringsbestemmelser
Kommisjonsforordning (EU) nr. 1244/2010 av 9. desember 2010 som endrer forordning (EF) nr. 883/2004 om koordinering av trygdeordninger og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 987/2009 om nærmere bestemmelser for gjennomføring av forordning (EF) nr. 883/2004
Commission Regulation (EU) No 1244/2010 of 9 December 2010 amending Regulation (EC) No 883/2004 of the European Parliament and of the Council on the coordination of social security systems and Regulation (EC) No 987/2009 of the European Parliament and of the Council laying down the procedure for implementing Regulation (EC) No 883/2004
Norsk forskrift kunngjort 25.06.2012
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 27.10.2012)
Sammendrag av innhold
Etter artikkel 88 om oppdatering av vedlegg i Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 883/2004 om koordinering av trygdeordninger skal vedleggene til denne forordning tas opp til revisjon med jevne mellomrom. Etter Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 987/2009 om regler for gjennomføring av forordning (EF) nr. 883/2004 artikkel 92 om endring av vedlegg kan vedlegg 1-5 til gjennomføringsforordningen og vedlegg VI-IX til grunnforordningen etter anmodning fra Den administrative kommisjon endres ved en kommisjonsforordning.
Etter anmodning fra flere aktuelle medlemsstater eller deres kompetente myndigheter har Kommisjonen 9. desember 2010 fattet vedtak om en forordning som berører flere av vedleggene i de to forordningene.
Kommisjonsforordning (EU) nr. 1244/2010 av 9. desember 2010 gjelder endringer av vedlegg til begge ovennevnte forordninger.
Artikkel 1 gjelder endringer av vedlegg VIII del 1 og del 2 til forordning (EF) nr. 883/2004 for Portugal. Vedlegg VIII gjelder saker hvor pro rata-beregningen av pensjonsytelser etter artikkel 52 kan unnlates (del 1) eller hvor denne beregningsmåten ikke gjelder (del 2).
Videre endres vedlegg IX del I for Nederland. Vedlegget gjelder ytelser som nevnt i artikkel 54 nr. 2 bokstav a i forordningen, hvis størrelse er uavhengig av trygdetidens lengde. Disse endringene fremgår av artikkel 1 nr. 2.
Artikkel 2 gjelder endringer av Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 987/2009 om regler for gjennomføring av forordning (EF) nr. 883/2004. I vedlegg 1 (gjennomføringsbestemmelser til bilaterale avtaler som forblir i kraft og nye bilaterale gjennomføringsavtaler, herunder gjensidige (bi- og multilaterale) oppgjørsavtaler for utgifter til helsetjenester mv. mellom medlemsstater) strykes punkt a under avsnittet "Belgia - Nederland" og avsnittene "Tyskland - Nederland", "Nederland - Portugal" og "Danmark - Luxembourg".
I vedlegg 2 Særlige ordninger for offentlige tjenestemenn (som omhandlet i artiklene 31 og 41 i gjennomføringsforordningen) skal "artiklene 31 og 41" i undertittelen erstattes av "artiklene 32(2) og 41(1)".
Etter artikkel 3 trer forordningen i kraft 20 dager etter publisering. Forordningen ble offentliggjort i OJ L 338 av 22. desember 2010 (dvs. ikrafttreden 11. januar 2011).
Merknader
Forordningen er vedtatt i medhold av forordning (EF) nr. 883/2004 og 987/2009. EØS-komitéen har fattet beslutning om innlemmelse av de nye trygdeforordningene, 883/2004 m.fl, i EØS-avtalen ved beslutning nr. 76/2011 av 1. juli 2011, men beslutningen trer ikke i kraft før forfatningsrettslige krav av oppfylt i Island og Liechtenstein og dette er meddelt EØS-komitéen. Rettsakten vil ikke medføre behov for endringer i forhold til norsk rett.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av relevante organer på departements- og direktoratsnivå uten at det har fremkommet merknader. Rettsakten er funnet EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Gjeldende norsk rett på området
Trygdeområdet reguleres i Norge av en rekke lover hvorav den viktigste er lov av 28. februar 1997 om folketrygd.
Koordinering av trygdeytelser for personer som beveger seg over landegrensene er regulert i en rekke bi- og multilaterale avtaler, såkalte trygdeavtaler, som Norge har inngått i henhold til folketrygdlovens § 1-3 m.v. Det viktigste regelverk på dette området er nå EØS-avtalens bestemmelser.
EØS-avtalens bestemmelser går ved motstrid foran bestemmelser i nasjonal lovgivning. Dette følger av EØS-loven av 27. november 1992 nr. 109 § 2.
Norske interesser
Endringene fremstår som prinsipalt lite kontroversielle, og vil ikke medføre behov for endringer i forhold til norsk rett. Det dreier seg vesentlig om justeringer av teknisk og administrativ art som ikke er problematiske sett fra et norsk synspunkt.
Forhandlingssituasjonen
Rettsakten anses ikke som problematisk for norsk del.
Forslaget er EØS-relevant. Dette er også Kommisjonens mening, jf. merknaden i undertittelen ("Text with relevance for the EEA and Switzerland"). Fri bevegelighet for personer er et av målene og prinsippene i avtalen, jf. artikkel 28, 29 og 30 om fri bevegelighet for arbeidstakere og selvstendige næringsdrivende. Artikkel 29 tilsvarer EF-traktaten artikkel 42 om trygderettigheter for arbeidstakere og selvstendige næringsdrivende som flytter innenfor fellesskapet.
Administrative, økonomiske, budsjettmessige og rettslige konsekvenser
Rettsakten vil ikke få økonomiske, budsjettmessige, administrative eller rettslige konsekvenser for Norge.
Alternativ
Det er ikke aktuelt å nedlegge veto mot hele eller deler av rettsakten.
Status
EØS-komitéen vedtok innlemmelse av rettsakten i EØS-avtalen ved beslutning nr. 18/2012 av 10. februar 2012 om endring av EØS-avtalens vedlegg VI (Trygd). Beslutningen trådte i kraft da beslutning nr. 76/2011 av 1. juli 2011 trådte i kraft, jf. artikkel 3. Beslutning nr. 76/2011 trådte i kraft 1. juni 2012.
Sammendrag av innhold
Etter artikkel 88 om oppdatering av vedlegg i Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 883/2004 om koordinering av trygdeordninger skal vedleggene til denne forordning tas opp til revisjon med jevne mellomrom. Etter Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 987/2009 om regler for gjennomføring av forordning (EF) nr. 883/2004 artikkel 92 om endring av vedlegg kan vedlegg 1-5 til gjennomføringsforordningen og vedlegg VI-IX til grunnforordningen etter anmodning fra Den administrative kommisjon endres ved en kommisjonsforordning.
Etter anmodning fra flere aktuelle medlemsstater eller deres kompetente myndigheter har Kommisjonen 9. desember 2010 fattet vedtak om en forordning som berører flere av vedleggene i de to forordningene.
Kommisjonsforordning (EU) nr. 1244/2010 av 9. desember 2010 gjelder endringer av vedlegg til begge ovennevnte forordninger.
Artikkel 1 gjelder endringer av vedlegg VIII del 1 og del 2 til forordning (EF) nr. 883/2004 for Portugal. Vedlegg VIII gjelder saker hvor pro rata-beregningen av pensjonsytelser etter artikkel 52 kan unnlates (del 1) eller hvor denne beregningsmåten ikke gjelder (del 2).
Videre endres vedlegg IX del I for Nederland. Vedlegget gjelder ytelser som nevnt i artikkel 54 nr. 2 bokstav a i forordningen, hvis størrelse er uavhengig av trygdetidens lengde. Disse endringene fremgår av artikkel 1 nr. 2.
Artikkel 2 gjelder endringer av Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 987/2009 om regler for gjennomføring av forordning (EF) nr. 883/2004. I vedlegg 1 (gjennomføringsbestemmelser til bilaterale avtaler som forblir i kraft og nye bilaterale gjennomføringsavtaler, herunder gjensidige (bi- og multilaterale) oppgjørsavtaler for utgifter til helsetjenester mv. mellom medlemsstater) strykes punkt a under avsnittet "Belgia - Nederland" og avsnittene "Tyskland - Nederland", "Nederland - Portugal" og "Danmark - Luxembourg".
I vedlegg 2 Særlige ordninger for offentlige tjenestemenn (som omhandlet i artiklene 31 og 41 i gjennomføringsforordningen) skal "artiklene 31 og 41" i undertittelen erstattes av "artiklene 32(2) og 41(1)".
Etter artikkel 3 trer forordningen i kraft 20 dager etter publisering. Forordningen ble offentliggjort i OJ L 338 av 22. desember 2010 (dvs. ikrafttreden 11. januar 2011).
Merknader
Forordningen er vedtatt i medhold av forordning (EF) nr. 883/2004 og 987/2009. EØS-komitéen har fattet beslutning om innlemmelse av de nye trygdeforordningene, 883/2004 m.fl, i EØS-avtalen ved beslutning nr. 76/2011 av 1. juli 2011, men beslutningen trer ikke i kraft før forfatningsrettslige krav av oppfylt i Island og Liechtenstein og dette er meddelt EØS-komitéen. Rettsakten vil ikke medføre behov for endringer i forhold til norsk rett.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av relevante organer på departements- og direktoratsnivå uten at det har fremkommet merknader. Rettsakten er funnet EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Gjeldende norsk rett på området
Trygdeområdet reguleres i Norge av en rekke lover hvorav den viktigste er lov av 28. februar 1997 om folketrygd.
Koordinering av trygdeytelser for personer som beveger seg over landegrensene er regulert i en rekke bi- og multilaterale avtaler, såkalte trygdeavtaler, som Norge har inngått i henhold til folketrygdlovens § 1-3 m.v. Det viktigste regelverk på dette området er nå EØS-avtalens bestemmelser.
EØS-avtalens bestemmelser går ved motstrid foran bestemmelser i nasjonal lovgivning. Dette følger av EØS-loven av 27. november 1992 nr. 109 § 2.
Norske interesser
Endringene fremstår som prinsipalt lite kontroversielle, og vil ikke medføre behov for endringer i forhold til norsk rett. Det dreier seg vesentlig om justeringer av teknisk og administrativ art som ikke er problematiske sett fra et norsk synspunkt.
Forhandlingssituasjonen
Rettsakten anses ikke som problematisk for norsk del.
Forslaget er EØS-relevant. Dette er også Kommisjonens mening, jf. merknaden i undertittelen ("Text with relevance for the EEA and Switzerland"). Fri bevegelighet for personer er et av målene og prinsippene i avtalen, jf. artikkel 28, 29 og 30 om fri bevegelighet for arbeidstakere og selvstendige næringsdrivende. Artikkel 29 tilsvarer EF-traktaten artikkel 42 om trygderettigheter for arbeidstakere og selvstendige næringsdrivende som flytter innenfor fellesskapet.
Administrative, økonomiske, budsjettmessige og rettslige konsekvenser
Rettsakten vil ikke få økonomiske, budsjettmessige, administrative eller rettslige konsekvenser for Norge.
Alternativ
Det er ikke aktuelt å nedlegge veto mot hele eller deler av rettsakten.
Status
EØS-komitéen vedtok innlemmelse av rettsakten i EØS-avtalen ved beslutning nr. 18/2012 av 10. februar 2012 om endring av EØS-avtalens vedlegg VI (Trygd). Beslutningen trådte i kraft da beslutning nr. 76/2011 av 1. juli 2011 trådte i kraft, jf. artikkel 3. Beslutning nr. 76/2011 trådte i kraft 1. juni 2012.