Koordinering av offentlige trygdeordninger: metoden for beregning av differansetillegg
Den administrative kommisjon for koordinering av trygdeordninger - beslutning nr. F3 av 19. desember 2018 om fortolkningen av artikkel 68 til forordning (EF) nr. 883/2004 med hensyn til metoden for beregning av differansetillegg
Administrative Commission for the Coordination of Social Security Systems — Decision No F3 of 19 December 2018 concerning the interpretation of Article 68 of Regulation (EC) No 883/2004 relating to the method for the calculation of the differential supplement
EØS-komitebeslutning 11.12.2020 om innlemmelse i EØS-avtalen
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 24.3.2020)
Sammendrag av innhold
Beslutningen gjelder koordinering av trygdeytelser. I beslutningen klargjør kommisjonen saksbehandlingen for beregning av "differansebeløpet", som vil si differansen mellom summen av to lands ytelser.
Den administrative kommisjon fastlegger en ensartet prosedyre for sammenligning av de beløp som er fastsatt i to lands lovgivninger.
Artikkel 68 i trygdeforordning 883/2004 inneholder prioriteringsregler. Det fastsettes der at når det er snakk om samtidig rett til familieytelser etter lovgivningen i mer enn én medlemsstat, skal ytelsene utbetales etter lovgivningen i det landet som har førsteprioritet. Rettigheter til familieytelser som skal utbetales etter en eller flere andre lovgivninger, blir begrenset opp til det beløp som er fastsatt i førstnevnte medlemsstats lovgivning, og det overskytende beløp (differansebeløpet) fastsettes.
Kommisjonen har bestemt følgende: Institusjonen i den medlemsstat hvis lovgivning ikke har prioritet etter artikkel 68, foretar for hvert enkelt familiemedlem en sammenligning av størrelsen på ytelsen som utbetales etter den lovgivningen som har prioritet, og størrelsen på de familieytelser som ytes etter den lovgivning som den selv administrerer. Deretter betaler institusjonen et differansebeløp som svarer til forskjellen på de to beløpene.
Bakgrunnen for beslutningen er at det har vært uavklart hvordan medlemslandene skal beregne differansebeløpet. Noen land beregnet differansebeløpet for alle barn i en familie samlet, mens andre land har beregnet differansebeløpet per barn. Norge har siden 1. januar 2018 beregnet differansebeløpet per barn, noe som er i samsvar med denne beslutningen. Det ble da gjort en endring i forhold til tidligere praksis. Prosedyren som følger av beslutningen, er således allerede er på plass for Norges del.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Beslutningen ble vedtatt av Den administrative kommisjon 19. desember 2015, med hjemmel i forordningen om koordinering av trygdeytelser (nr. 883/2004) artikkel 68. Beslutninger fattet av Den administrative kommisjon er ikke-bindende rettsakter som avtalepartene "skal ta tilbørlig hensyn til", jf. vedlegg VI til EØS-avtalen. Beslutningen er ifølge Kommisjonen relevant for EØS og EU/Sveits-avtalene.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Systemet som beskrives er allerede på plass i Norge, og vil derfor ikke få økonomiske konsekvenser.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av relevante organer på departements- og direktoratsnivå uten at det har fremkommet vesentlige merknader. SU Trygd konkluderte 16. mars 2020 (etter skriftlig godkjenning) med at rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten er relevant og akseptabel for Norges vedkommende.
Status
Rettsakten er for tiden til vurdering i EFTA/EØS-landene.
Sammendrag av innhold
Beslutningen gjelder koordinering av trygdeytelser. I beslutningen klargjør kommisjonen saksbehandlingen for beregning av "differansebeløpet", som vil si differansen mellom summen av to lands ytelser.
Den administrative kommisjon fastlegger en ensartet prosedyre for sammenligning av de beløp som er fastsatt i to lands lovgivninger.
Artikkel 68 i trygdeforordning 883/2004 inneholder prioriteringsregler. Det fastsettes der at når det er snakk om samtidig rett til familieytelser etter lovgivningen i mer enn én medlemsstat, skal ytelsene utbetales etter lovgivningen i det landet som har førsteprioritet. Rettigheter til familieytelser som skal utbetales etter en eller flere andre lovgivninger, blir begrenset opp til det beløp som er fastsatt i førstnevnte medlemsstats lovgivning, og det overskytende beløp (differansebeløpet) fastsettes.
Kommisjonen har bestemt følgende: Institusjonen i den medlemsstat hvis lovgivning ikke har prioritet etter artikkel 68, foretar for hvert enkelt familiemedlem en sammenligning av størrelsen på ytelsen som utbetales etter den lovgivningen som har prioritet, og størrelsen på de familieytelser som ytes etter den lovgivning som den selv administrerer. Deretter betaler institusjonen et differansebeløp som svarer til forskjellen på de to beløpene.
Bakgrunnen for beslutningen er at det har vært uavklart hvordan medlemslandene skal beregne differansebeløpet. Noen land beregnet differansebeløpet for alle barn i en familie samlet, mens andre land har beregnet differansebeløpet per barn. Norge har siden 1. januar 2018 beregnet differansebeløpet per barn, noe som er i samsvar med denne beslutningen. Det ble da gjort en endring i forhold til tidligere praksis. Prosedyren som følger av beslutningen, er således allerede er på plass for Norges del.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Beslutningen ble vedtatt av Den administrative kommisjon 19. desember 2015, med hjemmel i forordningen om koordinering av trygdeytelser (nr. 883/2004) artikkel 68. Beslutninger fattet av Den administrative kommisjon er ikke-bindende rettsakter som avtalepartene "skal ta tilbørlig hensyn til", jf. vedlegg VI til EØS-avtalen. Beslutningen er ifølge Kommisjonen relevant for EØS og EU/Sveits-avtalene.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Systemet som beskrives er allerede på plass i Norge, og vil derfor ikke få økonomiske konsekvenser.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av relevante organer på departements- og direktoratsnivå uten at det har fremkommet vesentlige merknader. SU Trygd konkluderte 16. mars 2020 (etter skriftlig godkjenning) med at rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten er relevant og akseptabel for Norges vedkommende.
Status
Rettsakten er for tiden til vurdering i EFTA/EØS-landene.