(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 8.9.2025)

Sammendrag av innhold

Rettsakten fastsetter regler for hvordan myndigheter og digitale plattformselskaper eventuelt skal samle inn data om korttidsutleie av overnattingssteder som formidles av verter gjennom nettbaserte plattformer for korttidsutleie, samt regler for deling av data fra slike plattformer til myndighetene. Regelverket gjelder ikke for tradisjonelle overnattingsformer slik som hoteller og campingplasser. Regelverket påvirker heller ikke medlemsstatenes rett til å regulere arealbruk, boligpolitikk, skatteforhold eller utvikling, produksjon og formidling av europeisk statistikk eller nasjonal offisiell statistikk.

Rettsakten pålegger verken medlemslandene eller korttidsutleieplattformene å opprette registreringsordninger eller å samle inn data om korttidsutleie. Den fastsetter imidlertid harmoniserte regler i EU for hvordan dette skal gjøres dersom medlemslandet velger å samle inn slike data. Blant annet stiller rettsakten krav til hvilken data som skal samles inn, hvordan den skal samles inn og hvordan dataen skal deles mellom plattformene og myndighetene.

Regler om registreringsprosedyrer utgjør en sentral del av rettsakten. Utleiere skal registrere seg og få tildelt et unikt registreringsnummer før de kan drive korttidsutleie. Registreringsprosedyrene skal bygge på informasjonen vertene selv oppgir, og forordningen angir i detalj hvilke opplysninger som skal registreres. Blant annet skal det opplyses om boligens adresse, type bolig, maksimalt antall tilgjengelige sengeplasser, om hele eller kun deler av boligen leies ut og om leilighetene er underlagt noen form for godkjenningsordning. I de tilfeller hvor utleieren er en privatperson, skal det opplyses om navn, personnummer, adresse, telefonnummer og e-postadresse. Der utleier er en juridisk person, skal det opplyses om: foretakets navn, organisasjonsnummer, rettslig representant, forretningsadresse, telefonnummer til minst en av representantene og e-postadresse.

Registreringen skal kunne gjøres på nett, og skal være gratis der dette er mulig. Registreringsprosedyren skal muliggjøre automatisk og umiddelbar utstedelse av et registreringsnummer. Myndigheten som er ansvarlig for å utstede registreringsnummeret skal sørge for at registreringsnumrene er tilgjengelige gjennom et offentlig register.

Dersom opplysningene som oppgis i forbindelse med registreringen er mangelfulle eller uriktige, kan de kompetente myndighetene suspendere gyldigheten av registreringsnummeret og kreve at korttidsutleieplattformer fjerner annonser knyttet til dette registreringsnummeret. Plattformene pålegges på sin side å kontrollere registreringsnummeret og vise det i sine annonser, og å dele aggregerte data med myndighetene på jevnlig basis.

Medlemslandene skal tilgjengeliggjøre oppdaterte oversikter over hvilke områder det gjelder registreringsprosedyrer og i hvilke områder kompetente myndigheter har forespurt data fra korttidsutleieplattformer.

Medlemslandene skal utpeke en myndighet som er ansvarlig for å overvåke implementeringen av rettsaktens forpliktelser og innføre straffebestemmelser knyttet til brudd på rettsaktens informasjonsforpliktelser.

Bakgrunnen for regelverket

Regelverket er begrunnet i den raske veksten i bruk av korttidsutleietjenester, særlig gjennom digitale formidlingsplattformer. Denne veksten har skapt regulatoriske utfordringer for både nasjonale og lokale myndigheter i en rekke europeiske land. Dette skyldes særlig at myndighetene har manglet pålitelig og sammenlignbar informasjon om slike tjenester, blant annet knyttet til utleiernes identitet, hvor utleien finner sted og varigheten på utleien. Dette har gjort det vanskelig for myndigheter å vurdere korttidsutleiens effekter på boligmarkedet, turisme og lokalsamfunn, samt å utvikle og håndheve hensiktsmessige reguleringer.

Offentlige myndigheter i en rekke land har derfor i økende grad iverksatt tiltak for å innhente data fra nettbaserte korttidsutleieplattformer, gjennom blant annet registreringsprosedyrer og ulike former for åpenhetskrav. Imidlertid varierer reguleringene betydelig både innenfor og mellom medlemslandene, når det gjelder omfang og hyppighet, samt tilhørende prosedyrer.

Det store flertallet av nettplattformer som formidler korttidsutleie, opererer på tvers av landegrenser og på tvers av det indre markedet. Som følge av ulike krav til åpenhet og datadeling, hemmes etter EUs syn det fulle potensialet til korttidsutleietjenester, og det indre markedets funksjon påvirkes negativt.

Harmoniserte regler skal forbedre tilgangen til og kvaliteten på data for offentlige myndigheter om levering av slike tjenester. Dette skal gjøre det mulig for myndighetene å utforme og gjennomføre politikk på en mer effektiv og proporsjonal måte.

Merknader

Forordningen er hjemlet i artikkel 114 i traktaten om Den europeiske unions funksjonsmåte (indre markedsbestemmelsen). 

Rettslige konsekvenser

Ved innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen, må den gjennomføres i norsk rett som den er gjennom en henvisningslov (inkorporasjon).

Gjennomføring av forordningen i norsk rett forutsetter lovendring, og innlemmelse i EØS-avtalen krever derfor Stortingets samtykke, jf. Grl. § 26 annet ledd. Det vil bli tatt konstitusjonelt forbehold ved eventuell innlemmelse i EØS-avtalen, jf. artikkel 103.

Rettsakten får ikke direkte konsekvenser for offentlige myndigheter, næringsliv eller privatpersoner i Norge, men vil sette rammer for myndighetenes adgang til å innhente og dele data knyttet til korttidsutleietjenester.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forordningen medfører i seg selv ingen vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser, ettersom den kun setter rammer for medlemslandenes eventuelle etablering av registreringsordninger og ikke pålegger myndighetene eller næringslivet å foreta seg noe.

Dersom norske myndigheter velger å innføre registreringsordninger som omfattes av rettsakten, vil det være både økonomiske og administrative konsekvenser knyttet til å overholde kravene i rettsakten. Blant annet knyttet til utpeking av en ansvarlig myndighet og til etablering og vedlikehold av digitalt kontaktpunkt for plattformselskapene, samt oppdatering av oversikter over hvilke områder det gjelder registreringsprosedyrer og i hvilke områder kompetente myndigheter har forespurt data fra korttidsutleieplattformer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten behandles i Spesialutvalget for indre marked.

Status

Rettsakten trådte i kraft i EU 19. mai 2024 og vil være bindende i EU fra 20. mai 2026.

Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.