• sikre at bidragsytere leverer passende data og er omfattet av tilstrekkelig kontroll. Administratoren skal utarbeide en atferdskodeks (code of conduct) med nøye beskrivelse av de forpliktelsene bidragsyterne har når de leverer grunnlagsdata til en referanseverdi. Kodeksen skal også omhandle håndtering av interessekonflikter.

• sikre tilstrekkelig beskyttelse av forbrukere og investorer som bruker referanseverdiene, blant annet ved at det stilles krav om at bankene skal vurdere referanserentens egnethet for forbrukere, for eksempel når det inngås avtaler om lån. Grunnlaget som benyttes til å beregne referanseverdien, og selve referanseverdien skal gjøres mer gjennomsiktig.

• sikre at referanseverdier overvåkes og at de er levedyktige. Kritiske referanseindekser skal overvåkes av kollegier av ESMA og tilsynsmyndigheter under ledelse av tilsynsmyndigheten til administratoren av referanseverdien. I tilfelle manglende enighet i kollegiet kan ESMA treffe avgjørelse om bindende megling. Det stilles supplerende krav i forbindelse med kritiske referanseverdier, herunder at den relevante kompetente myndighet har myndighet til å kreve bidrag.

Sentralbanker som er medlem av det Europeiske System av Sentralbanker, er ikke omfattet av bestemmelsene, fordi de allerede har innført systemer som sikrer overensstemmelse med målene til forordningen.

Nærmere bestemmelser om referanseverdier for råvare og referanserenter fins i bilagene. Referanseverdier basert på grunnlagsdata fra visse regulerte enheter fritas for enkelte forpliktelser for å unngå dobbeltregulering.

Vurdering
Forslaget antas å være EØS-relevant.

Forordningen legger noe myndighet til ESMA. Innlemmelse av rettsakten i EØS-avtalen må derfor vurderes opp mot innlemmelse av ESA-forordningen i EØS-avtalen.

Status
Forordningen er vedtatt og i kraft i EU. Det er til vurdering på EFTA-siden.