(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 2.12.2025)

Bakgrunn

Denne saken er knyttet til økodesigndirektivet (2009/125/EF). Direktivet er sammen med energimerkeforordningen virkemidler for å redusere energirelaterte produkters miljøbelastning i hele deres livssyklus, og gi forbrukeren mulighet til å velge det mest energieffektive produktet på markedet. Økodesigndirektivet, med underliggende forordninger, pålegger produsenter og importører i EU-markedet kun å bringe i omsetning produkter som lever opp til kravene. Produkter som tilfredsstiller kravene, skal være CE-merket. Energikrav til produkter er et av flere virkemidler for å nå EUs overordnede energieffektiviserings- og klimamål. Les mer om dette på NVEs nettsider.

Bakgrunn

I EU selges det årlig over 400 millioner eksterne strømkilder. Det er et problem at eksterne strømkilder (EPS) ikke er tilstrekkelig energieffektive, at de representer et betydelig avfallsproblem og at den ineffektive strømbruken bidrar til unødvendige klimagassutslipp både i bruksfasen og i produksjonsfasen. Kommisjonen ønsker å bøte på problemet ved øke brukervennligheten og innføre skjerpede energieffektivitetskrav og nye ressurseffektivitetskrav for EPS.  

Sammendrag av innhold

Forordningen, som er en revisjon av økodesignforordning 2019/1782 for eksterne strømkilder, er utfyllende regler fra Europakommisjonen til Råds- og Parlamentsforordning/direktiv 2009/125. 

Eksterne strømkilder er strømadaptere som brukes til å konvertere vekselstrøm fra strømnettet til likestrøm eller vekselstrøm med lavere spenninger. Eksterne strømkilder sitter på strømkabelen mellom apparatet og stikkontakten i veggen og driver f.eks. smarttelefoner.

Den reviderte forordningen har fått et bredere virkeområde enn den gjeldende forordningen ved at den i tillegg til eksterne strømkilder, også omfatter trådløse ladere og trådløse ladeplater, batteriladere for bærbare batterier ment til alminnelig bruk og USB Type-C kabler.  Det er fastsatt en rekke unntak.

De viktigste miljøaspektene ved eksterne strømkilder er energibruk i bruksfasen, avfallsmengden grunnet utrangerte produkter og utslipp til luft både i produksjons- og bruksfasen.

En viktig del av revisjonen har vært å gi eksterne strømkilder en universell utforming, dvs at samme strømkildeenhet skal kunne samhandle på tvers av produktgrupper. I forordningen stilles det egne samhandlingskrav, men det skilles mellom strømkilder som omfattes og ikke omfattes av slike krav. Ved å gjøre strømkildene mer universelle i bruk, vil behovet for å produsere nye enheter reduseres kraftig. Dette fører igjen til redusert materialforbruk og redusert energibruk med tilhørende utslipp i  bruks- og produksjonsfasen, samt til slutt reduserte avfallsmengder.

Reglene gjelder eksterne strømkilder som lader eller tilfører strøm til enheter som bærbare datamaskiner, smarttelefoner, trådløse rutere og dataskjermer. I henhold til den reviderte forordningen må eksterne strømkilder oppfylle skjerpede energieffektivitetskrav og ha evne til samhandling på tvers av produktgrupper. For eksempel må alle USB-ladere på EU-markedet ha minst én USB Type-C-port og kunne fungere med avtakbare kabler. Dette vil være fellesladere. Dette tiltaket vil redusere energi- og miljøavtrykket knyttet til produksjon og bruk av enhetene.

Alle enheter som omfattes av de nye reglene for samhandling, vil påføres "EU Common Charger-logoen" - et tydelig visuelt merke som på en enkel måte skal informere forbrukerne om hvilke ladere som kan anvendes på tvers av strømkrevende produktgrupper. 

Forordningen består av en hoveddel og seks vedlegg (I-VI). Vedlegg I inneholder definisjoner, vedlegg II beskriver økodesignkravene referert til i artikkel 3, vedlegg III beskriver utformingen av en "EU Felles lader"-logo, vedlegg IV beskriver målemetoder og beregninger, vedlegg V beskriver verifikasjonsprosedyre for markedstilsyn og vedlegg VI beskriver benchmark som referert til i artikkel 6, dvs ytelsen til de best tilgjengelige teknologiene på markedet (BAT) ved tidspunkt for ikrafttredelse av forordningen.

Eksempel på endringer i den reviderte forordningens hoveddel (artiklene):

Artikkel 1 Virkeområde er utvidet fra å omfatte bare eksterne strømkilder til å også omfatte batteriladere for bærbare batterier ment til alminnelig bruk, trådløse ladere, trådløse ladeplater og USB Type-C kabler. Det gjøres flere unntak fra kravene.

Artikkel 2 Definisjoner har fått tilføyd flere nye definisjoner knyttet til utvidelsen av virkeområdet.

Artikkel 9 Overgangsordninger: 

1. Vedlegg I, II og III i forordning (EU) 2019/1782 skal fortsatt gjelde for eksterne strømkilder som reservedel i inntil fem år etter at den reviderte forordningen har fått virkning. Dette gjelder i stedet for kravene angitt i denne forordningens vedlegg I, II, III, IV og V forutsatt at:  

(a) det for utvalget av produkter som tilbys av produsenten, importøren eller autorisert representant, ikke finnes reservedelsstrømkilder som passer til det el-drevne produktet og som samtidig er i samsvar med denne forordningen, bortsett fra kravene til samhandlingsevne, og at

(b) produsenten, importøren eller autorisert representant tydelig viser på emballasjen og gratis tilgjengelig nettsted, som spesifisert i forordning 2019/1782 Vedlegg II pkt 2(b), en tekst som sier "Ekstern strømkilde som utelukkende skal brukes som reservedel for",  den aktuelle erstattede eksterne strømkildemodellen og de aktuelle el-drevne produkter som reservestrømkilden er ment å bli brukt sammen med.   

2. Punkt 1 i vedlegg II i forordning (EU) 2019/1782 skal fortsatt gjelde for eksterne strømkilder med en USB-PD-port med en maksimal utgangseffekt (merkeskilt) > 100 W inntil to år etter at denne forordningen trådte ikraft istedet for kravene fastsatt i punkt 1 i vedlegg II i denne forordningen.  

3. Eksterne strømkilder bragt i omsetning mellom denne forordningens ikrafttredelsesdato og denne forordningens virkningsdato og som samsvarer med kravene fastsatt i denne forordningen, skal anses for å være i overensstemmelse med kravene i forordning (EU) 2019/1782.      

Beskrivelsen av vedleggenes innhold begrenses her til omtale av vedlegg II Økodesignkravene:

Følgende typer økodesignkrav stilles: 

1. Energieffektivitetskrav.

2. Krav til ytelse for utgangsffekt (power output performance).

3. Krav til samhandlingsevne. Det skilles mellom eksterne strømkilder som omfattes av kravene og strømkilder som ikke omfattes av kravene. 

4. Krav til overspenningsvern (surge resistibility) for eksterne strømkilder med samhandlingsevne.

5. Informasjonskrav til eksterne strømkilder - blant annet kreves det at eksterne strømkilder med evne til å samhandle, skal merkes med en egen "Felles lader"-logo for å synliggjøre at de kan benyttes sammen med flere ulike produkttyper eller med samme type produkt i ulike generasjonsutgaver.  Utformingen av logoen er beskrevet i vedlegg III. 

6. Krav til innhold i teknisk dokumentasjon.

Virkningsdato: Forordningen får virkning fra 14. desmber 2028, mens punkt 3 i artikkel 3 får virkning fra 14. desember 2025. 

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rettsakten ligger under rammedirektiv 2009/125/EF (økodesigndirektiv II) som er hjemlet i Traktat om den Europeiske Union (TEU), EU-traktatens artikkel 95.

Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1976-06-11 nr 79: Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) og LOV-2024-06-25-69 Lov om bærekraftige produkter og verdikjeder (bærekraftige produkter-loven) med underliggende forskrift 2011.02.23 nr 0190: Forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften). Når den reviderte forordningen er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i økodesignforskriften. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Resultater fra EU-kommisjonens konsekvensanalyse for EU er gjengitt nedenfor, og NVE har tatt utgangspunkt i denne i vår beskrivelse av antatte konsekvenser for Norge. NVE har ikke gjennomført en egen konsekvensanalyse av hva det vil bety for Norge at forordningen gjennomføres i norsk rett.. Som et grovt anslag av energibesparelsene i Norge, kan EUs besparelser nedskaleres til norske forhold. I en nordisk rapport, Energy Savings from Ecodesign and Energy Labelling in the Nordics (2024),  er det lagt til grunn at Norges medgåtte elforbruk til å drifte husholdningprodukter utgjør 2,12% av EUs samlede elforbruk til samme formål.   

I EU

På EU-nivå tilsvarer den årlige omsetningen av eksterne strømkilder ca 22 000 tonn materialer. Dette tilsvarer 0,1% av materialet brukt i alle produkter som omfattes av økodsigndirektivet og som er bragt i omsetning. De nye kravene forventes å gi årlige energibesparelser i EU på rundt 3 % av EPS-energiforbruket i løpet av sin livssyklus innen 2035 (tilsvarende energien som brukes på ett år av rundt 140 000 elbiler). De vil også redusere relaterte klimagassutslipp med 9% og relaterte forurensende utslipp med 13%. Forbrukerutgiftene kan reduseres med rundt 100 millioner euro per år innen 2035. Å forbedre strømkildenes evne til samhandling vil også føre til en betydelig økning i brukervennlighet. I tillegg kommer reduksjoner i generert avfall tilsvarende 4 700 tonn per år (grunnet unngått produksjon av nye enheter som til slutt ville endt opp som avfall) og forbrenning av fossilt brensel.

I Norge

Den årlige energibesparelsen i Norge i 2035 kan, ved hjelp av nedskalering fra EUs besparelse, anslås til å være 2,12%  av 0,7, dvs 0,015 TWh. Dette tilsvarer 0,5 % av den årlige elektrisitetsbruken til veitrafikk (elektriske kjøretøyer). Siden eksterne strømkilder ofte selges i samme pakke som produktet de hører sammen med og at de brukes sammen med en rekke ulike typer elektroniske og elektriske produkter (EE-produkter), er det vanskelig å anslå hvor mange eksterne strømkilder som årlig importeres eller omsettes i Norge. Det er heller ikke så lett å tallfeste antall foretak som berøres av kravene i forordningen, men det er trolig et stort antall, fordi eksterne strømkilder benyttes på mange ulike produkttyper. NVE kjenner ikke til om det finnes norske produsenter av eksterne strømkilder som hører inn under forordningens virkeområde. Ifølge Miljødirektoratet ble det i 2022 rapportert en total mengde innsamlet avfall fra elektriske og elektroniske produkter (EE-avfall) på cirka 154.000 tonn i Norge. Det tilsvarer over 28 kilo avfall per person.Hvor stor andel  kasserte eksterne strømkilder utgjør av den totale mengden av avfall, er vanskelig å si. Forordningen åpner for at tidligere tillatte strømkilder fortsatt kan leveres som reservedeler, forutsatt at det fremgår tydelig av emballasjen og nettsider at det er snakk om reservedeler. NVE legger derfor til grunn at gjennomføringen av forordningen ikke vil medføre at mange apparater blir ubrukelig som følge av at det blir vanskeligere å få tak i riktig strømkilde.

Økonomiske og administrative konsekvenser for foretak: Skjerpede energikrav og innføring av krav om at strømkildene skal bli mer universelle, antas å føre til økte produksjonskostnader i forbindelse med omlegging av produksjonsmetoder. Det antas at økningen ikke slår mer negativt ut for norske foretak enn for foretakene i EU. I Norge har importører og produsenter av elektriske og elektroniske produkter ansvar for innsamlingen av EE-avfall. Dersom det genereres mindre mengder avfall fra kasserte eksterne strømkilder, vil dette føre til lavere kostnader forbundet med innsamling av EE-avfall.  

Økonomiske og administrative konsekvenser for myndigheter: Utgiftene til informasjon om nytt regelverk og tilsyn kan øke noe siden virkeområdet er utvidet til å omfatte flere typer produkter og nye typer krav. Det antas at reduserte mengder EE-avfall også har en positiv virkning for norske myndigheter siden mengden EE-avfall som skal overvåkes, reduseres.  

Økonomiske og administrative konsekvenser for forbrukere: For norske forbrukere kan de nye kravene føre til økte innkjøpskostnader for den enkelte strømkilden. På den annen side vil universelle eksterne strømkilder gjøre at forbrukeren kan klare seg med færre strømkilder siden samme strømkilde kan benyttes på ulike produkter i husholdningen. Dette taler for at forbrukerens totale utgifter til innkjøp av eksterne strømkilder reduseres. Logoen "Felles lader" som de universelle strømkildene skal merkes med, vil gjøre innkjøpene og bruken av strømkildene enklere for forbrukeren. Den beskrevne overgangsordningen i artikkel 9 skal sikre at det i en overgangsperiode på fem år vil være mulig å få tak i en ekstern strømkilde som reservedel til produkter.     

Konklusjon

Basert på at NVE ikke mottok noen høringsinnspill underveis i regelverksutformingen og en antagelse om at konsekvensene i Norge ikke er så ulike konsekvensene i EU når det gjelder eksterne strømkilder, forventes reglene å ikke ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for myndigheter/foretak/forbrukere.

Sakkyndige instansers merknader

NVE publiserte en nyhet om høring av arbeidsdokumenter den 14.11.2022 og 13.11.2023. NVE mottok ingen høringsinnspill.  

Vurdering

NVE vurderer forordningen som EØS-relevant og akseptabel. 

Andre opplysninger

Notatet er skrevet på grunnlag av forordningsversjonen som finnes i oversatte versjoner i Komitologiregisteret per 30.5.2025.

Status

Rettsakten ble vedtatt av EU 13.10.2025.