Krav til miljøvennlig utforming av eksterne strømkilder
Kommisjonsforordning (EU) 2019/1782 av 1. oktober 2019 om fastsettelse av krav til miljøvennlig utforming av eksterne strømkilder i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/125/EF og om oppheving av kommisjonsforordning (EF) nr. 278/2009
Commission Regulation (EU) 2019/1782 of 1 October 2019 laying down ecodesign requirements for external power supplies pursuant to Directive 2009/125/EC of the European Parliament and of the Council and repealing Commission Regulation (EC) No 278/2009
Norsk forskrift kunngjort 7.10.2020
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 12.10.2020)
Denne saken er knyttet til økodesigndirektivet (2009/125/EF). Direktivet er sammen med energimerkeforordningen virkemidler for å redusere energirelaterte produkters miljøbelastning i hele deres livssyklus, og gi forbrukeren mulighet til å velge det mest energieffektive produktet på markedet. Økodesigndirektivet, med underliggende forordninger, pålegger produsenter og importører i EU-markedet kun å bringe i omsetning produkter som lever opp til kravene. Produkter som tilfredsstiller kravene, skal være CE-merket. Energikrav til produkter er et av flere virkemidler for å nå EUs overordnede energieffektiviserings- og klimamål.. Les mer om dette på NVEs nettsider.
Sammendrag av innhold
Forordning 2019/1782 om eksterne strømkilder er utfyllende regler fra Europakommisjonen til Råds- og Parlamentsdirektiv 2009/125/EF og reviderer gjeldende forordning nr. 278/2009 som stiller krav om miljøvennlig utforming av eksterne strømkilder. Eksterne strømkilder er de produktene som omformer vekselstrøm fra elnettet til likestrøms- eller vekselstrømsutganger med lavere spenning. De brukes sammen med apparater som utgjør det primære produktet, for eksempel bærbare datamaskiner, videokameraer eller mobiltelefoner. De er fysisk adskilt fra disse produktene, men forbundet til disse ved en ledning. For å være omfattet av forordningen, må nominell utgangseffekt ikke overstige 250 W, og de må være til bruk sammen med produkter som er listet opp i vedlegg I til forordningen.
Utenfor forordningens virkeområde faller for eksempel noen spenningsomformere som omformer elnettets 230 V til 110 V, batteriladere, omformere til belysning mv. (se forordningen artikkel 1 nr. 2).
Den reviderte forordningen beskriver noen nye unntak og presiseringer av gjeldende unntak. Et eksempel på nytt unntak er forankringsstasjoner (docking stations) for autonome apparater. Eksempel på presisering av gjeldende unntak er at unntaket «batteriladere» endres til «batteriladere uten strømforsyningsfunksjon» og at unntaket «omformere for halogenbelysning» endres til «omformere for belysning». Det er også gjort noen endringer bla i artikkel 2 om definisjoner og i artikkel 4 om samsvarsvurderingers innhold.
Den reviderte forordningen stiller skjerpede energieffektivitetskrav og nye informasjonskrav. Det stilles ingen sirkulærøkonomikrav til strømkildene, men i artikkel 7 Review sies det at ved ny gjennomgang av forordningen (senest tre år etter ikrafttredelse) skal man også se på muligheten for å inkludere sirkulærøkonomiaspekter i forordningen.
Forordning 2019/1782 får virkning 1. april 2020 i EU. Gjeldende forordning 278/2009 trekkes tilbake fra samme dato.
Merknader
Hovedrettsakten – direktiv 2009/125/EF (økodesigndirektivet) – er hjemlet i Traktat om det europeiske fellesskap (TEF), EU-traktatens artikkel 95.
Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1976-06-11 nr 79: Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) med underliggende forskrift 2011.02.23 nr 0190 :Forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften).
Rettslige konsekvenser
Økodesigndirektiv II ble innlemmet i EØS-avtalen i 1.7.2011 ved EØS-komite-beslutning nr. 67/2011 og er gjennomført i norsk rett gjennom økodesignforskriften som trådte i kraft 1. mars 2011. Forordningen er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett ved inkorporasjon i økodesignforskriften.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Gjennomføring i norsk rett innebærer at kravene i forordningen må være overholdt for at et produkt som omfattes av forordningen skal kunne bringes i omsetning eller tas i bruk i Norge. Kravene vil ikke gjelde produkt som allerede er gjort tilgjengelig med tanke på distribusjon eller anvendelse eller som er tatt i bruk på EØS-markedet før kravene tar til å gjelde.
Kommisjonen anslår at den reviderte økodesignforordningen for eksterne strømkilder vil bidra til en elektrisitetsbesparelse på 4,3 TWh/år i EU i 2030.
For produsenter av produktene som omfattes antas det at de nye kravene til produktutforming kan medføre økte kostnader. På EU-nivå er det lagt til grunn at kostnadene er lavere enn de besparelser som oppnås ved energieffektiviseringen.
For NVE vil gjennomføringen av den nye forordningen ikke øke kostnadene knyttet til tilsyn da forordningen i all hovedsak bare skjerper allerede eksisterende krav. Det vil påløpe noen ekstra administrative oppgaver knyttet til informasjonsarbeid.
Reglene forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for myndigheter/foretak/forbrukere.
Sakkyndige instansers merknader
Saken ble lagt ut på høring 23.05.2013, 20.04.2015 og 08.12.2018 på NVEs nettsider i tråd med fremdriften på regelverksutviklingen. NVE mottok ingen høringsinnspill.
NVE har vurdert forordningen som EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Det konkluderes med at rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.
Status
Produktet er ikke blant NVEs prioriterte produkter og vi har derfor ikke deltatt i ekspertgrupper eller sendt inn norske posisjoner.
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for energi der berørte departementer er representert (20.3.2019).
Rettsakten ble vedtatt av EU den 1. oktober 2019.
Rettsakten ble tatt inn i EØS-avtalen 25. september 2020.
Rettsakten ble gjennomført i økodesignforskriften 6. oktober. 2020.
Denne saken er knyttet til økodesigndirektivet (2009/125/EF). Direktivet er sammen med energimerkeforordningen virkemidler for å redusere energirelaterte produkters miljøbelastning i hele deres livssyklus, og gi forbrukeren mulighet til å velge det mest energieffektive produktet på markedet. Økodesigndirektivet, med underliggende forordninger, pålegger produsenter og importører i EU-markedet kun å bringe i omsetning produkter som lever opp til kravene. Produkter som tilfredsstiller kravene, skal være CE-merket. Energikrav til produkter er et av flere virkemidler for å nå EUs overordnede energieffektiviserings- og klimamål.. Les mer om dette på NVEs nettsider.
Sammendrag av innhold
Forordning 2019/1782 om eksterne strømkilder er utfyllende regler fra Europakommisjonen til Råds- og Parlamentsdirektiv 2009/125/EF og reviderer gjeldende forordning nr. 278/2009 som stiller krav om miljøvennlig utforming av eksterne strømkilder. Eksterne strømkilder er de produktene som omformer vekselstrøm fra elnettet til likestrøms- eller vekselstrømsutganger med lavere spenning. De brukes sammen med apparater som utgjør det primære produktet, for eksempel bærbare datamaskiner, videokameraer eller mobiltelefoner. De er fysisk adskilt fra disse produktene, men forbundet til disse ved en ledning. For å være omfattet av forordningen, må nominell utgangseffekt ikke overstige 250 W, og de må være til bruk sammen med produkter som er listet opp i vedlegg I til forordningen.
Utenfor forordningens virkeområde faller for eksempel noen spenningsomformere som omformer elnettets 230 V til 110 V, batteriladere, omformere til belysning mv. (se forordningen artikkel 1 nr. 2).
Den reviderte forordningen beskriver noen nye unntak og presiseringer av gjeldende unntak. Et eksempel på nytt unntak er forankringsstasjoner (docking stations) for autonome apparater. Eksempel på presisering av gjeldende unntak er at unntaket «batteriladere» endres til «batteriladere uten strømforsyningsfunksjon» og at unntaket «omformere for halogenbelysning» endres til «omformere for belysning». Det er også gjort noen endringer bla i artikkel 2 om definisjoner og i artikkel 4 om samsvarsvurderingers innhold.
Den reviderte forordningen stiller skjerpede energieffektivitetskrav og nye informasjonskrav. Det stilles ingen sirkulærøkonomikrav til strømkildene, men i artikkel 7 Review sies det at ved ny gjennomgang av forordningen (senest tre år etter ikrafttredelse) skal man også se på muligheten for å inkludere sirkulærøkonomiaspekter i forordningen.
Forordning 2019/1782 får virkning 1. april 2020 i EU. Gjeldende forordning 278/2009 trekkes tilbake fra samme dato.
Merknader
Hovedrettsakten – direktiv 2009/125/EF (økodesigndirektivet) – er hjemlet i Traktat om det europeiske fellesskap (TEF), EU-traktatens artikkel 95.
Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1976-06-11 nr 79: Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) med underliggende forskrift 2011.02.23 nr 0190 :Forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften).
Rettslige konsekvenser
Økodesigndirektiv II ble innlemmet i EØS-avtalen i 1.7.2011 ved EØS-komite-beslutning nr. 67/2011 og er gjennomført i norsk rett gjennom økodesignforskriften som trådte i kraft 1. mars 2011. Forordningen er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett ved inkorporasjon i økodesignforskriften.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Gjennomføring i norsk rett innebærer at kravene i forordningen må være overholdt for at et produkt som omfattes av forordningen skal kunne bringes i omsetning eller tas i bruk i Norge. Kravene vil ikke gjelde produkt som allerede er gjort tilgjengelig med tanke på distribusjon eller anvendelse eller som er tatt i bruk på EØS-markedet før kravene tar til å gjelde.
Kommisjonen anslår at den reviderte økodesignforordningen for eksterne strømkilder vil bidra til en elektrisitetsbesparelse på 4,3 TWh/år i EU i 2030.
For produsenter av produktene som omfattes antas det at de nye kravene til produktutforming kan medføre økte kostnader. På EU-nivå er det lagt til grunn at kostnadene er lavere enn de besparelser som oppnås ved energieffektiviseringen.
For NVE vil gjennomføringen av den nye forordningen ikke øke kostnadene knyttet til tilsyn da forordningen i all hovedsak bare skjerper allerede eksisterende krav. Det vil påløpe noen ekstra administrative oppgaver knyttet til informasjonsarbeid.
Reglene forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for myndigheter/foretak/forbrukere.
Sakkyndige instansers merknader
Saken ble lagt ut på høring 23.05.2013, 20.04.2015 og 08.12.2018 på NVEs nettsider i tråd med fremdriften på regelverksutviklingen. NVE mottok ingen høringsinnspill.
NVE har vurdert forordningen som EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Det konkluderes med at rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.
Status
Produktet er ikke blant NVEs prioriterte produkter og vi har derfor ikke deltatt i ekspertgrupper eller sendt inn norske posisjoner.
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for energi der berørte departementer er representert (20.3.2019).
Rettsakten ble vedtatt av EU den 1. oktober 2019.
Rettsakten ble tatt inn i EØS-avtalen 25. september 2020.
Rettsakten ble gjennomført i økodesignforskriften 6. oktober. 2020.