Krav til miljøvennlig utforming av kjøleapparater til yrkesbruk m.m.: revisjon
(Under forberedelse) Kommisjonsforordning (EU) .../.. om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/125/EF med hensyn til krav til miljøvennlig utforming av kjøleapparater til yrkesbruk, kjøleskap til bruk i helsevesen og i vitenskapelig sammenheng, blåsekjølere, kondenseringsaggregater og prosesskjølere
(In preparation) Commission Regulation (EU) .../... implementing Directive 2009/125/EC of the European Parliament and of the Council with regard to ecodesign requirements for professional refrigerated storage cabinets, scientific and healthcare refrigerated storage cabinets, blast cabinets, condensing units and process chillers
EØS-notat offentliggjort 3.3.2023
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 11.1.2023)
Denne saken er knyttet til økodesigndirektiv (2009/125/EF). Direktivet er sammen med energimerkeforordningen virkemidler for å redusere energirelaterte produkters miljøbelastning i hele deres livssyklus, og gi forbrukeren mulighet til å velge det mest energieffektive produktet på markedet. Økodesigndirektivet, med underliggende forordninger, pålegger produsenter og importører i EU-markedet kun å bringe i omsetning produkter som lever opp til kravene. Produkter som tilfredsstiller kravene, skal være CE-merket. Energikrav til produkter er et av flere virkemidler for å nå EUs overordnede energieffektiviserings- og klimamål. Les mer om dette på NVEs nettsider.
Sammendrag av innhold
Økodesignforordning 2015/1095 for kjøleapparater til yrkesbruk (til storkjøkken), blåsekjølere (til hurtig nedkjøling av mat), kondenseringsaggregater og prosesskjølere er under revisjon og EU-kommisjonen har sendt på høring et utkast til revidert forordning. Forordningen er utfyllende regler fra Europakommisjonen til Råds- og Parlamentsdirektiv 2009/125. Forordningen omhandler energi- og ressurseffektivitetskrav samt informasjonskrav som skal stilles til produkter som omfattes av forordningen. I 2020 var det årlige elektrisitetsforbruket for de omfattede produktene tilsammen ca 80,5 TWh i EU27.
Eksempler på foreslåtte endringer:
Artikkel 1 Virkeområde utvides ved at kjøleapparater til bruk i helsevesen og i vitenskapelig sammenheng inkluderes. Det gjøres imidlertid unntak for noen typer apparater innenfor de to kategoriene.
Artikkel 2 Definisjoner endres ved at det tilføyes fem nye definisjoner som er knyttet til kjøleapparater til bruk i helsevesen og i vitenskapelig sammenheng.
Artikkel 3 Økodesignkrav og tidsplan er endret i henhold til de nye bilagene.
Artikkel 4 Samsvarsvurdering er utvidet til å omfatte flere bestemmelser.
Artikkel 5 Framgangsmåte for verifisering for markedstilsynsformål er oppdatert.
Ny Artikkel 6 Omgåelse og programvareoppdateringer er en ny artikkel. Den innfører et forbud mot å bringe i omsetning produkter som er designet slik at produktets ytelse automatisk endres til det bedre under testing i den hensikt å oppnå mer fordelaktige verdier for de deklarerte parametere. Videre sies det at produktenes energibruk og andre parameteres ytelser, ikke skal endres ufordelaktig for forbruker som følge av en program- eller fastvareoppdatering, uten at det er innhentet eksplisitt tillatelse på forhånd fra sluttbrukeren. En programvareoppdatering skal aldri føre til at produktene ikke lenger oppfyller økodeignkravene. En lignende bestemmelse er innført i de fleste økodesignforordninger vedtatt i 2019 og senere.
Artikkel 8 Gjennomgåelse lister opp hvilke aspekter som skal vurderes ved neste gjennomgang. Blant annet skal det vurderes om det kan være hensiktsmessig å innføre flere sirkulærøkonomikrav, det vil si å fastsette ressurseffektivitetskrav og gjøre kravet om reservedelstilgang mer omfattende.
I bilag II, V, VI, VIII og X spesifiseres energi- og ressurseffektivitetskravene samt informasjonskravene som foreslås for produktene som inngår i virkeområdet.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Økodesigndirektiv II ble innlemmet i EØS-avtalen i 1.7.2011 ved EØS-komite-beslutning nr. 67/2011 og er gjennomført i norsk rett gjennom økodesignforskriften som trådte i kraft 1. mars 2011. Når den reviderte forordningen er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i økodesignforskriften.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Reglene forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for myndigheter/foretak/forbrukere. For myndigheter, baserer antagelsen seg på at gjeldende forordning allerede er gjennomført i økodesignforskriften og at tilsyn med den endrede forordningen vil kunne gjennomføres innenfor eksisterende budsjetter. For foretak, baserer NVE sin antagelse på at NVE ikke mottok noen høringsinnspill fra norske interessenter i forbindelse med høring av arbeidsdokumenter 08.11.22. For forbrukere, baserer antagelsen seg på at konsekvensene for norske forbrukere ikke vil være ulike konsekvensene for EUs forbrukere.
Sakkyndige instansers merknader
NVE publiserte en nyhet om høring av utkastet til revidert forordning den 08.11.2022. NVE mottok ingen høringsinnspill.
Andre opplysninger
Produktene er ikke blant NVEs prioriterte produktgrupper og revisjonsprosessen vil ikke følges opp med innspill fra NVEs side. Det antas at det finnes norske produsenter for noen av produktene.
Status
Rettsakten er ikke vedtatt i EU. Samrådsforum ble avholdt den 28. november 2022 og etter planen skal forordningen vedtas i 2023.
Denne saken er knyttet til økodesigndirektiv (2009/125/EF). Direktivet er sammen med energimerkeforordningen virkemidler for å redusere energirelaterte produkters miljøbelastning i hele deres livssyklus, og gi forbrukeren mulighet til å velge det mest energieffektive produktet på markedet. Økodesigndirektivet, med underliggende forordninger, pålegger produsenter og importører i EU-markedet kun å bringe i omsetning produkter som lever opp til kravene. Produkter som tilfredsstiller kravene, skal være CE-merket. Energikrav til produkter er et av flere virkemidler for å nå EUs overordnede energieffektiviserings- og klimamål. Les mer om dette på NVEs nettsider.
Sammendrag av innhold
Økodesignforordning 2015/1095 for kjøleapparater til yrkesbruk (til storkjøkken), blåsekjølere (til hurtig nedkjøling av mat), kondenseringsaggregater og prosesskjølere er under revisjon og EU-kommisjonen har sendt på høring et utkast til revidert forordning. Forordningen er utfyllende regler fra Europakommisjonen til Råds- og Parlamentsdirektiv 2009/125. Forordningen omhandler energi- og ressurseffektivitetskrav samt informasjonskrav som skal stilles til produkter som omfattes av forordningen. I 2020 var det årlige elektrisitetsforbruket for de omfattede produktene tilsammen ca 80,5 TWh i EU27.
Eksempler på foreslåtte endringer:
Artikkel 1 Virkeområde utvides ved at kjøleapparater til bruk i helsevesen og i vitenskapelig sammenheng inkluderes. Det gjøres imidlertid unntak for noen typer apparater innenfor de to kategoriene.
Artikkel 2 Definisjoner endres ved at det tilføyes fem nye definisjoner som er knyttet til kjøleapparater til bruk i helsevesen og i vitenskapelig sammenheng.
Artikkel 3 Økodesignkrav og tidsplan er endret i henhold til de nye bilagene.
Artikkel 4 Samsvarsvurdering er utvidet til å omfatte flere bestemmelser.
Artikkel 5 Framgangsmåte for verifisering for markedstilsynsformål er oppdatert.
Ny Artikkel 6 Omgåelse og programvareoppdateringer er en ny artikkel. Den innfører et forbud mot å bringe i omsetning produkter som er designet slik at produktets ytelse automatisk endres til det bedre under testing i den hensikt å oppnå mer fordelaktige verdier for de deklarerte parametere. Videre sies det at produktenes energibruk og andre parameteres ytelser, ikke skal endres ufordelaktig for forbruker som følge av en program- eller fastvareoppdatering, uten at det er innhentet eksplisitt tillatelse på forhånd fra sluttbrukeren. En programvareoppdatering skal aldri føre til at produktene ikke lenger oppfyller økodeignkravene. En lignende bestemmelse er innført i de fleste økodesignforordninger vedtatt i 2019 og senere.
Artikkel 8 Gjennomgåelse lister opp hvilke aspekter som skal vurderes ved neste gjennomgang. Blant annet skal det vurderes om det kan være hensiktsmessig å innføre flere sirkulærøkonomikrav, det vil si å fastsette ressurseffektivitetskrav og gjøre kravet om reservedelstilgang mer omfattende.
I bilag II, V, VI, VIII og X spesifiseres energi- og ressurseffektivitetskravene samt informasjonskravene som foreslås for produktene som inngår i virkeområdet.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Økodesigndirektiv II ble innlemmet i EØS-avtalen i 1.7.2011 ved EØS-komite-beslutning nr. 67/2011 og er gjennomført i norsk rett gjennom økodesignforskriften som trådte i kraft 1. mars 2011. Når den reviderte forordningen er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i økodesignforskriften.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Reglene forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for myndigheter/foretak/forbrukere. For myndigheter, baserer antagelsen seg på at gjeldende forordning allerede er gjennomført i økodesignforskriften og at tilsyn med den endrede forordningen vil kunne gjennomføres innenfor eksisterende budsjetter. For foretak, baserer NVE sin antagelse på at NVE ikke mottok noen høringsinnspill fra norske interessenter i forbindelse med høring av arbeidsdokumenter 08.11.22. For forbrukere, baserer antagelsen seg på at konsekvensene for norske forbrukere ikke vil være ulike konsekvensene for EUs forbrukere.
Sakkyndige instansers merknader
NVE publiserte en nyhet om høring av utkastet til revidert forordning den 08.11.2022. NVE mottok ingen høringsinnspill.
Andre opplysninger
Produktene er ikke blant NVEs prioriterte produktgrupper og revisjonsprosessen vil ikke følges opp med innspill fra NVEs side. Det antas at det finnes norske produsenter for noen av produktene.
Status
Rettsakten er ikke vedtatt i EU. Samrådsforum ble avholdt den 28. november 2022 og etter planen skal forordningen vedtas i 2023.