I Norge er det mange storkjøkkenkjøleskap og -frysere, mange små kjølerom og mange kondenseringsaggregater. Det er antakelig også et større antall væskekjølere for prosesskjøling, selv om de fleste væskekjølere trolig benyttes til luftkondisjonering av store bygninger og hører under en annen produktgruppe (klimaanlegg > 12 kW og ventilasjonssystemer). Det er også et større antall blåsekjølere til rask nedkjøling av matvarer (f.eks. i cateringkjøkken). Forslagene ventes å få liten betydning for norske produsenter. Brukere av utstyr vil merke reguleringene i form av økt pris på de fleste produktene. Livsløpskostnadene vil likevel gå ned som følge av lavere energikostnader.

Kjøleaggregater for kjøling av sjøvann om bord i fiskebåter og kjøleaggregater for varmegjenvinning ved produksjon av smolt er typiske norske produkter. Driftsforhold og andre forutsetninger avviker såpass mye fra ordinære prosesskjølere at disse logisk sett faller utenfor reguleringene. Norge sendte inn en posisjon i forkant av møtet i forskriftskomiteen der vi ba om at unntak for de nevnte produkter skulle presiseres eksplisitt i forordningen. Dette ble delvis tatt hensyn til i artikkel 1 pkt 3 c) i forordningen. En eventuell uklarhet i tolkning vil angå alle nasjoners fiskeriflåte og NVEs eksterne kjøletekniske ekspert vurderer at det ikke foreligger grunnlag for å kreve tilpasningstekst.

Forordningen vil medføre at en rekke ineffektive modeller av produktene fases ut av markedet. Det antas at de fleste apparater importeres til Norge. Forslagene vurderes ikke å få større betydning for Norge i forhold til andre europeiske land. Det stilles forøvrig krav om energimerking av kjøle- og fryseskap til yrkesbruk i energimerkforordningen 2015/1094. Denne forordningen er allerede gjennomført i energimerkeforskriften for produkter.

Økodesignkrav til de ulike typer av produkter:

Det stilles krav om produktenes energieffektivitet og krav om produktinformasjon. Første virkningsdato for krav er 1. juli 2016. Deretter skjerpes kravene trinnvis utover i tid ved tidspunktene (noe ulikhet mellom de ulike produkttypene): 1.1.2018, 1.7.2018 og 1.7.2019.

Merknader
Hovedrettsakten - direktiv 2009/125/EF (økodesigndirektiv II) - er hjemlet i Traktat om den Europeiske Union (TEU), EU-traktatens artikkel 95.

Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1976-06-11 nr 79: Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) med underliggende forskrift 2011.02.23 nr 0190: Forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften).

Økodesigndirektiv II (direktiv 2009/125/EF) ble innlemmet i EØS-avtalen i 1.7.2011 ved EØS-komite-beslutning nr. 67/2011 og er gjennomført i norsk rett gjennom forskrift 23. februar nr 190 om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter som trådte i kraft 1. mars 2011.

Kommisjonsforordning nr. 2015/1095 er gjennomført ved endring av økodesignforskriften.

Gjennomføringen av stadig flere økodesignforordninger vil ha økonomiske og administrative konsekvenser for Norge. Konsekvensen består i økt behov for administrative og økonomiske ressurser grunnet nye forpliktelser forbundet med tilsyn og informasjon om regelverk (indirekte utgifter).

Det antas at nye krav til produktutformingen kan medføre økte kostnader for produsenter grunnet eventuell omlegging av produksjonsmetoder for å tilfredsstille de nye produktkravene.

Rettsakten krever forskriftsendring som vurderes å ikke gripe vesentlig inn i norsk handlefrihet og kan derfor grupperes i gruppe 2.

Sakkyndige instansers merknader

b) EØS-relevant og akseptabel

Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for energi, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Forslaget har hittil vært på fem nasjonale høringer 13.12.2011, 19.06.2012, 27.02.2013, 04.02.2014 og 14.04.2014 Høringsinnspillene har dreid seg om bruken av kjølemidler, ønske om å skjerpe kravene til kjøle-fryserom og at kravene for kondenseringsaggregater kun gjøres gjeldende for standardiserte serieproduserte aggregater. NVE mottok ingen høringsinnspill i forbindelse med de to siste høringene (utkastene til WTO og forskriftskomiteen) under regelverksutformingen. NVE har også avholdt høring av den vedtatte forordningen i forbindelse med gjennomføring av forordningen ved forskriftsendring (høring om endring av økodesignforskriften). I den forbindelse mottok NVE heller ingen høringsuttalelser som berørte forordning 2015/1095.

Både Norge og Danmark har kommentert at det bør stilles krav om opplysning om det globale oppvarmingspotensialet (GWP-verdien) for kjølemidlene som produktene anvender. EU-Kommisjonen har imøtekommet dette for kjøleskap og fryseskap til yrkesbruk og blåsekjølere, men ikke for kondenseringsaggregater og væskekjølere.

Vurdering
Produsenter i enkelte andre land har motarbeidet forslagene for kjøleskap og fryseskap til yrkesbruk, ettersom de mener mange produkter vil bli forbudt.

I Norge er det mange storkjøkkenkjøleskap og -frysere, mange små kjølerom og mange kondenseringsaggregater. Det er antakelig også et større antall væskekjølere for prosesskjøling, selv om de fleste væskekjølere trolig benyttes til luftkondisjonering av store bygninger og hører under en annen produktgruppe (klimaanlegg > 12 kW og ventilasjonssystemer). Det er også et større antall blåsekjølere til rask nedkjøling av matvarer (f.eks. i cateringkjøkken). Forslagene ventes å få liten betydning for norske produsenter. Brukere av utstyr vil merke reguleringene i form av økt pris på de fleste produktene. Livsløpskostnadene vil likevel gå ned som følge av lavere energikostnader.

Kjøleaggregater for kjøling av sjøvann om bord i fiskebåter og kjøleaggregater for varmegjenvinning ved produksjon av smolt er typiske norske produkter. Driftsforhold og andre forutsetninger avviker såpass mye fra ordinære prosesskjølere at disse logisk sett faller utenfor reguleringene. Norge sendte inn en posisjon i forkant av møtet i forskriftskomiteen der vi ba om at unntak for de nevnte produkter skulle presiseres eksplisitt i forordningen. Dette ble tatt hensyn til i artikkel 1 pkt 3 c) i forordningen.

Forordningen vil medføre at en rekke ineffektive modeller av produktene fases ut av markedet. Det antas at de fleste apparater importeres til Norge. Forslagene vurderes ikke å få større betydning for Norge i forhold til andre europeiske land.

NVE vurderer forordningen til å være EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger
Utfyllende informasjon om energieffektivitets- og informasjonskravene til produktene

Kjøleskap og fryseskap til yrkesbruk:
• Krav til produktets energieffektivitet. Produktets energieffektivitet uttrykkes ved en energieffektivitetsindeks (EEI), definert som forholdet mellom produktets årlige energiforbruk og et referanseforbruk. Kjøleskap og fryseskap - virkningsdato og spesifikke energieffektivitetskrav: 1. juli 2016: EEI < 115, 1. januar 2018: EEI < 95 og 1. juli 2019: EEI < 85

• Krav om produktinformasjon.Virkningsdato for krav om produktinformasjon: 1.7.2016

Blåsekjølere:
• Ingen krav til energieffektivitet, kun krav om produktinformasjon. Virkningsdato for krav om produktinformasjon: 1.7.2016

Væskekjølere for prosesskjøling:
• Krav til produktets energieffektivitet. Produktets energieffektivitet uttrykkes ved forholdet mellom årlig kuldeytelse og tilhørende energiforbruk (SEPR). Produktets energieffektivitet uttrykkes ved en sesongeffektivitetsfaktor (SEPR, årseffektsfaktor). Kravet til SEPR har første virkningsdato 1.7.2016 og kravet skjerpes 1.7.2018.

For visse væskekjølere aksepteres en 10 % lavere energieffektivitet. Det gjelder væskekjølere med klimavennlig kuldemedium (med et såkalt globalt oppvarmingspotensial (GWP) på under 150 sett over en 100-års periode).

Krav om produktinformasjon: Virkningsdato 1. 7. 2016

Kondenseringsaggregater:

• Krav til produktets energieffektivitet. For de minste enhetene uttrykkes produktets energieffektivitet ved forholdet mellom opptatt kuldeeffekt og elektrisk effekt til driften i et gitt referansepunkt. For større enheter benyttes forholdet mellom årlig kuldeytelse og tilhørende energiforbruk (som for væskekjølere). Virkningsdato for krav om effektfaktor (COP) og sesongeffektivitetsfaktor (SEPR, årseffektfaktor) er 1.7.2016.

For visse kondenseringsaggregater aksepteres en 15 % lavere energieffektivitet - og etter 2 år en 10 % lavere energieffektivitet. Det gjelder produkter med klimavennlig kuldemedium (med et såkalt globalt oppvarmingspotensial på under 150 sett over en 100-årig periode).

Virkningsdato for krav om produktinformasjon: 1.7. 2016

Produkter som er unntatt fra forordningen

- Små kjølerom, som utgjør det femte produktet i det kravforberedende studiumet, omfattes ikke av forordningen i denne omgang. Kjølerommene vil bli vurdert på nytt når forordningen gjennomgås på nytt senest fem år etter ikrafttredelse.

- Væskekjølere høye prosesstemperaturer (typisk 6 C utgående temperatur på kjølt væske). Produkttypen er overført til regelverksutformingen under en annen produktkategori (Luftbåren sentraloppvarming og kjøling).

- Kondenseringsaggregater beregnet til å inngå i luftkondisjoneringsanlegg. Disse vil bli behandlet i lot-er som omfatter luftkondisjoneringsanlegg.

Dette notat er oppdatert på bakgrunn av forordning 2015/1095

Status
Rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen.

Forordningen trådte i kraft i EU den 28.07. 2015.

Den kravforberedende studien ble avsluttet med publisering av sluttrapporter i mai 2011. Første samrådsforum ble avholdt i januar 2012. I tillegg er det avholdt uformelle konsultasjoner den 21. mars 2012 og den 3. juli 2012. Arbeidsdokument for utkast til forordning ble sendt på "interservice consultation" internt i EU-kommisjonen 07.06.2013. Endelig forslag til forordning ble sendt på WTO-høring den 3. februar 2014.

Møte i forskriftskomiteen med votering fant sted den 28. april 2014 og møte i Energy Labelling Expert Group den 29. april 2014.

Produktgruppen har vært blant de prioriterte hos NVE.