Krav til miljøvennlig utforming av kompressorer
(Under forberedelse) Kommisjonsforordning (EU) .../... om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/32/EF om krav til miljøvennlig utforming av kompressorer
(In preparation) Commission Regulation (EU) .../... implementing Directive 2005/32/EC of the European Parliament and of the Council with regard to ecodesign requirements for compressors
EØS-notat offentliggjort 27.1.2013
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 03.11.2014)
Sammendrag av innhold
EU-kommisjonen har gjennomført en forberedende studie for kompressorer. Studien har undersøkt potensialet for mer miljøvennlig utforming av produktene og eventuelle konsekvenser ved å stille krav til produktenes utforming.
Forordningen ligger innenfor rammene av økodesigndirektivet (2009/125/EF).
Økodesigndirektivet fastsetter minstekrav til produkters energieffektivitet i tillegg til andre krav til miljøaspekter og forbruk av ressurser (f.eks. vann). Det skjer gjennom forordninger som pålegger produsenter og importører i EU-markedet å kun bringe produkter i omsetning som lever opp til kravene. Produkter som tilfredsstiller kravene, skal være CE-merket.
Energikrav til produkter er ett av flere virkemidler for å nå EUs vedtatte mål om innen 2020 å redusere klimagassutslippene med minst 20 %, øke andelen fornybar energi til 20 % samt å øke energieffektiviteten med 20 % i EU, sammenlignet med 1990.
Energiforbruket for produktgruppen var i 2010 gitt til 59 TWh. Den kostnadseffektive energieffektiviseringen er estimert til 0,7 TWh i 2020 og 1,6 TWh i 2030.
Standard luftkompressorer er definert som roterende elektromotorkompressorer på 5 til 1280 l/s og stempelkompressorer på 2 til 64 l/s. Forordningen vil gjelde både standard og inverterstyrte kompressorer på 7 til 14 bar.
Produkter som ikke er omfattet av studien:
• Turbokompressorer
• Vingepumper (”Roots” kompressorer)
• Kjølekompressorer
• Vakuumpumper
• Mobile kompressorer
• Direkte drevne kompressorer (damp, gassturbiner m.m.)
Kompressorer større end 375 kW overveies utelatt fra studiet, og likeledes overveies kompressorer omfattet av ATEX-direktivet (94/9/EF om sikkerhet) utelatt fra studiet.
Forslag til økodesignkrav
Minimumskrav til isentropisk virkningsgrad. Denne metoden gjør det mulig å sammenligne kompressorer uansett valgt arbeidspunkt.
Kravene foreslås gjennomført i 2 trinn. Trin 1 foreslås å ha virkning fra 1. januar 2018. Trin 2 foreslås å ha virkning fra den 1. januar 2020.
Merknader
Hjemmel i EU-traktaten:
Hovedrettsakten – direktiv 2009/125/EF (økodesigndirektivet) – er hjemlet i Traktat om den Europeiske Union (TEU), EU-traktatens artikkel 95.
Gjeldende norsk lovgivning og politikk på Økodesignområdet:
Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1976-06-11 nr 79: Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) med underliggende forskrift 2011.02.23 nr 0190: Forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften).
Rettslige konsekvenser for Norge:
Økodesigndirektiv II (direktiv 2009/125/EF) ble innlemmet i EØS-avtalen i 1.7.2011 ved EØS-komite-beslutning nr. 67/2011 og er gjennomført i norsk rett gjennom økodesignforskriften som trådte i kraft 1. mars 2011.
Gjennomføring av kommisjonsforordning (nr. xx /20xx) vil skje gjennom endringer i økodesignforskriften.
Administrative og økonomiske konsekvenser:
For Norge så vil gjennomføringen av stadig flere økodesign kommisjonsforordninger ha administrative konsekvenser i økt behov for ressurser forbundet med tilsyn og informasjon om regelverk.
For Produsenter vil nye krav til produktutformingen potensielt medføre økte kostnader knyttet til omlegging av produksjonsmetoder samt dokumentasjon og testing. Økodesignforskriften åpner også for at bedriftene kan pålegges å avstå gratis eksemplarer av et produkt for testing.
Forordningen ventes ikke å få vesentlige økonomiske konsekvenser for produsenter eller deres kunder.
Sakkyndige instansers merknader
Ingen bemerkninger
Vurdering
Studiet har begrenset seg til oljesmurte kompressorer i et begrenset trykkområde (7 til 14 Bar) og er på denne måten kommet frem til de ovennevnte hovedtyper. En stor gruppe kompressorer bestående av turbokompressorer og vingepumper, er ikke tatt med i studiet og forslaget til økodesign krav. Det er uklart om lamellkompressorer er omfattet av forslaget, da de kan være mere eller mindre oljesmurte. Lamell kompressorer er nevnt i ”Explanatory Memorandum”, men betegnelsen nevnes ikke i selve forslaget til forordningen.
Det er en utfordring for det lovforberedende arbeidet, at store deler av energieffektiviseringspotentialet for produktgruppen ligger utenfor kompressorteknikken, men mer i systemdesignet, for eksempel på trykk, lekkasjer og omlegning fra trykkluft til el-drift. Der bør derfor være informasjonskrav om korrekt energiriktig installasjon, drift og vedlikehold av kompressorsystemet.
Forslagene vurderes ikke å få særlige konsekvenser for Norge så lenge store kompressorer og offshore-industriteknologi ligger utenfor produktdefinisjonen. Hvis definisjonen endres, kan det bli spesielt relevant for Norge.
Status
Den forberedende studien ble ferdigstilt i juni 2014. Det første møte samrådsforumet (CF) ble holdt den 23. oktober 2014. Produktet er ikke blant de prioriterte produkter som NVE følger særskilt opp i regelverksprosessene. NVE deltok derfor ikke i møtet.
Det ble laget et høringsnotat på NVEs nettsider den 22. september med invitasjon til innspill til samrådsforumet den 23/10. Ingen innspill ble mottatt.
Sammendrag av innhold
EU-kommisjonen har gjennomført en forberedende studie for kompressorer. Studien har undersøkt potensialet for mer miljøvennlig utforming av produktene og eventuelle konsekvenser ved å stille krav til produktenes utforming.
Forordningen ligger innenfor rammene av økodesigndirektivet (2009/125/EF).
Økodesigndirektivet fastsetter minstekrav til produkters energieffektivitet i tillegg til andre krav til miljøaspekter og forbruk av ressurser (f.eks. vann). Det skjer gjennom forordninger som pålegger produsenter og importører i EU-markedet å kun bringe produkter i omsetning som lever opp til kravene. Produkter som tilfredsstiller kravene, skal være CE-merket.
Energikrav til produkter er ett av flere virkemidler for å nå EUs vedtatte mål om innen 2020 å redusere klimagassutslippene med minst 20 %, øke andelen fornybar energi til 20 % samt å øke energieffektiviteten med 20 % i EU, sammenlignet med 1990.
Energiforbruket for produktgruppen var i 2010 gitt til 59 TWh. Den kostnadseffektive energieffektiviseringen er estimert til 0,7 TWh i 2020 og 1,6 TWh i 2030.
Standard luftkompressorer er definert som roterende elektromotorkompressorer på 5 til 1280 l/s og stempelkompressorer på 2 til 64 l/s. Forordningen vil gjelde både standard og inverterstyrte kompressorer på 7 til 14 bar.
Produkter som ikke er omfattet av studien:
• Turbokompressorer
• Vingepumper (”Roots” kompressorer)
• Kjølekompressorer
• Vakuumpumper
• Mobile kompressorer
• Direkte drevne kompressorer (damp, gassturbiner m.m.)
Kompressorer større end 375 kW overveies utelatt fra studiet, og likeledes overveies kompressorer omfattet av ATEX-direktivet (94/9/EF om sikkerhet) utelatt fra studiet.
Forslag til økodesignkrav
Minimumskrav til isentropisk virkningsgrad. Denne metoden gjør det mulig å sammenligne kompressorer uansett valgt arbeidspunkt.
Kravene foreslås gjennomført i 2 trinn. Trin 1 foreslås å ha virkning fra 1. januar 2018. Trin 2 foreslås å ha virkning fra den 1. januar 2020.
Merknader
Hjemmel i EU-traktaten:
Hovedrettsakten – direktiv 2009/125/EF (økodesigndirektivet) – er hjemlet i Traktat om den Europeiske Union (TEU), EU-traktatens artikkel 95.
Gjeldende norsk lovgivning og politikk på Økodesignområdet:
Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1976-06-11 nr 79: Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) med underliggende forskrift 2011.02.23 nr 0190: Forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften).
Rettslige konsekvenser for Norge:
Økodesigndirektiv II (direktiv 2009/125/EF) ble innlemmet i EØS-avtalen i 1.7.2011 ved EØS-komite-beslutning nr. 67/2011 og er gjennomført i norsk rett gjennom økodesignforskriften som trådte i kraft 1. mars 2011.
Gjennomføring av kommisjonsforordning (nr. xx /20xx) vil skje gjennom endringer i økodesignforskriften.
Administrative og økonomiske konsekvenser:
For Norge så vil gjennomføringen av stadig flere økodesign kommisjonsforordninger ha administrative konsekvenser i økt behov for ressurser forbundet med tilsyn og informasjon om regelverk.
For Produsenter vil nye krav til produktutformingen potensielt medføre økte kostnader knyttet til omlegging av produksjonsmetoder samt dokumentasjon og testing. Økodesignforskriften åpner også for at bedriftene kan pålegges å avstå gratis eksemplarer av et produkt for testing.
Forordningen ventes ikke å få vesentlige økonomiske konsekvenser for produsenter eller deres kunder.
Sakkyndige instansers merknader
Ingen bemerkninger
Vurdering
Studiet har begrenset seg til oljesmurte kompressorer i et begrenset trykkområde (7 til 14 Bar) og er på denne måten kommet frem til de ovennevnte hovedtyper. En stor gruppe kompressorer bestående av turbokompressorer og vingepumper, er ikke tatt med i studiet og forslaget til økodesign krav. Det er uklart om lamellkompressorer er omfattet av forslaget, da de kan være mere eller mindre oljesmurte. Lamell kompressorer er nevnt i ”Explanatory Memorandum”, men betegnelsen nevnes ikke i selve forslaget til forordningen.
Det er en utfordring for det lovforberedende arbeidet, at store deler av energieffektiviseringspotentialet for produktgruppen ligger utenfor kompressorteknikken, men mer i systemdesignet, for eksempel på trykk, lekkasjer og omlegning fra trykkluft til el-drift. Der bør derfor være informasjonskrav om korrekt energiriktig installasjon, drift og vedlikehold av kompressorsystemet.
Forslagene vurderes ikke å få særlige konsekvenser for Norge så lenge store kompressorer og offshore-industriteknologi ligger utenfor produktdefinisjonen. Hvis definisjonen endres, kan det bli spesielt relevant for Norge.
Status
Den forberedende studien ble ferdigstilt i juni 2014. Det første møte samrådsforumet (CF) ble holdt den 23. oktober 2014. Produktet er ikke blant de prioriterte produkter som NVE følger særskilt opp i regelverksprosessene. NVE deltok derfor ikke i møtet.
Det ble laget et høringsnotat på NVEs nettsider den 22. september med invitasjon til innspill til samrådsforumet den 23/10. Ingen innspill ble mottatt.