I 2020 ble det solgt om lag 150 millioner mobiltelefoner og 23,9 millioner nettbrett i EU. Levetiden på mobiltelefoner er 2,5 til 3,5 år, mens nettbrett blir brukt i omtrent 5 år. Økt funksjonalitet hos disse produktene har over tid ført til økt energibehov, lagringskapasitet og bruk av materialer ved produksjon. Noen av disse materialene er kritiske råvarer. Mange produkter blir videre liggende ubrukte hjemme hos folk i stedet for å bli levert inn til avfallshåndtering slik at de kan brukes om igjen eller materialgjenvinnes.  

Rettsakten sikrer at fremtidens mobiltelefoner og nettbrett er mer energi- og materialeffektive slik at de har mindre negativ påvirkning på miljø og klima. Formålet er at:

·         disse produktene er designet for å være energieffektive og holdbare slik at energibruken og den totale klima- og miljøbelastningen minimeres.

·         forbrukere enkelt kan få reparert, oppgradert og vedlikeholdt produktene slik at de får lengre levetid og avfallsmengdene reduseres.

·         at produktene kan ombrukes og materialgjenvinnes slik at ressursene i produktet utnyttes lengst mulig og om igjen.

I 2021 ble EUs kravforberedende studie for mobiltelefoner, smarttelefoner og nettbrett avsluttet. EU-kommisjonen valgte å gå videre med å utarbeide forslag til økodesignkrav for mobiltelefoner og nettbrett, samt energimerkekrav for smarttelefoner og nettbrett. Alternativ til harmoniserte økodesignkrav kan være nasjonale krav. Harmoniserte krav under økodesigndirektivet vil sikre et godt fungerende indre marked og bidra til å redusere produktets miljø- og klimapåvirkning. Dette EØS-notatet omhandler de foreslåtte økodesignkravene, og ikke kravene til energimerking.  

Det stilles produktkrav (ressurseffektivitetskrav), energieffektivitetskrav og informasjonskrav. Nedenfor følger eksempler på økodesignkrav for mobiltelefoner og nettbrett. Produktkrav rettet mot produsent og importør inkluderer blant annet: 

·         tilgang på reservedeler, som batteri, og maksimal leveringstid for reservedeler

·         tilgang til informasjon om reparasjon, vedlikehold og pris på reservedeler

·         muligheter for demontering ved bytte av deler, inkludert batteribytte

·         kryptering og software for forberedelse til ombruk

·         design for pålitelighet, blant annet tålegrense for utilsiktet fall, tålegrense for støv og vannsprut og batterilevetid

·         merking av plastkomponenter > 50 g med type polymer

·         informasjon for demontering for materialgjenvinning

Produsent og importør har blant annet krav om å tilgjengeliggjøre informasjon om:

·         Kompatibilitet med flyttbare minnekort, hvis det finnes

·         Veiledende intervallområde for innhold av kritiske råmaterialer

·         Andel av produktet som er mulig å materialgjenvinne eller ombruke (materialgjenvinningsrate) og andel materialgjenvunnet innhold

·         Minimum batterilevetid

·         Brukermanualer tilgjengelig på åpen nettside

I tillegg stilles det krav til trådløse telefoners energiforbruk i nettverkstilkoplet hviletilstand. 

Utkastet til forordning inneholder en bestemmelse om forbud mot omgåelse av regelverket. 

Merknader

Hovedrettsakten - direktiv 2009/125/EF (økodesigndirektivet) - er hjemlet i Traktat om den Europeiske Union (TEU), EU-traktatens artikkel 114 om harmonisering av medlemsstatenes lovgivning angående det indre markeds funksjon.

Gjeldende norsk lovgivning på området er produktkontrollloven (lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester) med underliggende forskrift; økodesignforskriften (forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter). Økodesigndirektivet er gjennomført i norsk rett gjennom økodesignforskriften som trådte i kraft 1. mars 2011.

Rettslige konsekvenser

Dersom forordningen blir tatt inn i EØS-avtalen, må den gjennomføres i norsk rett.

Vi mangler tilstrekkelig lovhjemmel i norsk rett for enkelte av de foreslåtte kravene som primært begrunnes ut fra ressurseffektivitet og som skal bidra til en sirkulær økonomi. Det er derfor behov for å supplere gjeldende hjemmelsgrunnlag for å gjennomføre forordningen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

EUs kravforberedende studie har vurdert ulike alternativer for å nå formålet om at mobiltelefoner og nettbrett skal være energi- og materialeffektive slik at de får en mindre negativ påvirkning på miljøet.  Dette inkluderer 1) ingen tiltak, 2) selvregulering av næringsaktører, 3) økodesignkrav, 4) energimerkekrav eller 5) både økodesignkrav og energimerkekrav.  

Kommisjonen vurderer at både alternativ 3 og 5 har samme positive effekt i 2030, men at alternativ 5 vil ha en bedre effekt i årene før 2030. Det er derfor alternativ 5 som ligger til grunn for EU-kommisjonens forslag til forordning.

Vi har ikke grunnlag for å kvantifisere miljømessig nytte eller kostnadene i Norge av forslaget.  Deler av nytten og kostnaden ved å innføre regelverket i Norge vil komme i andre land siden produktene som er omfattet i stor grad er importert. Utover en miljømessig nytte, vil gjennomføring av forordningen i hele EØS-området styrke det indre marked og bidra til like konkurranseforhold i hele Europa. Dette vil være en fordel også for norsk næringsliv og norske forbrukere. Forordningen kan også bidra til å styrke markedet for materialgjenvunnet råvare og bidra til et større marked for reparatører og ombruksaktører.

Miljønytte av forslaget til forordning

Forslaget innebærer redusert energibruk i hele livsløpet for produktene som er omfattet. Ifølge utkastet til forordning var det totale primærenergiforbruket til mobiltelefoner, trådløse telefoner og nettbrett i EU på 39,5 TWh i 2020 i et livsløpsperspektiv. Det forventes at den kombinerte effekten av økodesignkravene og energimerkeforordningen vil redusere primærenergibruken til 25,4 TWh i 2030, mot 39,3 TWh i 2030 i et scenario uten disse kravene. 

Det påpekes i EUs underlagsdokumenter at produksjon av mobiltelefoner og nettbrett er svært ressurskrevende, særlig ved utvinning av materialer og produksjonsprosessen. Design som sikrer økt levetid, ombruk og materialgjenvinning, og krav om sikker datahåndtering som fjerner barrierer for innlevering av gamle produkter vil derfor ha et stort potensial for å redusere den totale miljø- og klimapåvirkningen av produktet.

Konsekvenser for næringslivet

Det foreslåtte regelverket vil ha både økonomiske og administrative kostnader for næringslivet.

For produsent/importør/forhandler

Norske produsenter og importører vil ha plikt til å sikre at produktene de setter på det norske markedet oppfylle minimumskravene i den foreslåtte forordningen. En reduksjon av salg som følge av at produktene får lenger levetid vil ha en økonomisk effekt på industrien som er knyttet til de aktuelle produktene. Mange bedrifter med produksjon i Norge vil imidlertid også omsette produkter internasjonalt. Dersom disse bedriftene fortsatt ønsker å ha tilgang til det europeiske markedet, må de oppfylle kravene i det foreslåtte regelverket, uavhengig av om reglene gjennomføres i Norge eller ikke. For disse vil selve gjennomføringen i norsk regelverk derfor ikke medføre administrative eller økonomiske konsekvenser utover endringene som allerede følger av EUs nye krav. Produksjon av produktene som er omfattet av de foreslåtte kravene foregår i all hovedsak utenfor Norge, og endret forbruksmønster vil derfor hovedsakelig merkes hos norske importører og forhandlere. Vi antar at eventuelle økte kostnader i hvert fall delvis vil veltes over på pris ved salg til forbruker.

For aktører innen reparasjon, ombruk og materialgjenvinning

Endret forbruksmønster hvor produktene får lengre levetid, blant annet som følge av reparasjon og ombruk, vil kunne gi økt etterspørsel etter reparatører og ombruksaktører. Videre vil design for økt materialgjenvinning kunne bidra økonomisk positivt for behandlere av de kasserte produktene.

Konsekvenser for forbrukerne

Forbrukere kan oppleve noe økte kostnader per produkt som følge av økodesignkravene, men som følge av produktene vil leve lenger, antar vi at totalkostnaden vil gå ned. Videre antar vi at prisene på brukte produkter vil gå ned som følge at ombruksmarkedet vil øke.  

Konsekvenser for offentlig forvaltning

Gjennomføring av forordningen vil medføre mindre administrative kostnader til å gjennomføre forordningen i norsk rett, veilede og føre tilsyn med kravene. Det vil ikke være noen konsekvenser av betydning for kommune eller fylkeskommune.

Sakkyndige instansers merknader

Utkast til forordning ble lagt på høring på NVEs nettsider 31. mai 2021 for innhenting av synspunkt. Det kom ingen innspill til denne høringen. Oppdatert utkast til forordning ble lagt på høring på Miljødirektoratets nettside 18. oktober 2022: Høring av økodesignkrav til mobiltelefoner, smarttelefoner og nettbrett. Det kom ett innspill fra Naturvernforbundet og Restarters Norway. De ønsker en horisontal utvidelse av økodesigndirektivet velkomment og har noen detaljerte, konkrete innspill til forslaget.   

Ansvaret for denne rettsakten er overført fra NVE til Miljødirektoratet. Dette foreløpige posisjonsnotatet er en videreføring av faktanotatet som er opprettet av NVE tidligere. Produktgruppen er blant Miljødirektoratets prioriterte produkter for særskilt oppfølging, som innebærer at Miljødirektoratet følger EU-kommisjonens arbeid tettere.

Forordningen pålegger krav til mobiltelefoner og nettbrett som settes på EUs marked. Den er hjemlet i økodesigndirektivet, som igjen er hjemlet i EU-traktatens artikkel 114 og er innlemmet i EØS-avtalen. Siden forordningen anses av betydning for det indre marked og er en underliggende rettsakt til et direktiv innlemmet i EØS-avtalen, vurderes den som EØS-relevant.  

Vurdering

Det er på dette tidspunktet ingen mulighet til å påvirke innholdet i forslaget til forordning. En gjennomføring i Norge innebærer en harmonisering med EUs økodesignregelverk og ingen særnorske krav. Kravene er viktig for å redusere klima- og miljøbelastningen fra disse produktene.

Det antas at forordningen ikke vil ha noen negative konsekvenser av betydning for Norge. Det har ikke vært fremmet norske innspill som omhandler særnorske behov eller behov for tilpasningstekst.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Andre opplysninger

• Forordningen er publisert i EU-registeret Comitology Register: Comitology Register (europa.eu)

Forskriftskomitéens medlemmer stemte 18. november 2022 i favør av forordningen.

Regelverksprosessen under økodesign følger prosedyren for underliggende rettsakter med kontroll ("regulatory with scrutiny") som innebærer at EU-kommisjonens rettsakt nå vurderes av Rådet og Europaparlamentet. De hadde frist til 1. mai 2023 for å uttale seg. Dersom det ikke kommer innvendinger vil EU-kommisjonens forslag vedtas endelig og publiseres i official journal.