BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 17.10.2023)

Bakgrunn

Denne saken er knyttet til økodesigndirektivet (2009/125/EF). Direktivet er sammen med energimerkeforordningen virkemidler for å redusere energirelaterte produkters miljøbelastning i hele deres livssyklus, og for å gi forbrukeren mulighet til å velge det mest energieffektive produktet på markedet. Økodesigndirektivet, med underliggende forordninger, pålegger produsenter og importører i EU-markedet kun å bringe i omsetning produkter som lever opp til kravene. Produkter som tilfredsstiller kravene, skal være CE-merket. Energikrav til produkter er et av flere virkemidler for å nå EUs overordnede energieffektiviserings- og klimamål. Les mer om dette på NVEs nettsider.

Sammendrag av innhold

Forordningen er utfyllende regler fra Europakommisjonen til Råds- og Parlamentsforordning 2009/125/EF og den omhandler økodesignkrav til anlegg for romoppvarming og anlegg for rom- og tappevannsoppvarming. 

Forordningen som revideres er nr. 813/2013.   Virkeområdet for forordningsutkastet er hydronisk (vannbåren) sentraloppvarmingsanlegg og anlegg for både rom- og tappevannsoppvarming. Produktene som inngår i virkeområdet er anlegg (kjeler og  kombikjeler) som fyres med direktevirkende elektrisitet eller fossilt brensel (gass, olje), elektriske eller termisk drevne varmepumper, kraftvarmeanlegg (kogenerering) samt hybridanlegg (elektrisk varmepumpe kombinert med kjeler som fyres med fossilt brensel). Det er også lagt til rette for hydrogen som erstatning for fossil gass. 

Eksempel på foreslåtte endringer:

• Virkeområdet utvides oppad til anlegg med en nominell varmeytelse ≤ 1 MW (grensen i gjeldende forordning er ≤ 400 kW) 
• En ny artikkel 6 om omgåelse av regelverket (Circumvention) introduseres.
  •  Det er forbudt å bringe i omsetning produkter som er utformet slik at produktets ytelse automatisk endres til det bedre under testing. Videre skal ikke produktets energiforbruk, eller deklarerte verdier for andre parametere, forverres etter en programvareoppdatering uten at det først er innhentet en tillatelse fra sluttbruker.
• Primærenergifaktoren (PEF) reduseres til 2,1. I praksis representerer dette en virkningsgrad på 47,6% for et gjennomsnittlig kraftverk i EU.  
• Energieffektivitetskravene oppdateres eller skjerpes i henhold til ny PEF. Direktevirkende elektriske kjeler, som er av særnorsk interesse, har et krav om 43% virkningsgrad. 
• Krav om overvåking og innrapportering (til Kommisjonen) av anleggets energibruk.
  • Tyske feltstudier har vist at det kan være et betydelig sprik mellom sertifiserte og reelle effektiviteter for f.eks gasskjeler og varmepumper. Hensikten med overvåking vil være å måle effekten av forordningen, effektivisere de underliggende testprosedyrene samt å bedre kunne fastslå det virkelige oppvarmingsbehovet i bygninger i EU.  
• I produktinformasjonen skal det bla informeres om at anlegget er "H2-ready" dersom det innen to timer kan svitsje fra fyring med naturgass til effektiv og sikker fyring med 100% hydrogen.

• Det introduseres sirkulærøkonomikrav:

  • Krav om tilgang på nødvendige reservedeler.
  • Maksimum lengde på leveringstid for reservedeler.
  • Tilgang på informasjon om reparasjon og vedlikehold av produktet.
  • Krav om demontering av produktet med tanke på materialgjenvinning og resirkulering uten å forårsake forurensning.

   

Merknader
Rettslige konsekvenser

Økodesigndirektiv II ble innlemmet i EØS-avtalen i 1.7.2011 ved EØS-komitebeslutning nr. 67/2011 og er gjennomført i norsk rett gjennom økodesignforskriften som trådte i kraft 1. mars 2011. Når den reviderte forordningen blir tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i økodesignforskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget til revidert forordning ble lagt ut på høring  på NVEs nettsider den 3.8.2021. Det kom ikke inn noen skriftlige innspill innen høringsfristen. Den 9. september avholdt NVE også et høringsmøte med norske produsenter om forslagene til reviderte økodesign- og energimerkeforordninger for anlegg til romoppvarming og varmtvannsberedere. De oppmøtte produsentene (OSO, Høiax) hadde sin hovedinteresse i varmtvannsberedere, men de stilte seg litt kritiske til kravet om overvåking og rapportering av romoppvarmingsanleggenes energibruk, men utover dette hadde de ingen særskilte kommentarer.   

Vurdering

Produktgruppen er prioritert for særskilt oppfølging hos NVE. Det er foreslått noe skjerpede energikrav til direktevirkende elektriske kjeler, men kravene er fremdeles oppnåelige. For kombikjeler er det foreslått et energikrav på 45% for tappevannsdelen i størrelsen 2XL. Det samme kravet er foreslått for dedikerte elektriske varmtvannsberedere i samme størrelse.

Status

Rettsakten er ikke vedtatt i EU.

Forslaget til revidert økodesignforordning for anlegg til romoppvarming ble diskutert i  Samrådsforum den 27.4.2023.  Kommisjonen har tentativt planlagt å vedta den endelige forordningen i 4. kvartal 2023.