Krav til miljøvennlig utforming av store rentvannspumper
(Under vurdering) Kommisjonsforordning om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/32/EF om krav til miljøvennlig utforming av store rentvannspumper
(Under consideration) Commission Regulation implementing Directive 2005/32/EC of the European Parliament and of the Council with regard to ecodesign requirements for large clean water pumps
EØS-notat offentliggjort 27.1.2013
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 6.5.2013)
Sammendrag av innhold
Den 26. juni 2012 publiserte EU en forordning om krav til miljøvennlig utforming av vannpumper.
I de tilfeller hvor pumpen drives av en elektrisk motor er kravene allerede fastlagt i forordningen (EF) 640/2009. I den nye forordningen settes det bare krav til pumpens hydrauliske ytelse og omfatter følgelig ikke den enheten (eks. motoren) som driver selve pumpen. En rekke pumper er del av/komponent i andre systemer og som sådan vil de normalt ikke tilbys for salg i et marked. Også disse pumpene omfattes av reguleringen.
Samlet var energibruk til pumper i EU energi tilsvarende ca. 109 TWh i 2005. Frem til 2020 forventes dette å øke til 136 TWh. Potensialet for kosteffektiv forbedring av pumpene er i størrelsesorden 20 % til 30%. Frem til år 2020 beregnes det en energibesparelse på 3,3 TWh sammenlignet med om det ikke ble gjennomført økodesignkrav til vannpumper.
Forordningen omfatter følgende typer pumper til rent vann:·
End suction own bearing (ESOB), End suction closed coupled (ESCC), End suction closed coupled inline (ESCCi), Vertical multistage (MS-V og Submersible multistage (MSS)
For alle typer pumper er det i forordningen beskrevet nærmere tekniske spesifikasjoner som skal være oppfylt for at produktet er omfattet.
Følgende vannpumper er unntatt fra kravene i forordningen:
• Pumper spesielt designet for å pumpe rent vann under 10 grader Celcius og over 120 grader Celcius.
• Vannpumper for brannslukking
• Displacement water pumps (fortregningspumper)
• Self-priming water pumps (Vannpumper som kan starte og/eller operere når den bare delvis er fylt med vann.)
Økodesignkrav:
Det stilles minstekrav til produktenes energieffektivitet (energieffektivitetsindeks på minst 0,10 i Trinn 1 og 0,40 i Trinn 2.
Det stilles krav om informasjon på hjemmeside mv. Kravene foreslås innført i to trinn, så Trinn 1 har virkning fra 1. januar 2013 og Trinn 2 fra 1. januar 2015.
Hjemmel i EU-traktaten:
Hovedrettsakten – direktiv 2009/125/EF (økodesigndirektivet) – er hjemlet i Traktat om den Europeiske Union (TEU), EU-traktatens artikkel 95
Hovedrettsakten – direktiv 2010/30/EU (energimerkedirektivet) – er hjemlet i Traktat om den Europeiske Unions Funksjonsmåte (TEUF- traktaten), artikkel 194 (2).Gjeldende
norsk lovgivning og politikk på Økodesignområdet Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1976-06-11 nr 79: Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) med underliggende forskrift 2011.02.23 nr 0190: Forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften).
Rettslige konsekvenser for Norge. Vil gjennomføring medføre endring i norsk lovgivning eller annet regelverk? Hvilke lover/forskrifter må i så fall endres? Økodesigndirektiv II (direktiv 2009/125/EF) ble innlemmet i EØS-avtalen i 1.7.2011 ved EØS-komite-beslutning nr. 67/2011 og er gjennomført i norsk rett gjennom forskrift 23. februar nr 190 om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften) som trådte i kraft 1. mars 2011. Gjennomføring av kommisjonsforordning Nr. 547 /2012 vil skje gjennom endringer i økodesignforskriften.
Får rettsakten administrative konsekvenser for Norge?
Gjennomføringen av det stadig økende antall forordninger under økodesigndirektivet og energimerkedirektivet vil på lenger sikt kunne medføre administrative konsekvenser for Norge.
Får rettsakten økonomiske konsekvenser i Norge for offentlige myndigheter?
Gjennomføring av stadig flere forordninger under økodesigndirektivet vil på lenger sikt medføre behov for økte administrative ressurser grunnet nye forpliktelser forbundet med tilsyn informasjon om regelverk (indirekte utgifter).
Rettsakten krever forskriftsendring som vurderes å ikke gripe vesentlig inn i norsk handlefrihet og kan derfor grupperes i gruppe 2.
Merknader
Ingen bemerkninger
Sakkyndige instansers merknader
Ingen bemerkninger
Vurdering
Kravene i forordningen vurderes ikke å få særlige konsekvenser for Norge i forhold til andre europeiske land.
Andre opplysninger
Dette notatet er skrevet på bakgrunn av dokumenter offentliggjort forut for første stakeholdermøte.
Status
Forordning vetatt av Kommisjoen 11. juli 2012.
Sammendrag av innhold
Den 26. juni 2012 publiserte EU en forordning om krav til miljøvennlig utforming av vannpumper.
I de tilfeller hvor pumpen drives av en elektrisk motor er kravene allerede fastlagt i forordningen (EF) 640/2009. I den nye forordningen settes det bare krav til pumpens hydrauliske ytelse og omfatter følgelig ikke den enheten (eks. motoren) som driver selve pumpen. En rekke pumper er del av/komponent i andre systemer og som sådan vil de normalt ikke tilbys for salg i et marked. Også disse pumpene omfattes av reguleringen.
Samlet var energibruk til pumper i EU energi tilsvarende ca. 109 TWh i 2005. Frem til 2020 forventes dette å øke til 136 TWh. Potensialet for kosteffektiv forbedring av pumpene er i størrelsesorden 20 % til 30%. Frem til år 2020 beregnes det en energibesparelse på 3,3 TWh sammenlignet med om det ikke ble gjennomført økodesignkrav til vannpumper.
Forordningen omfatter følgende typer pumper til rent vann:·
End suction own bearing (ESOB), End suction closed coupled (ESCC), End suction closed coupled inline (ESCCi), Vertical multistage (MS-V og Submersible multistage (MSS)
For alle typer pumper er det i forordningen beskrevet nærmere tekniske spesifikasjoner som skal være oppfylt for at produktet er omfattet.
Følgende vannpumper er unntatt fra kravene i forordningen:
• Pumper spesielt designet for å pumpe rent vann under 10 grader Celcius og over 120 grader Celcius.
• Vannpumper for brannslukking
• Displacement water pumps (fortregningspumper)
• Self-priming water pumps (Vannpumper som kan starte og/eller operere når den bare delvis er fylt med vann.)
Økodesignkrav:
Det stilles minstekrav til produktenes energieffektivitet (energieffektivitetsindeks på minst 0,10 i Trinn 1 og 0,40 i Trinn 2.
Det stilles krav om informasjon på hjemmeside mv. Kravene foreslås innført i to trinn, så Trinn 1 har virkning fra 1. januar 2013 og Trinn 2 fra 1. januar 2015.
Hjemmel i EU-traktaten:
Hovedrettsakten – direktiv 2009/125/EF (økodesigndirektivet) – er hjemlet i Traktat om den Europeiske Union (TEU), EU-traktatens artikkel 95
Hovedrettsakten – direktiv 2010/30/EU (energimerkedirektivet) – er hjemlet i Traktat om den Europeiske Unions Funksjonsmåte (TEUF- traktaten), artikkel 194 (2).Gjeldende
norsk lovgivning og politikk på Økodesignområdet Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1976-06-11 nr 79: Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) med underliggende forskrift 2011.02.23 nr 0190: Forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften).
Rettslige konsekvenser for Norge. Vil gjennomføring medføre endring i norsk lovgivning eller annet regelverk? Hvilke lover/forskrifter må i så fall endres? Økodesigndirektiv II (direktiv 2009/125/EF) ble innlemmet i EØS-avtalen i 1.7.2011 ved EØS-komite-beslutning nr. 67/2011 og er gjennomført i norsk rett gjennom forskrift 23. februar nr 190 om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften) som trådte i kraft 1. mars 2011. Gjennomføring av kommisjonsforordning Nr. 547 /2012 vil skje gjennom endringer i økodesignforskriften.
Får rettsakten administrative konsekvenser for Norge?
Gjennomføringen av det stadig økende antall forordninger under økodesigndirektivet og energimerkedirektivet vil på lenger sikt kunne medføre administrative konsekvenser for Norge.
Får rettsakten økonomiske konsekvenser i Norge for offentlige myndigheter?
Gjennomføring av stadig flere forordninger under økodesigndirektivet vil på lenger sikt medføre behov for økte administrative ressurser grunnet nye forpliktelser forbundet med tilsyn informasjon om regelverk (indirekte utgifter).
Rettsakten krever forskriftsendring som vurderes å ikke gripe vesentlig inn i norsk handlefrihet og kan derfor grupperes i gruppe 2.
Merknader
Ingen bemerkninger
Sakkyndige instansers merknader
Ingen bemerkninger
Vurdering
Kravene i forordningen vurderes ikke å få særlige konsekvenser for Norge i forhold til andre europeiske land.
Andre opplysninger
Dette notatet er skrevet på bakgrunn av dokumenter offentliggjort forut for første stakeholdermøte.
Status
Forordning vetatt av Kommisjoen 11. juli 2012.