BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 5.6.2023)

Bakgrunn

Denne saken er knyttet til økodesigndirektivet. Direktivet er sammen med energimerkeforordningen virkemidler for å redusere energirelaterte produkters miljøbelastning i hele deres livssyklus, og gi forbrukeren mulighet til å velge det mest energieffektive produktet på markedet. Økodesigndirektivet, med underliggende forordninger, pålegger produsenter og importører i EU-markedet kun å bringe i omsetning produkter som lever opp til kravene. Produkter som tilfredsstiller kravene, skal være CE-merket. Energikrav til produkter er et av flere virkemidler for å nå EUs overordnede energieffektiviserings- og klimamål. Les mer om dette på NVEs nettsider.

Det er artikkel 103-forbehold på denne rettsakten fordi det foreløpig mangler lovhjemmel for å gjennomføre dette regelverket. 

Sammendrag av innhold

Forordningen 2019/1784 om sveiseutstyr er utfyllende regler fra Europakommisjonen til Råds- og Parlamentsdirektiv 2009/125/EF. Produktgruppen er ny i økodesignsammenheng. Virkeområdet for forordningen er elektrisk nettdrevet sveiseutstyr. Sveiseutstyr som utelukkende får strøm fra en motor eller batterier, er ikke omfattet. Forordningen lister opp ved hvilke sveisemetoder den gjør seg gjeldende. Videre er det gjort noen unntak for enkelte sveisemetoder. 

Forordningen stiller energieffektivitetskrav, informasjonskrav og ressurseffektivitetskrav knyttet til reparasjon og håndtering av utrangerte produkter, samt kritiske råmaterialer. Det stilles sirkulær økonomikrav til sveiseutstyr. Sveiseutstyr skal utformes slik at det lettere kan repareres og lettere kan demonteres med sikte på gjenbruk og resirkulering. Det stilles krav om tilgang til reservedeler, profesjonelle reparatørers tilgang til reparasjons- og vedlikeholdsinformasjon, demontering av produktet på en minst mulig ødeleggende måte og med bruk av vanlig verktøy. I artikkel 8 Review sies det at ved ny gjennomgang av forordningen (senest fem år etter ikrafttredelse) skal man se på muligheten for å inkludere ytterligere sirkulærøkonomiaspekter i forordningen.

Forordning 2019/1784 får virkning 1. januar 2021 i EU. 

Det anslås at økodesignkravene i forordningen vil gi årlige energibesparelser på 1,09 TWh/år i 2030 i EU, tilsvarende en samlet årlig besparelse på omtrent 0,27 Mt CO2-ekvivalenter. 

Økodesignkrav:

• Energieffektivitetskrav har virkningsdato 1. januar 2023.
• Ressurseffektivitetskrav har virkningsdato 1. januar 2021.
• Informasjonskrav har virkningsdato 1. januar 2021.

I likhet med de fleste nye økodesign produktforordninger og revisjoner av gjeldende forordninger, inneholder den aktuelle forordningen en ny bestemmelse om forbud mot omgåelse av regelverket (artikkel 6 Circumvention). Det er forbudt å bringe i omsetning produkter som er designet slik at produktets ytelse automatisk endres til det bedre under testing i den hensikt å oppnå bedre verdier for ulike parametere. Den samme bestemmelsen sier at sveiseutstyrets energiforbruk ikke skal øke som følge av en programvareoppdatering, uten at produsenten eller importøren har innhentet eksplisitt tillatelse på forhånd fra sluttbrukeren.

Merknader

Hovedrettsakten - direktiv 2009/125/EF (økodesigndirektivet) - er hjemlet i Traktat om den Europeiske Union (TEU), EU-traktatens artikkel 95.

Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1976-06-11 nr 79: Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) med underliggende forskrift 2011.02.23 nr 0190: Forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften). Økodesigndirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen i 1.7.2011 ved EØS-komite-beslutning nr. 67/2011 og er gjennomført i norsk rett gjennom økodesignforskriften som trådte i kraft 1. mars 2011.

Rettslige konsekvenser

Økodesigndirektiv II ble innlemmet i EØS-avtalen i 1.7.2011 ved EØS-komite-beslutning nr. 67/2011 og er gjennomført i norsk rett gjennom økodesignforskriften som trådte i kraft 1. mars 2011. Når forordningen er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i økodesignforskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Summen av energibesparelsene i EU fra økodesignforordningen for sveiseutstyr er beregnet til 1,09 TWh/år i 2030.

Forslaget om gjennomføring i norsk rett innebærer at kravene i forordningen må være overholdt for at et produkt som omfattes av forordningen skal kunne bringes i omsetning eller tas i bruk i Norge. Kravene vil ikke gjelde produkter som allerede er gjort tilgjengelig med tanke på distribusjon eller anvendelse eller som er tatt i bruk på EØS-markedet før kravene tar til å gjelde.

For produsenter og installatører vil det kunne komme kostnader for å teste at produktene er i samsvar med regelverket. For forhandlere vil det kunne komme administrative byrder i form av opplæring i det nye regelverket. For sluttbrukere vil anskaffelseskostnaden kunne øke noe. Samtidig vil fordeler som økte inntekter, redusert energibruk og tilgang på reservedeler veie opp for kostnadene. 

På EU-nivå er det dermed lagt til grunn at kostnadene er lavere enn de besparelser som oppnås ved energieffektiviseringen. 

For NVE, vil gjennomføringen av økodesignforordningen innebære økte økonomiske kostnader og administrative oppgaver knyttet til tilsyn og informasjonsarbeid. Bransjen vil være forpliktet til å medvirke til gjennomføringen av tilsyn, og i enkelte tilfeller til å bære kostnadene med å få gjennomført tilsynet. Kostnadene for det offentlige og for næringslivet i forbindelse med dette vil avhenge av omfanget av tilsynsvirksomheten.

NVE vurderer at reglene ikke vil få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for myndigheter/foretak/forbrukere. 

Sakkyndige instansers merknader

Utkast til forordning ble lagt ut på høring på NVEs nettsider 18. desember 2018. Ingen høringsinnspill kom inn.

Sveiseutstyr er ikke blant NVEs prioriterte produktgrupper for særskilt oppfølging.

Vurdering

NVE har ikke mottatt innspill som tilsier at rettsakten ikke kan vurderes som akseptabel. NVE antar derfor at rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten ble vedtatt i EU den 1. oktober 2019.

Produktet er ikke blant NVEs prioriterte produkter og NVE har derfor ikke deltatt i ekspertgrupper eller sendt inn posisjoner. 

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for energi der berørte departementer er representert (21.05.2019).