Forordningen stiller energieffektivitetskrav, informasjonskrav og krav knyttet til reparasjon og håndtering av utrangerte produkter, samt kritiske råmaterialer. Produktene skal designes slik at de lettere kan repareres og lettere kan demonteres med sikte på gjenbruk og resirkulering. Det stilles krav om tilgang til reservedeler, profesjonelle reparatørers tilgang til reparasjons- og vedlikeholdsinformasjon, demontering av produktet på en minst mulig ødeleggende måte og med bruk av vanlig verktøy.

I likhet med de fleste nye økodesign produktforordninger og revisjoner av gjeldende forordninger, inneholder den aktuelle forordningen en ny bestemmelse om forbud mot omgåelse av regelverket (artikkel 6 Circumvention). Det er forbudt å bringe i omsetning produkter som er designet slik at produktets ytelse automatisk endres til det bedre under testing i den hensikt å oppnå bedre verdier for ulike parametere. Den samme bestemmelsen sier at sveiseutstyrets energiforbruk ikke skal øke som følge av en programvareoppdatering, uten at produsenten eller importøren har innhentet eksplisitt tillatelse på forhånd fra sluttbrukeren.

• Forordningen skal gjelde fra 1. januar 2021.

• Energieffektivitetskrav har virkningsdato 1. januar 2023

• Ressurseffektivitetskrav har virkningsdato 1. januar 2021

• Informasjonskrav har virkningsdato 1. januar 2021.

Det anslås at forordningen vil gi årlige energibesparelser på 1,09 TWh fram mot 2030 i EU.

Merknader
Hovedrettsakten - direktiv 2009/125/EF (økodesigndirektivet) - er hjemlet i Traktat om den Europeiske Union (TEU), EU-traktatens artikkel 95.

Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1976-06-11 nr 79: Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) med underliggende forskrift 2011.02.23 nr 0190: Forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften). Økodesigndirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen i 1.7.2011 ved EØS-komite-beslutning nr. 67/2011 og er gjennomført i norsk rett gjennom økodesignforskriften som trådte i kraft 1. mars 2011.

Rettslige konsekvenser
Økodesigndirektiv II ble innlemmet i EØS-avtalen i 1.7.2011 ved EØS-komite-beslutning nr. 67/2011 og er gjennomført i norsk rett gjennom økodesignforskriften som trådte i kraft 1. mars 2011. Gjennomføring av kommisjonsforordning nr. 2019 /xxx vil skje gjennom endringer i økodesignforskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Reglene forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for myndigheter/foretak/forbrukere.

Sakkyndige instansers merknader
Utkast til forordning ble lagt ut på høring på NVEs nettsider 18. desember 2018. Ingen høringsinnspill kom inn.

Revisjonen har ikke vært blant NVEs prioriterte produktgrupper de senere årene og NVE har derfor ikke deltatt aktivt i prosessen.

NVE vurderer forordningen til å være EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Det konkluderes med at rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.

Status
Utkast til forordningen ble behandlet i forskriftskomiteen 28. januar 2019. Forordningen omfattes av prosedyren Regulatory with Scrutiny (art. 5a par. 1-5) og er sendt til Europaparlamentet og Rådet med frist for tilbakemelding 7. juni 2019.