BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 26.5.2014)

Sammendrag av innhold

Rettsakten er en ny forordning under økodesigndirektivet som er innlemmet i EØS-avtalen.

Økodesigndirektivet (2009/125/EF) er et av EUs virkemidler for å nå 20-20-20-målene og setter rammer for regelverk om krav til miljøvennlig utforming av produkter. Økodesigndirektivet pålegger produsenter og importører i EU-markedet kun å bringe produkter i omsetning som lever opp til kravene. Forordningene fastsetter minstekrav til produkters energieffektivitet og kan i tillegg sette krav til miljøaspekter og forbruk av ressurser (eks vann). Produsent skal utstyre produktet med CE-merket som indikasjon på at alle relevante krav er oppfylt.

Produktene som omfattes:

• Elektriske tørketromler
• Gassfyrte tørketromler
• Innbygningstørketromler (uansett energikilde)

Det skilles mellom utluftningstørketromler (ventilerer og blåser den fuktige luften ut) og kondenstørketromler (kondenserer fukten til vann i en balje).

Merknader

Hovedrettsakten – Direktiv 2009/125/EF (økodesigndirektivet) – er hjemlet i EU-traktatens artikkel 95.

Økodesigndirektivet er implementert i norsk lovgivning som økodesignforskriften, hjemlet i produktkontrolloven.

Den aktuelle forordningen hører hjemme under økodesigndirektivet og vil når den eventuelt vedtas innlemmet i EØS-avtalen bli tatt inn norsk regelverk som en forskriftsendring i økodesignforskriften. Den ferdige rettsakten fra EU antas å tilhøre gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).

Norske myndigheter er forpliktet til å utføre markedstilsyn med produktene som omfattes av økodesigndirektivet. Dette innebærer butikkontroller, dokumentkontroller og laboratorietesting av stikkprøver blant produktene på markedet. Avhengig av hvilken finansieringsløsning som velges i framtiden for tilsynet vil de administrative og økonomiske konsekvensene fordele seg mellom den ansvarlige for produktet og norske myndigheter. Generelt øker antallet produkter som omfattes av direktivet fortløpende med hver nye forordning og dette øker behovet for tilsyn fra norske myndigheter. Rettsakten innebærer derfor indirekte utgifter for det offentlige.

Vurdering

Forordningen vurderes å være EØS-relevant og akseptabel.

Gjennomføringen av forordningen i norsk rett vil ikke kreve lovendringer, men gjennomføres ved en forskrift hjemlet i produktkontrolloven § 4a.

Status

Den endelige forordningen ble publisert i Official Journal 12. september 2012. Forordningen trådte i kraft 20 dager etter og de første kravene gjelder i EU fra 1. november 2013. Norge inkorporerer forordningen gjennom et eget EØS-vedtak. EØS-vedtaket var 3.5.2013, og den trådte i kraft i EØS den 4.5.2013. Forordningen anvendes i Norge fra 1.7.2013.