Virkeområdet for forordningen er elektroniske skjermer, for eksempel fjernsyn, dataskjermer, digitale fotorammer og digitale skilter.

Økodesignforordningen stiller bla. energieffektivitetskrav, materialeffektivtetskrav, funksjonskrav og informasjonskrav. Material- og informasjonskravene skal understøtte EUs sirkulærøkonomisatsing. Eksempel på slike krav er design av produktet med tanke på reparasjon og gjenbruk samt fremtidig enkel demontering, resirkulering og gjennvinning, merking av bestemte typer plast og gifter og informasjon til profesjonelle reparatører. Det settes også et forbud mot bruk av halogene flammehemmere i plastikkinnfatningen for elektroniske skjermer.

Som i de fleste reviderte og nye økodesignforordninger som vil komme i tiden fremover, er det tatt inn en ny bestemmelse som forbyr omgåelse av regeleverket (article 6 Circumvention and software updates).

Virkningsdatoer

1.mars 2021: Energieffektivitetskrav for påslått tilstand,tillatte spillerom og tilpasninger for utregning av energieffektivtet, funksjonskrav, energikrav til hviletilstand og av-tilstand, materialeffektivitetskrav, krav om tilgang til informasjon om tilgjengelige programvareoppdateringer.

1. mars 2023: Energieffektivitetskrav for påslått tilstand skjerpes.

Merknader
Hovedrettsakten – Direktiv 2009/125/EF (økodesigndirektivet) – er hjemlet i EU-traktatens artikkel 95.

Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1976-06-11 nr 79: Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) med underliggende forskrift 2011.02.23 nr 0190: Forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften).

Rettslige konsekvenser
Økodesigndirektiv II ble innlemmet i EØS-avtalen i 1.7.2011 ved EØS-komitebeslutning nr. 67/2011 og er gjennomført i norsk rett gjennom økodesignforskriften som trådte i kraft 1. mars 2011.

Når forordningen er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i økodesignforskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Kommisjonen anslår at energimerkeforordningen og den korresponderende økodesignforordningen for skjermer til sammen vil bidra til en elektrisitetsbesparelse på 39 TWh/år i EU i 2030.

Gjennomføring i norsk rett innebærer at kravene i forordningen må være overholdt for at et produkt som omfattes av forordningen skal kunne bringes i omsetning eller tas i bruk i Norge. Kravene vil ikke gjelde produkter som allerede er gjort tilgjengelig med tanke på distribusjon eller anvendelse eller som er tatt i bruk på EØS-markedet før kravene tar til å gjelde.

For produsenter av produktene som omfattes, antas det at de nye kravene til produktutforming kan medføre økte kostnader ved eventuelle omlegginger av produksjonsmetoder. På EU-nivå er det lagt til grunn at kostnadene er lavere enn de besparelser som oppnås ved energieffektiviseringen. For forbrukerne antas det at innkjøpsprisen ikke økes vesentlig.

For NVE vil gjennomføringen av økodesignforordningen innebære økte økonomiske kostnader og administrative oppgaver knyttet til tilsyn og informasjonsarbeid. Bransjen vil være forpliktet til å medvirke til gjennomføringen av tilsyn, og i enkelte tilfeller til å bære kostnadene med å få gjennomført tilsynet. Kostnadene for det offentlige og for næringslivet i forbindelse med dette vil avhenge av omfanget av tilsynsvirksomheten.

Reglene forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for myndigheter/foretak/forbrukere.

Sakkyndige instansers merknader
Saken ble lagt ut på høring 02.07. 2015 forut for behandling i samrådsforum og den 30.11.2018 i forbindelse med behandling i forskriftskomiteen den 19.12.2018. NVE mottok ingen høringsinnspill ved noen av høringene.

NVE vurderer forordningen til å være EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger
Selv om medlemslandene stemte for et slikt forbud i økodesign forskriftskomiteen 19. desember 2018, frykter tilhengere av forbudet at EU-parlamentet vil motsette seg forbudet. EUs flammehemmerindustri skal ha drevet lobbyvirksomhet for å få fjernet forbudet, men de lyktes ikke.

Det konkluderes med at rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.

Status
EU-kommisjonen vedtok forordningen 1. oktober 2019.

Produktet er ikke blant NVEs prioriterte produkter og vi har derfor ikke deltatt i ekspertgrupper eller sendt inn norske posisjoner.

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for energi der berørte departementer er representert (20.3.2019).