Krav til miljøvennlig utforming av vannpumper
Kommisjonsforordning (EU) nr. 547/2012 av 25. juni 2012 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/125/EF angående krav til miljøvennlig utforming av vannpumper
Commission Regulation (EU) No 547/2012 of 25 June 2012 implementing Directive 2009/125/EC of the European Parliament and of the Council with regard to ecodesign requirements for water pumps
Norsk forskrift kunngjort 4.6.2013
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 17.11.2013)
Sammendrag av innhold
Den 26. juni 2012 publiserte EU en forordning om krav til miljøvennlig utforming av vannpumper.
I de tilfeller hvor pumpen drives av en elektrisk motor er kravene allerede fastlagt i forordningen (EF) 640/2009.
I den nye forordningen settes det bare krav til pumpens hydrauliske ytelse og omfatter følgelig ikke den enheten (eks. motoren) som driver selve pumpen.
En rekke pumper er del av/komponent i andre systemer og som sådan vil de normalt ikke tilbys for salg i et marked. Også disse pumpene omfattes av reguleringen.
Samlet var energibruk til pumper i EU energi tilsvarende ca. 109 TWh i 2005. Frem til 2020 forventes dette å øke til 136 TWh. Potensialet for kosteffektiv forbedring av pumpene er i størrelsesorden 20 % til 30%.
Frem til år 2020 beregnes det en energibesparelse på 3,3 TWh sammenlignet med om det ikke ble gjennomført økodesignkrav til vannpumper.
Forordningen omfatter følgende typer pumper til rent vann:·
• End suction own bearing (ESOB),
• End suction closed coupled (ESCC),
• End suction closed coupled inline (ESCCi),
• Vertical multistage (MS-V og Submersible multistage (MSS)
Følgende vannpumper er unntatt fra kravene i forordningen:·
• Pumper spesielt designet for å pumpe rent vann under 10 grader Celcius og over 120 grader Celcius
• Vannpumper for brannslukking
• Displacement water pumps (fortregningspumper)
• Self-priming water pumps
Økodesignkrav:
Det stilles minstekrav til produktenes energieffektivitet og informasjon på hjemmeside mv.
Hjemmel i EU-traktaten:
Hovedrettsakten – direktiv 2009/125/EF (økodesigndirektivet) – er hjemlet i Traktat om den Europeiske Union (TEU), EU-traktatens artikkel 95
Gjeldende norsk lovgivning og politikk på området.
Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1976-06-11 nr 79: Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) med underliggende forskrift 2011.02.23 nr 0190: Forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften).
Rettslige konsekvenser for Norge.
Gjennomføring av delegert forordning nr. 547 /2012 vil skje gjennom endringer i økodesignforskriften for produkter.
Gjennomføringen av stadig flere delegerte kommisjonsforordninger vil medføre behov for økte økonomiske og administrative ressurser grunnet nye forpliktelser forbundet med tilsyn og informasjon om regelverk (indirekte utgifter).
Utgiftene vil delvis dekkes over statsbudsjettet og delvis dekkes av bransjen.
I de tilfeller hvor et produkt har vært gjenstand for tilsyn og resultatet viser at produktet er korrekt merket, vil staten måtte dekke utgiftene til tilsynet selv. I motsatt fall vil NVE kunne pålegge leverandøren å dekke kostnadene knyttet til tilsynet.
Rettsakten krever forskriftsendring som vurderes å ikke gripe vesentlig inn i norsk handlefrihet og kan derfor grupperes i gruppe 2.
Merknader
Ingen bemerkninger
Sakkyndige instansers merknader
Ingen bemerkninger
Vurdering
Kravene i forordningen vurderes ikke å få særlige konsekvenser for Norge i forhold til andre europeiske land.
Andre opplysninger
Dette notatet er skrevet på bakgrunn av dokumenter offentliggjort forut for første stakeholdermøte.
Status
Forordning vetatt av Kommisjoen 11. juli 2012
Sammendrag av innhold
Den 26. juni 2012 publiserte EU en forordning om krav til miljøvennlig utforming av vannpumper.
I de tilfeller hvor pumpen drives av en elektrisk motor er kravene allerede fastlagt i forordningen (EF) 640/2009.
I den nye forordningen settes det bare krav til pumpens hydrauliske ytelse og omfatter følgelig ikke den enheten (eks. motoren) som driver selve pumpen.
En rekke pumper er del av/komponent i andre systemer og som sådan vil de normalt ikke tilbys for salg i et marked. Også disse pumpene omfattes av reguleringen.
Samlet var energibruk til pumper i EU energi tilsvarende ca. 109 TWh i 2005. Frem til 2020 forventes dette å øke til 136 TWh. Potensialet for kosteffektiv forbedring av pumpene er i størrelsesorden 20 % til 30%.
Frem til år 2020 beregnes det en energibesparelse på 3,3 TWh sammenlignet med om det ikke ble gjennomført økodesignkrav til vannpumper.
Forordningen omfatter følgende typer pumper til rent vann:·
• End suction own bearing (ESOB),
• End suction closed coupled (ESCC),
• End suction closed coupled inline (ESCCi),
• Vertical multistage (MS-V og Submersible multistage (MSS)
Følgende vannpumper er unntatt fra kravene i forordningen:·
• Pumper spesielt designet for å pumpe rent vann under 10 grader Celcius og over 120 grader Celcius
• Vannpumper for brannslukking
• Displacement water pumps (fortregningspumper)
• Self-priming water pumps
Økodesignkrav:
Det stilles minstekrav til produktenes energieffektivitet og informasjon på hjemmeside mv.
Hjemmel i EU-traktaten:
Hovedrettsakten – direktiv 2009/125/EF (økodesigndirektivet) – er hjemlet i Traktat om den Europeiske Union (TEU), EU-traktatens artikkel 95
Gjeldende norsk lovgivning og politikk på området.
Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1976-06-11 nr 79: Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) med underliggende forskrift 2011.02.23 nr 0190: Forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften).
Rettslige konsekvenser for Norge.
Gjennomføring av delegert forordning nr. 547 /2012 vil skje gjennom endringer i økodesignforskriften for produkter.
Gjennomføringen av stadig flere delegerte kommisjonsforordninger vil medføre behov for økte økonomiske og administrative ressurser grunnet nye forpliktelser forbundet med tilsyn og informasjon om regelverk (indirekte utgifter).
Utgiftene vil delvis dekkes over statsbudsjettet og delvis dekkes av bransjen.
I de tilfeller hvor et produkt har vært gjenstand for tilsyn og resultatet viser at produktet er korrekt merket, vil staten måtte dekke utgiftene til tilsynet selv. I motsatt fall vil NVE kunne pålegge leverandøren å dekke kostnadene knyttet til tilsynet.
Rettsakten krever forskriftsendring som vurderes å ikke gripe vesentlig inn i norsk handlefrihet og kan derfor grupperes i gruppe 2.
Merknader
Ingen bemerkninger
Sakkyndige instansers merknader
Ingen bemerkninger
Vurdering
Kravene i forordningen vurderes ikke å få særlige konsekvenser for Norge i forhold til andre europeiske land.
Andre opplysninger
Dette notatet er skrevet på bakgrunn av dokumenter offentliggjort forut for første stakeholdermøte.
Status
Forordning vetatt av Kommisjoen 11. juli 2012