Krav til prøvetaking av landbruksplantearter og grønnsaksarter: endringsbestemmelser
Kommisjonens gjennomføringsdirektiv 2011/68/EU av 1. juli 2011 om endring av direktiv 2003/90/EF og 2003/91/EF om fastsetjing av gjennomføringstiltak for artikkel 7 i rådsdirektiv 2002/53/EF og 2002/55/EF med omsyn til kva eigenskapar som minst skal omfattast av og kva minstekrav som skal gjelde for gransking av visse sortar av jordbruksvekstar og grønsaker
Commission Implementing Directive 2011/68/EU of 1 July 2011 amending Directives 2003/90/EC and 2003/91/EC setting out implementing measures for the purposes of Article 7 of Council Directives 2002/53/EC and 2002/55/EC respectively, as regards the characteristics to be covered as a minimum by the examination and the minimum conditions for examining certain varieties of agricultural plant species and vegetable species
EØS-komitebeslutning 1.2.2013
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 6.2.2013)
Sammendrag av innhold
Rettsakten er en endring av kommisjonsdirektivene 2003/90/EF og 2003/91/EF om sortskjennetegn og bruk av disse ved DUS-testing (nyhetsprøving) av nye plantesorter av henholdsvis jordbruksvekster og grønnsaker. DUS-testing av en sort foregår i samsvar med egne retningslinjer for bruk av sortskjennetegn. EUs organ for planteforedlerrett (CPVO) utarbeider slike retningslinjer for stadig flere arter. For at disse retningslinjene skal ha gyldighet i forbindelse med DUS-testing og sortslisteopptak i de enkelte medlemsland, må dette fastsettes særskilt gjennom et kommisjonsdirektiv. For de arter der CPVO ikke har fastsatt slike retningslinjer, skal det benyttes tilsvarende retningslinjer utarbeidet av den internasjonale union for beskyttelse av nye plantesorter (UPOV). Hvilke arter der DUS-testingen skal foregå enten etter EUs eller etter UPOVs retningslinjer, framgår av vedlegg til rettsaktene. For arter utover de som EU og UPOV har retningslinjer for, gjelder nasjonale bestemmelser. De faktiske endringene i dette direktivet i forhold til 2003/90/EF og 2003/91/EF gjelder endring av hvilke arter som står oppført i hvilket vedlegg. Dette gir da oversikt over hvilke arter som skal DUS-testes etter retningslinjer utarbeidet av henholdsvis CPVO eller UPOV. I tillegg er enkelte retningslinjer blitt endret i løpet av 2011 slik at det må vises til en annen versjon av retningslinjene enn tidligere.
Merknader
Relevant regelverk i Norge er forskrift 1. oktober 1999 nr. 1069 om prøving og godkjenning av plantesorter. Nyhetsprøving i Norge utføres av Mattilsynet. Vi gjennomfører for tida nyhetsprøving kun for hvete, bygg og havre her i landet, og følger da respektive retningslinjer fra CPVO. For øvrige arter av jordbruksvekster og for grønnsaksvekster kjøpes nyhetsprøving av nye sorter fra andre land som da utfører disse også etter retningslinjer fra CPVO/UPOV. Eneste endring i denne aktuelle rettsakten som berører Norge, er fastsettelse av en ny versjon av retningslinjen for hvete. I praksis innebærer det en marginal justering av kriterier ved avlesning av sortskjennetegn for hvete i forbindelse med Mattilsynets nyhetsprøving. Andre endringer gjelder arter som ikke nyhetsprøves i Norge. Høring hos næringen har vært ansett som overflødig, og det er ikke behov for endring i norsk regelverk.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten antas ikke å få økonomiske eller administrative konsekvenser for verken Mattilsynet eller andre aktører.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Rettsakten er en endring av kommisjonsdirektivene 2003/90/EF og 2003/91/EF om sortskjennetegn og bruk av disse ved DUS-testing (nyhetsprøving) av nye plantesorter av henholdsvis jordbruksvekster og grønnsaker. DUS-testing av en sort foregår i samsvar med egne retningslinjer for bruk av sortskjennetegn. EUs organ for planteforedlerrett (CPVO) utarbeider slike retningslinjer for stadig flere arter. For at disse retningslinjene skal ha gyldighet i forbindelse med DUS-testing og sortslisteopptak i de enkelte medlemsland, må dette fastsettes særskilt gjennom et kommisjonsdirektiv. For de arter der CPVO ikke har fastsatt slike retningslinjer, skal det benyttes tilsvarende retningslinjer utarbeidet av den internasjonale union for beskyttelse av nye plantesorter (UPOV). Hvilke arter der DUS-testingen skal foregå enten etter EUs eller etter UPOVs retningslinjer, framgår av vedlegg til rettsaktene. For arter utover de som EU og UPOV har retningslinjer for, gjelder nasjonale bestemmelser. De faktiske endringene i dette direktivet i forhold til 2003/90/EF og 2003/91/EF gjelder endring av hvilke arter som står oppført i hvilket vedlegg. Dette gir da oversikt over hvilke arter som skal DUS-testes etter retningslinjer utarbeidet av henholdsvis CPVO eller UPOV. I tillegg er enkelte retningslinjer blitt endret i løpet av 2011 slik at det må vises til en annen versjon av retningslinjene enn tidligere.
Merknader
Relevant regelverk i Norge er forskrift 1. oktober 1999 nr. 1069 om prøving og godkjenning av plantesorter. Nyhetsprøving i Norge utføres av Mattilsynet. Vi gjennomfører for tida nyhetsprøving kun for hvete, bygg og havre her i landet, og følger da respektive retningslinjer fra CPVO. For øvrige arter av jordbruksvekster og for grønnsaksvekster kjøpes nyhetsprøving av nye sorter fra andre land som da utfører disse også etter retningslinjer fra CPVO/UPOV. Eneste endring i denne aktuelle rettsakten som berører Norge, er fastsettelse av en ny versjon av retningslinjen for hvete. I praksis innebærer det en marginal justering av kriterier ved avlesning av sortskjennetegn for hvete i forbindelse med Mattilsynets nyhetsprøving. Andre endringer gjelder arter som ikke nyhetsprøves i Norge. Høring hos næringen har vært ansett som overflødig, og det er ikke behov for endring i norsk regelverk.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten antas ikke å få økonomiske eller administrative konsekvenser for verken Mattilsynet eller andre aktører.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.