Krav til yte- og samvirkeevne ved overvåking av det felles europeiske luftrom: endringsbestemmelser
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 1028/2014 av 26. september 2014 om endring av gjennomføringsforordning (EU) nr. 1207/2011 om fastsettelse av krav til ytelse og samvirkningsevne for overvåkingen av Det felles europeiske luftrom
Commission Implementing Regulation (EU) No 1028/2014 of 26 September 2014 amending Implementing Regulation (EU) No 1207/2011 laying down requirements for the performance and the interoperability of surveillance for the single European sky
Norsk forskrift kunngjort 22.05.2015
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 26.6.2016)
Sammendrag av innhold
EU-Kommisjonen ga 22. november 2011 gjennomføringsforordning (EU) nr. 1207/2011 om fastsettelse av krav til ytelse og samvirkningsevne for overvåkingen av Det felles europeiske luftrom. Forordningen fastsetter nærmere krav til systemer som bidrar til yting av overvåkingsdata, deres komponenter og tilhørende prosedyrer for å sikre harmonisering av ytelse, samvirkingsevne og effektivitet innen det europeiske nettverket for lufttrafikkstyring (EATMN), samt for sivil-militær koordinering.
Forordning nr. 1207/2011 stiller krav til tjenesteytere, operatører (flyselskaper), produsenter av utstyr og systemer, forsvarets flygninger og medlemsstatene. Detaljene i disse kravene følger av EØS-notatet til forordning nr. 1207/2011. I henhold til forordning nr. 1207/2011 skal operatører utruste nye luftfartøy med nytt transponderutstyr. For å overholde dette kravet må operatørene ha tilgang til de nødvendige utstyrsspesifikasjonene minimum 24 måneder før utstyret skal tas i bruk. Spesifikasjonene ble forsinket i henhold til den opprinnelige tidsplanen som fremgikk av forordningen, og EASA (EUs luftfartsbyrå) vedtok de relevante spesifikasjonene i desember 2013. Fristen operatørene har til å installere transponderutstyret i luftfartøy må derfor utsettes. Formålet med gjennomføringsforordning (EU) nr. 1028/2014 er å endre forordning (EU) nr. 1207/2011 og fastsette nye og forlengede frister for installering av utstyret. Fristforlengelsen gjelder for operatører og medlemsstatenes statsluftfartøy.
Krav til operatører av luftfartøy
I henhold til artikkel 5 nr 4 i forordning nr. 1207/2011 skal operatørene sikre at luftfartøy som flyr iht. instrumentflygereglene (IFR) i Single Sky-området og har en MTOM (Maximum certified Take-Off Mass) over 5700 kg eller hastighet over 250 kt TAS, skal være utstyrt med sekundær radartransponder (SSR) som oppfyller krav nedfelt i forordningens Annex II part A, B, og C. I henhold til forordning nr. 1207/2011 gjaldt dette for luftfartøy med førstegangsutstedelse av luftdyktighetssertifikat 8. januar 2015 eller senere. Etter forordning nr. 1028/2014 gjelder dette kravet nå for luftfartøy med førstegangsutstedelse av luftdyktighetssertifikat 8. juni 2016 eller senere.
Etter artikkel 5 nr 5 i forordning nr. 1207/2011
Med endringen i forordning nr. 1028/2014 er fristen for å utstyre luftfartøy med SSR-transponder 7. juni 2020, for luftfartøy med førstegangsutstedelse av luftdyktighetssertifikat er den nye fristen fra 8. juni 2016. For luftfartøy med førstegangsutstedelse av luftdyktighetssertifikat før 8. januar 2015 er fristen senest 7. desember 2017.
Krav til statsluftfartøy
Etter artikkel 8 i forordning nr. 1207/2011 skal medlemsstatene sikre at statsluftfartøy som flyr iht. instrumentflygereglene (IFR) i Single Sky-området og har en MTOM over 5700 kg eller hastighet over 250 kt TAS, skal være bestykket med sekundær radartransponder (SSR) som oppfyller nærmere krav nedfelt i Annex II. Opprinnelig var fristen for dette 1. januar 2019. Med endringen i forordning nr. 1028/2014 er fristen forlenget til 7. juni 2020.
Fritak for spesifikke typer luftfartøy
Forordning nr. 1028/2014 gjør også en endring i artikkel 14 for spesifikke typer luftfartøy angitt i del C til Annex II. Tidligere gjaldt dette for luftfartøy med luftdyktighetsbevis utstedt første gang før 8. januar 2015. Etter endringen gjelder dette for disse typene luftfartøy med en førstegangsutstedelse av luftdyktighetsbevis før 8. juni 2016.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Forordningen har sin hjemmel i TFEU art. 100.
Gjennomføring av forordning 1028/2014 skal skje gjennom endring av forskrift 14. mai 2007 nr. 513 om samvirkningsevnen i Det Europeiske nett for lufttrafikkstyring. Grunnet behovet for felles europeiske frister på området, vil det ikke bli gitt noen særnasjonale bestemmelser som avviker fra forordningen ved gjennomføringen av regelverket i norsk rett. Rettsakten tilhører gruppe 2.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Kravene til transponderutstyr i luftfartøy har visse økonomiske og administrative konsekvenser, med disse følger allerde av forordning nr. 1207/2011. Denne rettsakten er allerede gjennomført i norsk rett ved forskrift 22. desember 2014 om endring av forskrift 14. mai 2007 nr. 513 om samvirkingevnen i Det europeiske nett for lufttrafikkstyring. Forordning nr. 1028/2014 gir operatører og medlemsstater en forlengelse av fristene for å installere det aktuelle transponderutstyret i de spesifikke typene luftfartøy. Forordning nr. 1028/2014 medfører dermed isolert sett ingen ytterligere økonomiske eller administrative konsekvenser.
Sakkyndige instansers merknader
Ingen merknader.
Vurdering
Luftfartstilsynet vurderer at den fristforlengelsen som operatørene ble gitt til å utstyre luftfartøy med SSR-transponderutstyr, er en nødvendig og naturlig følge av den forsinkelsen av spesifikasjonene fra EASA som skulle ligge til grunn for operatørenes anskaffelser av utstyr.
Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.
Status
Forordning nr. 1028/2011 ble vedtatt 26. september 2014. Forut for vedtakelsen ble utkast til rettsakt behandlet i Single Sky Committee hvor Samferdselsdepartementet og Luftfartstilsynet representerer Norge.
Norsk gjennomføringsforskrift vil bli sendt på ordinær høring.
Saken vil ikke bli fremlagt for Spesialutvalget for transport.
Sammendrag av innhold
EU-Kommisjonen ga 22. november 2011 gjennomføringsforordning (EU) nr. 1207/2011 om fastsettelse av krav til ytelse og samvirkningsevne for overvåkingen av Det felles europeiske luftrom. Forordningen fastsetter nærmere krav til systemer som bidrar til yting av overvåkingsdata, deres komponenter og tilhørende prosedyrer for å sikre harmonisering av ytelse, samvirkingsevne og effektivitet innen det europeiske nettverket for lufttrafikkstyring (EATMN), samt for sivil-militær koordinering.
Forordning nr. 1207/2011 stiller krav til tjenesteytere, operatører (flyselskaper), produsenter av utstyr og systemer, forsvarets flygninger og medlemsstatene. Detaljene i disse kravene følger av EØS-notatet til forordning nr. 1207/2011. I henhold til forordning nr. 1207/2011 skal operatører utruste nye luftfartøy med nytt transponderutstyr. For å overholde dette kravet må operatørene ha tilgang til de nødvendige utstyrsspesifikasjonene minimum 24 måneder før utstyret skal tas i bruk. Spesifikasjonene ble forsinket i henhold til den opprinnelige tidsplanen som fremgikk av forordningen, og EASA (EUs luftfartsbyrå) vedtok de relevante spesifikasjonene i desember 2013. Fristen operatørene har til å installere transponderutstyret i luftfartøy må derfor utsettes. Formålet med gjennomføringsforordning (EU) nr. 1028/2014 er å endre forordning (EU) nr. 1207/2011 og fastsette nye og forlengede frister for installering av utstyret. Fristforlengelsen gjelder for operatører og medlemsstatenes statsluftfartøy.
Krav til operatører av luftfartøy
I henhold til artikkel 5 nr 4 i forordning nr. 1207/2011 skal operatørene sikre at luftfartøy som flyr iht. instrumentflygereglene (IFR) i Single Sky-området og har en MTOM (Maximum certified Take-Off Mass) over 5700 kg eller hastighet over 250 kt TAS, skal være utstyrt med sekundær radartransponder (SSR) som oppfyller krav nedfelt i forordningens Annex II part A, B, og C. I henhold til forordning nr. 1207/2011 gjaldt dette for luftfartøy med førstegangsutstedelse av luftdyktighetssertifikat 8. januar 2015 eller senere. Etter forordning nr. 1028/2014 gjelder dette kravet nå for luftfartøy med førstegangsutstedelse av luftdyktighetssertifikat 8. juni 2016 eller senere.
Etter artikkel 5 nr 5 i forordning nr. 1207/2011
Med endringen i forordning nr. 1028/2014 er fristen for å utstyre luftfartøy med SSR-transponder 7. juni 2020, for luftfartøy med førstegangsutstedelse av luftdyktighetssertifikat er den nye fristen fra 8. juni 2016. For luftfartøy med førstegangsutstedelse av luftdyktighetssertifikat før 8. januar 2015 er fristen senest 7. desember 2017.
Krav til statsluftfartøy
Etter artikkel 8 i forordning nr. 1207/2011 skal medlemsstatene sikre at statsluftfartøy som flyr iht. instrumentflygereglene (IFR) i Single Sky-området og har en MTOM over 5700 kg eller hastighet over 250 kt TAS, skal være bestykket med sekundær radartransponder (SSR) som oppfyller nærmere krav nedfelt i Annex II. Opprinnelig var fristen for dette 1. januar 2019. Med endringen i forordning nr. 1028/2014 er fristen forlenget til 7. juni 2020.
Fritak for spesifikke typer luftfartøy
Forordning nr. 1028/2014 gjør også en endring i artikkel 14 for spesifikke typer luftfartøy angitt i del C til Annex II. Tidligere gjaldt dette for luftfartøy med luftdyktighetsbevis utstedt første gang før 8. januar 2015. Etter endringen gjelder dette for disse typene luftfartøy med en førstegangsutstedelse av luftdyktighetsbevis før 8. juni 2016.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Forordningen har sin hjemmel i TFEU art. 100.
Gjennomføring av forordning 1028/2014 skal skje gjennom endring av forskrift 14. mai 2007 nr. 513 om samvirkningsevnen i Det Europeiske nett for lufttrafikkstyring. Grunnet behovet for felles europeiske frister på området, vil det ikke bli gitt noen særnasjonale bestemmelser som avviker fra forordningen ved gjennomføringen av regelverket i norsk rett. Rettsakten tilhører gruppe 2.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Kravene til transponderutstyr i luftfartøy har visse økonomiske og administrative konsekvenser, med disse følger allerde av forordning nr. 1207/2011. Denne rettsakten er allerede gjennomført i norsk rett ved forskrift 22. desember 2014 om endring av forskrift 14. mai 2007 nr. 513 om samvirkingevnen i Det europeiske nett for lufttrafikkstyring. Forordning nr. 1028/2014 gir operatører og medlemsstater en forlengelse av fristene for å installere det aktuelle transponderutstyret i de spesifikke typene luftfartøy. Forordning nr. 1028/2014 medfører dermed isolert sett ingen ytterligere økonomiske eller administrative konsekvenser.
Sakkyndige instansers merknader
Ingen merknader.
Vurdering
Luftfartstilsynet vurderer at den fristforlengelsen som operatørene ble gitt til å utstyre luftfartøy med SSR-transponderutstyr, er en nødvendig og naturlig følge av den forsinkelsen av spesifikasjonene fra EASA som skulle ligge til grunn for operatørenes anskaffelser av utstyr.
Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.
Status
Forordning nr. 1028/2011 ble vedtatt 26. september 2014. Forut for vedtakelsen ble utkast til rettsakt behandlet i Single Sky Committee hvor Samferdselsdepartementet og Luftfartstilsynet representerer Norge.
Norsk gjennomføringsforskrift vil bli sendt på ordinær høring.
Saken vil ikke bli fremlagt for Spesialutvalget for transport.