Forordningen tar to sentrale begreper som er brukt i U-space-forordningen og skriver disse inn i artikkel 2 i forordning (EU) nr. 923/2012, som er en bestemmelse som kun inneholder definisjoner. Dette gjelder begrepene «U-space airspace» og «U-space services».

Det gjøres i tillegg en endring i bestemmelsen SERA.6005, som står i den delen av forordningen som gjelder luftromsklassifisering, og som omtaler krav til radio- og transponderpåbudssoner. Nytt element i bestemmelsen blir at det tilføyes:

• et punkt om U-space-luftrom, som sier at bemannet luftfart i U-space-luftrom hele tiden skal gjøre seg elektronisk synlig for aktuell USSP, dersom de ikke mottar flygekontrolltjenester fra den ordinære lufttrafikktjenesten.

• et krav om at luftrom fastsatt som U-space-luftrom skal fremkomme av AIP (luftfartspublikasjonen).

Merknader

Rettslige konsekvenser
Etter at forordningen nå er blitt vedtatt av kommisjonen, vil regelverket i utgangspunktet søkes tatt inn i norsk rett gjennom EØS-avtalen. Regelverket vil være basert på den nye EASA-basisforordningen (EU) 2018/1139, som per i dag ikke er tatt inn i norsk rett. Dette kan medføre forsinkelser mht å få regelverket tatt inn i EØS-avtalen. Det vil i så fall vurderes om det er nødvendig å gjennomføre forordningen direkte i norsk rett.

Den mest aktuelle forskriften for gjennomføring er forskrift 14. desember 2016 nr. 1578 om lufttrafikkregler og operative prosedyrer, som gjennomfører forordning (EU) nr. 923/2012 i norsk rett.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Kravene i forordningen pålegger enkelte plikter til operatører av bemannet luftfart som flyr i U-space-luftrom som ikke er kontrollert luftrom. De må her gjøre seg "elektronisk synlig". Hvordan dette konkret skal gjøres vil trolig bli opp til nasjonale myndigheter å beslutte, selv om det forventes at det vil komme felleseuropeiske anbefalinger ("acceptable means of compliance") for hvilken teknologisk løsning som bør brukes.

Det er uklart hvilken teknologi som forventes anbefalt brukt, men mulige løsninger er ADS-B eller en form for "remote ID" i likhet med det droneoperatørene vil ta i bruk. Valgt løsning vil trolig uansett medføre en anskaffelseskostnad for operatører innen bemannet luftfart. Denne kostnaden må de formodentlig dekke selv. Kostnaden antas imidlertid ikke å bli av betydelig omfang for den enkelte.

Sakkyndige instansers merknader
Forordningen er vurdert av Luftfartstilsynets fagseksperter sammen med U-space-forordningen. Nasjonale interessenter har også blitt konsultert gjennom nasjonale formøter til komitologikomitéen. Ingen vesentlige merknader er fremmet.

Rettsakten følger hurtigprosedyren og behandles ikke i Spesialutvalget for Transport. Luftfartstilsynet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Luftfartstilsynet er positive til det nye regelverket om U-space.

Luftfartstilsynet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Status
Forordningen ble vedtatt av kommisjonen 22. april 2021 og skal gis virkning fra 26. januar 2023, samtidig som U-space-forordningen og forordning (EU) 2021/665.