Krisehåndteringsdirektivet (BRRD): utfyllende bestemmelser om beregning av tapsabsorberings- og rekapitaliseringsbeløp
Delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/1118 av 26. mars 2021 om utfylling av direktiv 2014/59/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer metoden som krisehåndteringsmyndighetene skal anvende for å estimere kravet omhandlet i i europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU og det kombinerte bufferkravet for foretak som er gjenstand for krisehåndtering, på konsolidert grunnlag for konserner som er gjenstand for krisehåndtering, dersom konsernet som er gjenstand for krisehåndtering, ikke er omfattet av disse kravene i nevnte direktiv
Commission Delegated Regulation (EU) 2021/1118 of 26 March 2021 supplementing Directive 2014/59/EU of the European Parliament and of the Council with regard to regulatory technical standards specifying the methodology to be used by resolution authorities to estimate the requirement referred to in Article 104a of Directive 2013/36/EU of the European Parliament and of the Council and the combined buffer requirement for resolution entities at the resolution group consolidated level where the resolution group is not subject to those requirements under that Directive
Norsk forskrift kunngjort 1.8.2023
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 14.9.2021)
Sammendrag av innhold
Rettsakten er en utfyllende bestemmelse til EUs krisehåndteringsdirektiv (BRRD, Bank Recovery and Resolution Directive), som gjelder for banker, kredittforetak og visse verdipapirforetak. De utfyllende bestemmelsene har betydning for finansforetak som har intern oppkapitalisering som krisetiltak, hvor kapitalinstrumenter og gjeld nedskrives og/eller konverteres til egenkapital ("bail-in"). Krisehåndteringsdirektivet legger til rette for at finansforetak kan krisehåndteres eller avvikles uten å true den finansielle stabiliteten.
Rettsakten er en teknisk standard som angir metode som skal benyttes for å estimere pilar2-krav og kombinert bufferkrav ved fastsettelse av krav til ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL). I tilfelle hvor konsernet som skal krisehåndteres ikke avviker betydelig fra konsernet som er gjenstand for kapitalkrav, skal krisehåndteringsmyndigheten etter artikkel 1 nr. 2 benytte pilar2-krav som gjelder for morforetaket på konsolidert nivå. Betydelig er definert i den tekniske standarden som 5 prosent forskjell mellom risikovektet beregningsgrunnlag for krisehåndteringskonsernet og konsernet gjenstand for kapitalkrav. Ved betydelig avvik skal krisehåndteringsmyndigheten foreta justeringer av P2-kravet iht. artikkel 2 i den tekniske standarden.
Artikkel 3 i den tekniske standarden angir metoden som krisehåndteringsmyndighetene skal benytte for kombinert bufferkrav ved fastsettelse av MREL. For buffer for systemviktige institusjoner (O-SII) og systemrisikobuffer skal krisehåndteringsmyndighetene benytte enten bufferen som gjelder for det største foretaket i krisehåndteringskonsernet eller konsernet som er gjenstand for kapitalkrav.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Ingen. Den tekniske standarden gjelder forpliktelser for krisehåndteringsmyndighetene som ikke er nødvendig å lov- eller forskriftsregulere. Den tekniske standarden vil bli lagt til grunn av Finanstilsynet ved fastsettelse foretakenes MREL prosenter.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Den tekniske standarden har kun betydning for foretak som har fått MREL fra Finanstilsynet, og kan få betydning for MREL-prosenten. For 2020 fastsatte Finanstilsynet MREL for 14 foretak. Det er krevende å beregne konkrete konsekvenser som følger av den tekniske standarden, men de er sannsynligvis relativt begrenset.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Den tekniske standarden vil bli lagt til grunn av Finanstilsynet ved fastsettelse foretakenes MREL-prosenter.
Status
Den tekniske standarden har trådte i kraft 28. juli 2021 i EU. EØS/EFTA landene vurderer EØS-relevans og -innlemmelse.
Sammendrag av innhold
Rettsakten er en utfyllende bestemmelse til EUs krisehåndteringsdirektiv (BRRD, Bank Recovery and Resolution Directive), som gjelder for banker, kredittforetak og visse verdipapirforetak. De utfyllende bestemmelsene har betydning for finansforetak som har intern oppkapitalisering som krisetiltak, hvor kapitalinstrumenter og gjeld nedskrives og/eller konverteres til egenkapital ("bail-in"). Krisehåndteringsdirektivet legger til rette for at finansforetak kan krisehåndteres eller avvikles uten å true den finansielle stabiliteten.
Rettsakten er en teknisk standard som angir metode som skal benyttes for å estimere pilar2-krav og kombinert bufferkrav ved fastsettelse av krav til ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL). I tilfelle hvor konsernet som skal krisehåndteres ikke avviker betydelig fra konsernet som er gjenstand for kapitalkrav, skal krisehåndteringsmyndigheten etter artikkel 1 nr. 2 benytte pilar2-krav som gjelder for morforetaket på konsolidert nivå. Betydelig er definert i den tekniske standarden som 5 prosent forskjell mellom risikovektet beregningsgrunnlag for krisehåndteringskonsernet og konsernet gjenstand for kapitalkrav. Ved betydelig avvik skal krisehåndteringsmyndigheten foreta justeringer av P2-kravet iht. artikkel 2 i den tekniske standarden.
Artikkel 3 i den tekniske standarden angir metoden som krisehåndteringsmyndighetene skal benytte for kombinert bufferkrav ved fastsettelse av MREL. For buffer for systemviktige institusjoner (O-SII) og systemrisikobuffer skal krisehåndteringsmyndighetene benytte enten bufferen som gjelder for det største foretaket i krisehåndteringskonsernet eller konsernet som er gjenstand for kapitalkrav.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Ingen. Den tekniske standarden gjelder forpliktelser for krisehåndteringsmyndighetene som ikke er nødvendig å lov- eller forskriftsregulere. Den tekniske standarden vil bli lagt til grunn av Finanstilsynet ved fastsettelse foretakenes MREL prosenter.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Den tekniske standarden har kun betydning for foretak som har fått MREL fra Finanstilsynet, og kan få betydning for MREL-prosenten. For 2020 fastsatte Finanstilsynet MREL for 14 foretak. Det er krevende å beregne konkrete konsekvenser som følger av den tekniske standarden, men de er sannsynligvis relativt begrenset.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Den tekniske standarden vil bli lagt til grunn av Finanstilsynet ved fastsettelse foretakenes MREL-prosenter.
Status
Den tekniske standarden har trådte i kraft 28. juli 2021 i EU. EØS/EFTA landene vurderer EØS-relevans og -innlemmelse.